Listene er oppdaterte! - Uke 42
Hardtslående punk direkte fra UFFA i Trondheim og hovedstad, fra hendholdsvis BRÆKKÆKKEL og Slug Boys, smeltet sammen med Klossmajoer og Clairo, viser bredden av ukas liste. Nyt det i fred og ro, på joggetur, eller klokken kvart over 8 for sein til dagens første forelesning.
BRÆKKÆKKEL – «Buranblakk»
Trondheims egne BRÆKKÆKKEL har sluppet deres andre skive, Suicidahls. En slags ode til Trondheim i høygir. Den tredje låta på skiva, «Buranblakk», byr på tekster med et vittig skråblikk, sunget (skreket?) på tradisjonell hardcore-vis med hint av svartmetall-skrik inni miksen. Tekstene akkompagneres av et lydbilde som skriker punk med en heftig inspirasjon av thrashmetal, og det hele ringer i øra og suser i huet.
– Johan Kalvsjøhagen
Slug Boys – «Mother Mary»
Slug Boys lader opp til album-slipp, og det med god evne. Det norsk-svensk-britiske postpunk-bandet tar en brå vending fra den politisk ladde tematikken i «Glasnost», til en emosjonelt ladet låt i oppfølgeren «Mother Mary». Punken er tildelt en sentimental undertone, og omhandler sorgene knyttet til tapet av et av bandmedlemmenes nære familiemedlem. Den personlige tilnærmingen gir dybde til musikken, og en blir servert en ydmyk og intim lytteopplevelse fra bandet. Lengtende vokal, grungy gitar og drivende tempo er en del av oppskriften på denne sentimentale, men fortsatt hardcore punk-bangeren fra Slug Boys. Dette lover godt.
– Caja Madsen
Casiokids – «Sirkel»
Wiiii så glad jeg blir av denne låta! Etter en god pause returnerer Casiokids til musikkscenen med sitt fjerde album Tid for Hjem, noe vi alle kan sette pris på! Albumets femte låt «Sirkel», en nærmest flytende klubblåt, viser igjen at simpel musikk kan være så mangt. Synthen tar deg med på en dansefest, fylt med nostalgi og med en drivende discobeat i grunn. Verdt å høre, verdt å nyte.
– Caja Madsen
gaaren – «Better»
«Better» er den nyeste singelen til poptrioen gaaren som består av Carine Gaaren, Johan Nes og Teodor Kleive-Andersen. Det er en frisk poplåt som er både fengende og energisk, men også myk og lun på samme tid. Det trondheimsbaserte bandet har det siste året sluppet en håndfull sprudlende singler så her kan man håpe det vanker et prosjekt i nær fremtid.
– Idunn Ødegård
DØSSI – «neste stopp er for alltid»
Ingrid Døsseland tar deg med inn i blomsterverdenen hennes med denne rolige låta fra den nyeste EPen hennes. Bergensbaserte DØSSI produserer vakkert norskt, og med egen stil. Dialekta er karakteristisk DØSSI sammen med nydelig harmoni, hypnotiserende gitar, dempet slagverk og myk trompet. Dette er musikk jeg koser meg gløgg med!
– Helene Hasselknippe
Slowly Rolling Camera – «In the light of sound»
Trioen smeller til igjen! Slowly Rolling Camera har laget en rolig og vakker konfektbit. Hele seansen begynte med en rolig moog-synth som klinger vakkert og stille. Deretter utvides lydbildet med trompet og saksofon som legger seg som silkeslør over trommehinna. Sprudlende vakkert og noe som virker lovende fra en av de ledende europeiske jazzgruppene.
– Herman Østby
Leon Vynehall – «SHELLAC»
Leon Vynehall kickstarter høsten med en splitter ny klubb-banger! «SHELLAC» har et tydelig preg av Leon Vynehalls signatur-lydbilde – eksperimentelle og lekne elementer som utfolder seg i et detaljrikt stereobilde fylt med deilig ear-candy. Samtidig lener låten seg mer mot et klubbvennlig uttrykk enn mange av hans tidligere utgivelser. Låta har også et utrolig catchy vokal-hook som Vynehall selv har spilt inn.
– Vebjørn Soknes Christie
Artikkelen fortsetter under musikkvideoen!
Dream Theater – «Night Terror»
Kongane av progressiv metal er tilbake med ny singel! «Night Terror» er ein låt fylt med nostalgi for gamle Dream Theater fans, mest kanskje fordi den gamle trommeslagaren, Mike Portnoy, er tilbake i bandet og bidrar til den klassiske Dream theater-lyden. Det er ingen teikn til at gjengen frå New York skiftar stil på den neste plata, «Night Terror» opner på typisk DT-vis med ein rolig intro før det brasar inn i eit heftig, progressivt riff. Samstundes har låta ein litt «creepy» twist, noko som passar med låtnamnet og temaet i teksten. Blir spennande å sjå kva meir nytt dei bryggar når det nærmar seg ny plate!
– Mikael Alander
Klossmajor – «Rutine»
Den oslobaserte trioen Klossmajor bestående av Karoline Karlsen, Maja Sørbø og Dorothea Økland slipper singler før det kommende albumet Naturen. Denne singelen her falt i smak og hypet meg mer opp for albumslipp enn jeg skulle tro. Rutine handler om hverdagen med sitt slit og drit, og er en god høstlåt som anerkjenner den hverdagen vi alle kjenner til. Perkusjon og de gjenkjennbare harmoniseringene til Klossmajor tar deg gjennom en låt som stiller deg spørsmål du ikke ønsker å tenke på, men som du stadig tenker på likevel. Står du opp til samme tid? Rutine anbefales!
– Helene Hasselknippe
Goat – «Frisco Beaver»
Svenske, psykadeliske Goat er en aktiv liten kolibri som er stadig i hastverk. De hadde to album i fjor og har i år allerede ett album, og sikkert flere på løpende bånd. Ikke at det skader oss med å få litt dansbar, psykedelisk rock med exotica-elementer. Her er det snille gitarer, bongotrommer, en pixelert synth-solo og solid artilleri fra trommene og bassen. Takk Götheborg, for at dere lot noen ta syre!
– Herman Østby
E L U C I D – «BAD POLLEN» (feat. billy woods)
En sample av latter og syngende mann som løses opp i en abstrakt og flytende rytme, som lar vokalene skyte ut ord som laserpistoler inn i det intetsigende i ørene våre, i hverdagen om både mord, vold, galskap og alt som Woods og E L U C I D kan plassere inn i en låt på 4 minutter. Den føles lenge som et timeglass som tømmes og lar ekkoet av ordene «Crazy if you think you are crazier than us» runge ut i svulsten din.
– Herman Østby
Drive Driver Drive – «Scheduled Release»
Kan man egentlig få for mye fuzz og feedback i en låt? Dette spørsmålet stiller jeg meg selv i ny og ne, også dukker slike godbiter som Drive Driver Drive opp. «Scheduled Release» kombinerer elektroniske elementer med en post-punkete vokalstil og moser det hele ned med infernalske mengder støy og helvete. Mer av dette i monitor, takk!
– Johan Kalvsjøhagen
Fucales – «The New Way of Existing»
Sjøgressgjengen fra Bergen slutter aldri å imponere, og det gjør de så absolutt ikke i den nyeste låta. Her er det utrolig mye å kose seg med fram mot albumslipp! Altså, en utrolig fet basslinje, tekster om fremmedgjøring og en solid dose støy? Hva mer kan en jente be om? Fucales gir deg en ny måte å eksistere på, og du bør ta imot.
– Mia Mortensen
Trueandtrue – «Hollowed out, Pt.2» (feat. Bugge Wesseltoft)
Sørgmodig post-punk som ikke heller holder seg i boksen. Her har kvartetten Trueandtrue tatt med piano-talentet Bugge Wesseltoft og det hever hele uttrykket til en sørgmodig, tragisk alkoholberetning. Plutselig brytes dette ned for å ha et postpunk-lydbilde som skriker, klorer og gråter samtidig. Det er jævlig bra og norsk, så to grunner til å høre på det!
– Herman Østby
Vundabar – «Life is a movie»
Boston-gruppa lager noe som er i kategorien «gå i skinnjakke med god selvtillit». Dette er lovende dansbar rock med indie-fuzz og postpunk-flørt. Uttrykket er dunkelt og alt har en glittrende voldelighet. Prima klubbrock!
– Herman Østby
Artikkelen fortsetter under videoen.
Charli XCX – «Rewind featuring Bladee» (feat. Bladee)
Egentlig står jeg på meningen om at BRAT ikke hadde behov for en remiks-versjon, men denne med Bladee klarer jeg ikke å hate. Denne versjonen er en leken vri på originalen som står helt fint på egne bein, og samarbeidet mellom de to artistene passer som hånd i hanske.
—Johan Kalvsjøhagen
APHACA – «Klip Klap Sandaler»
Dansk indie som ikke bare er dritt heller. Landet med tusen brikker og 400 år med hevnokkupasjon av Norge gir ungdommen ro i sjela med denne type musikk. Ostinatet er prima, alt er friskt i miksingen og sukkersøtt med vokalen, den akustiske gitaren og sjarmen til disse gutta. Mange takk!
– Herman Østby
Chalk – «Tell me»
Savner du Laibach eller Depeche Mode med sitt gotiske techno-uttrykk som gir assosiasjoner til Tetsuo eller Eraserhead? Chalk er redningen din. Den irske trioen med filmskapere lager et mekanisk, kalkulert, frekt og støyete lydlandskap. Ikke dårlig fra disse karene. Det er bare å glede seg til mer jævelskap!
– Herman Østby
Artikkelen fortsetter under videoen.
Clairo – «Love Song»
Ikke lenge etter hennes tredje studioalbum er herligheten Clairo ute med en ny singel, midt i en turné, vel og merke. «Love Songs» tar oss vekk fra RnB/Soul/Jazz landskapet vi fant på Charm og henter tilbake magien av hjemmelaget pop som hun slo igjennom med. En koselig trall!
– Johan Kalvsjøhagen
Bobby Lee – «Tulsa Time»
60-tallets glemte baron. Bobby Lee lar heller ikke tiåret overdøve hans eget uttrykk. Rock ‘n’ roll som gynger i psykedelisk og grisete baconfett. Her er lyduttrykket dynket og nesten minimalistisk i den monotone bassen, syrete gitaren og slappe trommelyden. Likevel gjør det hele uttrykket enda bedre. Så da er det vel å spille på strengene til Lee og lytte med store forhåpninger!
– Herman Østby
ian – «End Up Gone»
Crank den dritten, ian slapp ny låt. «End Up Gone» følger i fotsporene av albumet Valedictorian med synth-trap stilen han nærmest har blitt et synonym for. Det er mye man kan si om låta, men det viktigste er at du skal smelle den rett i spillelista di.
– Johan Kalvsjøhagen
