Magisk fløytespilling, midwest emo og melakonsk stemning finner du på ukas liste – Uke 39
Bilde: Emma Semonia. Foto: Edvard Rokkan
I denne ukas liste finner du ny musikk som ønsker høstens kalde og våte dager velkommen. Her får du alt fra norsk trap til joik med afrikanske rytmer.
Emma Semonia – «hypnotized(out of my mind)»
«hypnotized (out of my mind)» har den typen RNB-flow som fenger deg fra starten. Bassen kombinert med vokalen får en bokstavelig talt til å bli hypnotisert. Jeg savner likevel ikke bassen i bridgen, for den står som en fin kontrast til instrumentalen i versene og refrengene. Emma Semonia får til noe ferskt i det norske musikklandskapet, og «hypnotized (out of my mind)» fortjener absolutt heder og ære. Emma Semonia er et navn jeg håper vil ta stor plass i norsk musikk fremover. Nyt låten, og nyt den vakre stemmen!
– Filippa Falster
Vilde Tuv – «Life Experience» (feat. Mira Thiruchelvam og Niilas)
Vilde Tuv er dessverre et navn som har gått meg hus forbi her i musikkverden, men heldigvis er det nå et navn jeg har blitt kjent med. Truthbomb er et album som drar i alle retninger, men spesielt trollbundet ble jeg av avslutningssporet «Life Experience». Live-elektronikk, magisk fløytespill og et lydlandskap jeg hverken forstår meg på eller får nok av. Gleder meg til hun kommer til Trondheim for å spille senere denne høsten!
– Johan Kalvsjøhaugen
MONALINN – «Go back»
Norsk-bosniske Mona-Linn Owe fikk sitt gjennombrudd på The Voice som 17-åring, der hun kom med på Yosef fra Madcon sitt lag. Siden det har hun fullført musikkstudier på UiA og skrevet debutalbum, noe denne låten gir en liten smakebit på. Hvis dette er standarden for resten av albumet er det bare å glede seg. På denne up-tempo, funky RNB/soul-låten bidrar stødige Rhodes-pianoakkorder, energisk bass samt nydelig koring til å skape en musikalsk drømmeverden man har lyst til å fortape seg i. Bare sett den på og lytt i vei!
– Martin Lindheim
Ja Noël – «Tramadol 2»
Tidligere i september slapp den unge rapperen Ja Noël låta «Tramadol 2», og den går smellhardt. Låta som er produsert av Fla$h, er som tatt rett ut av den amerikanske undergrunn-scenen, men det er gjort med en morsom norsk vri. Det er gøy å se denne typen trap-musikk bli laga i Norge, og det er klart at enhver Opium-fanboy på den norske landsbygda vil sikle over dette.
– Even Ljosland Dalaker
Synne Sørgjerd – «Aldri så vondt»
Synne Sørgjerd, som er kjent for slagordet «mindre grining, mer klining», deler en låt som medfører grining og mer grining. «Aldri så vondt» er en piano-ballade om isolasjon og synkende mental helse. Selv på sitt såreste viser Sørgjerd hennes talent for fengende og sjarmerende tekster, og med bare piano og strykere i akkompagnementet, er teksten i fullt fokus. «Aldri så vondt» er en aldri så vakker låt man kan trøstes med på de regnfulle dagene som kommer i høst.
– Daniel Bringedal
Nykter – «18tat» (feat. RXKNephew)
Hva faen? Hva i helvete? Nykter, ja som i pønk-bandet fra Uffa, har sluppet en dissonerende brøler av en låt, og med seg på gjestevokal har de selveste RXKNephew. Ja, du leste riktig, som i mannen bak en hel haug med skiver, deriblant det legendariske albumet Crack Therapy 3. Jeg gidder ikke skrive mer enn det. Alt jeg har å si er: hør på låten.
– Johan Kalvsjøhagen
Axecity – «Grusomme Mai»
Midwest emo, i Norge? Singel-aktuelle Axecity leverer en skam-vakker låt, proppet full av støy, et riff preget av math-rock og roping. «Grusomme Mai» er dedikert til, samt skrevet sammen med artistens nære venn, som tragisk gikk bort i 2023. Når man kjøper musikken gjennom Bandcamp går alt overskudd til inntekt for Norges Blindeforbund. Utrolig rørende historie, og utrolig fin låt. Lytt, lytt, lytt!
– Ingeborg de Vibe Bunæs
Probleman – «Stille søndag»
Med høsten kommer kaldere vær, farger i trærne, flanellskjorter og emo-følelsene. Probleman, Trondheims selverklærte midtnorske emo-band, låter bedre enn noen gang før på sin nyeste singel «Stille søndag». Intense følelser ligger bak de energiske gitar-riffene og skarptrommen booster energien for hvert slag. Låten inneholder et klassisk emo-crescendo mot slutten av låten som vil passe ethvert emosjonelle sammenbrudd. Uten låter som denne blir ikke høsten hel.
– Daniel Bringedal
FOB – «DEN BLÅ STEINEN» (feat. Angelo Reira, Macho, Minck, Noa, Nelly og Rane)
Vil du være med til «DEN BLÅ STEINEN»? FOB (Fuck Opp Bergen) er tilbake etter albumslippet i 2024 med sin fjerde singel så langt i år. Om du ikke skulle være kjent med «DEN BLÅ STEINEN», så er det altså Bergens sosiale midtpunkt – i form av en stor, blå steinblokk, midt på Kong Olav Vs plass i sentrum. Denne låta har alt en kan håpe på fra et bergensk rapkollektiv, viben er laidback og selvsikker med en uimotståelig beat. Rapgruppa har en solid og særegen sound, og denne låta er intet unntak. Om jeg hadde hatt bil hadde jeg spilt denne skikkelig høyt på anlegget!
– Ellinor Aarberg Wold
isbit – «Kan’ke klage»
Med låten «Kan’ke klage» opererer det Oslobaserte bandet isbit i skjæringspunktet mellom pop og jazz. Låten er groovy, rytmisk og funkete, drevet av lekne blåsere og tett rytmeseksjon. Resultatet er en lett, chill stemning som legger seg behagelig i øret. Teksten speiler tittelen – en avslappet hverdagsoptimisme som gjør at man faktisk «Kan’ke klage».
– Eirik Skjelvan Opheim
H*nning – «Vår tid er forbi»
Er vår tid virkelig forbi? Dette spørsmålet stiller den nordnorske rapperen H*nning, og resultatet er noe av det feteste jeg har hørt av norsk eksperimentell hiphop. Låta er hard, aggressiv og mer industriell enn Nyhavna, med en instrumental som umiddelbart minner om Armand Hammer. I tillegg kan H*nning virkelig kunsten å rappe, og kommenterer overbevisende på temaer som nordnorsk-, samisk- og kvensk identitet samt storpolitikk. Vi trenger mye, mye mer av dette her i Norge.
– Martin Holst Lindheim
Sara Fjeldvær – «It had to be You»
«It had to be You» er avslutningslåten på Sara Fjeldværs nye album, Love and Other Songs, og er den perfekte oppsummeringen av dette veldig intime albumet. Hele albumet, men spesielt denne låten, har en veldig nostalgisk, melankolsk og vakker stemning over seg. Den har den evnen, som for meg er så sterkt forbundet med Bob Dylan, til å vekke en følelse av savn og nostalgi. Som jeg spådde tidligere, er hele dette albumet virkelig den perfekte følgesvennen inn i høstværet! Med dette vil jeg anbefale deg å ikke høre denne låten, ikke før du har gjort deg selv den tjenesten å høre gjennom hele albumet. Hør det fra start til slutt, og jeg lover at «It had to be You» kommer til å treffe hardt!
– Emanuel Haug Grevstad
Gabba – «Smestániá»
Det er vanskelig å finne ord på hvor ufattelig kul denne låten er. Gabba kombinerer joik med afrikanske rytmer og elektrisk gitar for å bygge en himmelsk eksplosjon av musikk. Kor og blåsere hyler fra alle kanter i en massiv og vakker harmoni. Å høre denne låten føles som å bli frelst. «Smestániá» er den perfekte åpningslåten til et one of a kind album.
– Daniel Bringedal
OCEAN DAZE – «The Longing (Death)»
Norsk drømmepop å dissosiere til, nøyaktig det jeg trenger for å ønske høsten velkommen. Ocean Daze varter opp med ei ny behagelig låt med hint av Slowdive og Mazzy Star, men som samtidig videreutvikler bandets egen stil. Definitivt ei låt for seine kjøreturer eller en sein kveld med stjernekikking.
– Johan Kalvsjøhagen
Sølvtrå – «Simple Endings»
Helt siden jeg så Sølvtrå spille på Jazzmass i vinter, har jeg håpet på at de snart skulle slippe musikk. På fredag kom endelig debut-plata Sølvtrå, og den lever virkelig opp til forventningene! Den Oslo- og trondheimsbaserte trioen vever sammen jazz, vise og innslag fra klassisk musikk til et deilig lydbilde fullt av vakre harmonier. Låta «Simple Endings» er nummer to ut på plata, og er fra første sekund en fryd for øret. Gjør deg selv en tjeneste og sett deg godt til rette i sofaen for å nyte denne låta.
– Marie Anne Dam-Nielsen
I Like to Sleep – «Bed Robber» (feat. Mats Gustafsson)
Den nyeste låten til den trondheimsbaserte gruppen I Like to Sleep er ute, og for et monster av en låt! Trioen serverer, som alltid, jazzrock fra øverste hylle. Med engasjerende grooves, drømmende vibrafon-spilling og gripende lydlandskap trekker de deg inn i deres musikalske univers. Med seg på denne låten har de også fått med seg Mats Gustafsson på fløyte. Hans solo på første halvdel av låten er helt vanvittig og må høres!
– Emanuel Haug Grevstad
LOWi – «Striving Further»
Det svenske bandet LOWi serverer groovy akkompagnementet med jazz-vokalar som surfar fint oppå. Blant digg, sexy bass, breie jazz-akkordar, små pepra dryss av blås og ein gitar i grunn peikar koringa seg ut. Koringa opererer nesten som eit eige instrument. Den ligg saman med kompet, eller som eit jazza svar på hovedvokalen. Låta, og for så vidt heile det digge albumet Behind the Clover får deg til å digge med på grooven. Eg ville dratt det så langt som å seie at du får lyst til å vrikke litt på dansefoten. «Striving further» skårer høgt på diggefaktor. Låta går definitivt med på «get ready»-lista.
– Erle Aufles
Bladee & Yung Lean – «Inferno»
Det er alltid en gledens dag når internettets to favorittsvensker slipper ny låt sammen, særlig når de ser etter trøbbel. «Inferno» ble først fremført på Øyafestivalen i år under konserten deres, og har nå blitt sluppet offisielt. På rett under to sprø minutter fortsetter Bladee sin retur til «bad vibes»-musikk siden fjorårets album Cold Visions. Stamprodusent Whitearmor jobber også i høygir her, som gir Bladee og Lean en sprudlende, hyperaktiv og utenomjordisk beat å legge sine antisosiale bars på. I takt med navnet er låten flammer, og er lett å spille to, tre, fire ganger om igjen.
– Mathias Berntsen
Artikkelen fortsetter under videoen!
Agriculture – «Dan’s Love Song»
Det Los Angeles-baserte black metal-bandet Agriculture bryter alle forventninger med sin tredje singel «Dan’s Love Song». I denne låten avtar bandet fullstendig fra black metal og vandrer langt inn i en verden av shoegaze og drone. Låten er fullstendig drevet av brølende, hylende og gråtende gitarteksturer. Det er ingen trommer, men heller en pulserende rytme man knapt kan høre i støyen. Låten viser bandet fra sin såreste, mest emosjonelle side. Den myke vokalen lister seg frem gjennom støyen med klarhet og sjel. Akkordene skifter ikke som om det er musikk, men som krasjende bølger og vind. Bandet får virkelig vist sin kunstneriske og emosjonelle dybde i denne låten.
– Daniel Bringedal
