Kulturkalenderen - Første søndag i advent

Krampus (2015)

Foto: Universal Pictures

 

Julegrøss for hele familien

Det er fortsatt 24 dager igjen til jul, men kun 5 dager til den tyske juletradisjonen krampusnacht. Overlat det til tyskere å finne på en juletradisjon som er bygget rundt å få barn til å gråte, som om ikke onkel i julnissekostyme på sin fjerde akevitt var skummelt nok for en femåring. Å true med kidnapping og juling er ofte litt mer effektivt enn løftet om en flunkende ny snurrebass (1700-tallets svar på en ny ipad) for å holde snørrungene på limpinnen en hel måned. Krampus fungerer altså som en slags anti-nisse. Tradisjonelt avbildet med geiteben, hover og store, krumme horn, kan han minne litt om satan på vei hjem fra julebord i helvete.

Poenget her er uansett at under all den sukkersøte, påtatte julehyggen ulmer det alltid en følelse av at julen kanskje er litt for god til å være sann. Så det finnes, for meg, knapt en bedre høytid å sette på en god grøsser til, og Michael Doughertys Krampus (2015) er filmen jeg ønsker å anbefale.

Filmen handler om unge Max (Emjay Anthony) som feirer jul med familien. Foreldrene hans er spilt av den alltid sjarmerende Adam Scott (Parks and rec) og den evig vidunderlige Toni Collette (Hereditary MVP). De får snart besøk av besteforeldre, tanter og onkler for å feire jul sammen. Alt Max vil er å ha en fin høytid hvor alle kan slutte å krangle, og nyte høytiden sammen, men når onkelen din er våpenelskenden redneck (David Koechner, aka Todd Packer fra The Office) og alle søskenbarna i familien kun krangler, tyster på hverandre, heller vil tekste gutter, og erter Max for å tro på julenissen, må julestemningen fort vike for en rekke forviklinger og laber stemning. Dette kan kanskje minne mer om åpningen til en cheesey julekomedie enn en historie om et monster som plukker familiemedlemmer ut av huset en etter en, men det er her styrken til Krampus ligger. Filmen har bøttevis med både humor og hjerte, og budskapet er absolutt at julens ånd først og fremst er i oss, ikke i all den glorete pynten og de overdådige pakkene. Hvorfor fortelle denne historien gjennom keitete misforståelser ala Christmas vacation (1989), når du kan lære de samme leksene ved hjelp av onde pepperkakemenn og morderiske leker! Når Krampus beleirer det lille forstadshuset for å lære alle som har glemt julens ånd en liten lekse gjøres nemlig dette med en kreativ gnist som virkelig vitner om at denne demonen elsker jobben sin. Filmens egentlige stjerne er nemlig Krampus' egen, hjemmesnekra legion av julerelaterte dødsfeller, som sørger for at latterkuler og gåsehud sitter tett gjennom hele filmen.

Krampus er en tragisk oversett kult-klassiker som blander den varme julefilm sjarmen vi alle elsker fra familiefilmer med den kreative energien og humoren til filmer som Gremlins og Tremors. Resultatet er den desidert beste filmen om Krampus du kan se denne høytiden.

Jarand Fredheim - Filmofil

 

Thais indie-kiste

Alle vet at jula er tiden for noe fantastisk, tiden for noe spesielt, særegent og nydelig. Jula er selvfølgelig tiden for spill! Det er i jula du endelig kan slå deg ned og spille gjennom de uendelig mange spillene som du har savnet siden skolestart, men som du ikke har hatt tid til å spille. Så her kommer jeg med Thais indie-kiste, med et spill som er kort-ish og veldig indie! Dette er et spill som er lett å hoppe inn og ut av, men som allikevel har den unike indie-sjarmen som vi alle elsker. Spillet kan du nyte i øyeblikkene mellom sosialiseringen med familien og venner, for la oss innrømme det, å spille CIV i 10 timer i strekk uten å se en sjel er ikke sosialt akseptabelt lenger.

Risk of rain 2

Et nydelig og fartsfylt tredjeperson actionspill med roguelike-elementer som kommer til å sjarmere. I spillet kan du velge mellom ulike karakterer med ulike egenskaper, som du skal bruke for å beseire eksotiske og utenomjordiske skapninger. Disse gir deg penger som du kan bruke til å kjøpe deg gjenstander som gir deg flere egenskaper, dette gjør deg kraftigere og tillater deg å kjempe mot flere og farligere skapninger. Spillet blir vanskeligere over tid, uavhengig om du går til neste bane eller blir værende. Banene er generert på forhånd, men rekkefølgen av banene, utvalget og plasseringen av gjenstandene på banen er tilfeldig fra gang til gang. Dette gjør at rundene kan vare mellom 25 minutter til over 1 time, alt avhengig av hvor flink du er. Spillet er nå i tidlig tilgang, men kan allikevel spilles i co-op med opptil 4 spillere i samme spill!

Thai Nguyen - Nerdeprat

 

Pass på deg selv!

For meg er jul det ultimate fråtseri i alt som er komfortabelt. Det hjelper at det ofte er uutholdelig kaldt ute. Jeg er som regel ikke en person som liker å bunkre meg ned og holde alt utenfor, men i julen gjør jeg et unntak. Mitt beste tips vil være å ha på seg så lite dongeri og andre ukomfortable klesvarianter som mulig. Jo mer ull, bomull og lin desto bedre. For min del så liker jeg veldig godt fargene rød og grønn. For meg så er julefargene en del av stemningen, men her er det kun fantasi og egen smak som setter grenser. Hvis du bor uten ovn; flytt.

Mat og kalorihygge er også en stor del av julen. Klementiner og godter passer eksepsjonelt bra å småspise på mer enn du burde for å passe på å bygge opp et godt fettlager for å holde januarkulden ute. Julebakst er jo også helt himmelsk. Et litt mer genuint tips her er også å gi seg selv muligheter til å trene og spise en salat i ny og ne. For min del blir en hel måned med fråtseri litt mye og jeg ender med å føle meg litt mer som Jabba the Hut med influensa, enn jeg gjør julestemningen tatt menneskeform. En innsats i å ta vare på kroppen her og der gir også mulighet til å nyte den skandaløse kosen som kun jul kan bringe med seg. Så mitt råd koker ned til å rett og slett gjøre seg så komfortabel som mulig og kose seg glugg.

Marcus Nicolai Hall - Nesten Helg

 

Årets politiske vinner og taper

Året 2019 har som alle andre år vært preget av politiske skandaler, samt et ekstremt overraskende kommunevalg. I det norske politiske klimaet er det én som har overgått alle de andre politikerne, og noen som har gått på smell etter smell. Så hvem av de norske politikerne er folkets vinner, hvem er folkets taper, og hvordan fikk de det til?

Den politiske taperen

Kjell Ingolf Ropstad kom raskt inn i politikken, og hans politikk har skapt stor debatt i det norske samfunn. I 2018, etter den endte maktkampen innad i KRF mellom Knut Arild Hareide og Kjell Ingolf Ropstad, tok sistnevnte over som om han selv var Jesus og alle hyllet ham. Og allerede i 2019 vil de fleste si at han tråkket i salaten med hodet først da han ville nekte kvinner å bestemme over egen kropp, og kom med det velkjente sitatet: Kan man føde et, kan man føde to. Verdens mest joviale type vil jeg si.

Ikke bare har Ropstad bidratt til å begrense kvinners rettigheter, men også ut ifra de ulike debattene han har deltatt i kan man mistenke at han er en forkjemper mot et forbud for homoterapi. Selv tror jeg egentlig hans drøm er å tre rett ut av det gamle testamentet, og for å være helt ærlig skulle jeg ønske vi kunne sende ham tilbake dit også.

Den politiske vinneren

Vinneren kommer rett ut fra gården sin og går fra en tilhengerskare på 100 000 sauer, til 100 000 følgere på sosiale medier.  Det blir bare flere og flere SP-tilhengere, og det samme blir det med frierbrevene til Trygve. SP gjorde et brakvalg, til tross for å ha stemt mot kvinners rettigheter - var visst ikke så viktig det -  viktigere med sau.

Trygve & Co er uten tvil de som har jobbet mest mot visse grupper i samfunnet, som kvinner, ulver og fisefine byfolk. For i 2019 er det ingenting som gir mer stemmer enn å motivere til bunadsgerilja, og kjempe mot de som representerer Oslo-eliten. Mye tyder på at han vil bli vår neste statsminister, det vil bli spennende om det er han eller ulvene som vil bli flådd.

Erika Cummings - Lytt på Nytt

Radio Revolt Direkte

Direkte

Radio Revolt Direkte