Kunsten å fortelle kort
Onsdag gikk startskuddet for den 37. årgangen av Minimalen Kortfilmfestival, som viser kortfilmer fra hele verden over seks dager.
– Hvis man ser for seg at langfilmene man ser på kino tar for seg 20 prosent av det uttrykket film kan ha, så gjør kortfilmen alt det andre – det er fritt vilt.

Det sier Per Fikse, som er festivalsjef for den lokale filmbegivenheten. Frem til søndag vil Nova kino og Cinemateket vise det nøye kuraterte kortfilmprogrammet.
Nordiske filmer, internasjonale filmer, dansefilmer og studentfilmer vises i sammenheng med ulike konkurranser. I tillegg kan man fordype seg med fokuserte spesialprogrammer, slik som fortellinger fra Ukraina, «Den nye politiske filmen», Charles Burnett-retrospektiv og skrekkortfilmer presentert av Ramaskrik.
I noen bolker får man se hele ti filmatiske fortellinger med én billett, og over de seks festivaldagene vil om lag 250 filmer bli vist.
– Det er absolutt mange inntrykk, men litt av poenget er å kjenne på at man blir overveldet av inntrykk, sier Fikse. Gjerne start med et internasjonalt program, et av de nordiske programmene eller et danseprogram. For da får man en smak på hva som foregår akkurat nå i hele verden, legger Fikse til.
Hvorfor kort film?
Minimalen er en festival for kortfilm, altså for filmer som normalt har en spilletid på under tretti minutter. Fikse forklarer hvordan kortfilm gir mange flere muligheter enn det man normalt ser rundt seg.
– For det første er det et veldig demokratisk format. Man kan lage kortfilm uten å ha de store ressursene. For det andre så har man et så stort spillerom at du får prøvd ut hvilken som helst idé.
Fikse trekker også frem at når det gjelder kortfilm så er festivalene den største muligheten for filmskapere å få vist filmene sine.
Kinoer viser som regel ikke kortfilmer, selv om formatet kan ha egenskaper spillefilmen ikke har. Med ulike konseptuelle fokus og narrative finurligheter, mestrer en kortfilm å formidle på kort tid.
I tillegg er kortfilmen ofte formatet regissører begynner med før de får laget spillefilm. Derfor kan kortfilmfestivaler bli et kompakt møte med de filmstemmene som finnes der ute.
Som et apropos til det, så viser Minimalen tidligere verker fra norske regissører i spesialprogrammet Korte begynnelser.
Der vil man kunne se kortfilmene til blant annet regissøren av Armand, Halfdan Ullmann Tøndel, og regissøren av Elskling, Lilja Ingolfsdottir.
Et møtepunkt for filmskapere

Med filmfestivaler kommer selvfølgelig også muligheten til å møte filmskapere, for å diskutere filmer og stille spørsmål. En av de som tilbringer uka på Minimalen er filmskaperen Ida Rotli.
Hun er en av to i det lokale produksjonsselskapet Overtenning Film, og animasjonsfilmen hennes Nip It in the Bud ble vist både under åpningsforestillingen og som en del av den nordiske konkurransen.
Rotli trekker frem kortfilmkonseptet som en god måte å få øvd seg på å lage film. Samtidig mener hun den korte filmen står veldig fint for seg selv også.
– Minimalen er virkelig et godt samlingspunkt for bransjefolk, og det å vise film og få sett masse film er viktig for filmmiljøet, sier Rotli.
Men det er ett program Rotli gleder seg ekstra mye til, og det er ettminuttsfilmene. Konkurransen med å kåre den beste filmen på under ett minutt er festivalens eldste, der prisen kåres ved avstemning blant publikum.
– Det er veldig artig med så mye innhold tett pakket i ett minutt. Det er en kunst det også.
Skrevet av Emily Nerland i radioprogrammet Filmofil.