Mer enn en manndomsprøve?
Foto: Petit Film, Rouge International, FraKas Prods., Ezekiel Film Production, Wild Bunch, Canal+ / United International Pictures
Den fransk-belgiske filmen ble kjent etter sine første visninger i Göteborg, hvor rundt 30 seere måtte forlate salen for å ta en pause fra all brutaliteten. Noen seere meldte at de kastet opp, mens noen angivelig svimte av. Dette gir kanskje et inntrykk av at Raw er en sjokk-film, skapt kun for å gjøre publikum ukomfortabel, men dette er absolutt ikke et stempel filmen fortjener. Det skal sies at jeg trodde jeg hadde relativt sterk mage, og at filmens brutalitet overrasket meg, men det var på langt nær dette alene som gjorde filmen bra. Filmen er mye mer enn en eller annen manndomsprøve, som Saw-filmene var på ungdomsskolen, den er ulik noen film jeg har sett før. Jeg har aldri følt meg så utilpass av en film, samtidig som den forteller en så god historie. Filmen forteller om livet til vegetarianeren Justine som begynner sitt første år på veterinærhøyskole. Ved et innvielsesrituale til studiet, blir hun tvunget til å spise en rå kaninnyre, og dette skal vise seg å starte en kjedereaksjon som mildt sagt får henne til å legge vegetarianer-livet bak seg. Jeg vil ikke røpe for mye, for det er blant annet Justines jakt på ruset hun får av å spise kjøtt som gjør filmen så bra.
Så nei, til deg som sitter der ute med et inntrykk av at dette er en film skapt kun for å gjøre deg kvalm, jeg kan forsikre deg om at Raw har langt mer å by på. Jeg må innrømme at ryktene om oppkast og bevisstløshet blant publikum fattet interessen min, og var sannsynligvis en faktor som fikk meg til å se filmen, men jeg satt igjen med så mye mer. Filmen forteller en historie om en jente som forgjeves forsøker å passe inn i en verden av i overkant kult-lignende innvielsesritualer, ville rave-fester, og en sosial sfære hun ikke føler tilhørighet til, og i prosessen oppdager en totalt ukjent side ved seg selv.
Filmen har et fantastisk soundtrack som minnet meg om en krysning av Stranger Things, Amelié og kanskje en smule Inglorious Basterds. Musikken, som i seg selv er grøssfremkallende, men som i kombinasjon med noen av filmens mest forstyrrende scener, gir deg en utrolig ubehagelig følelse. Musikkens til tider bråkete effekt bygger opp under de forstyrrende bildene på en helt fantastisk måte, og gjør filmen til en opplevelse jeg føler man absolutt burde nyte på kino.
Jeg opplevde at filmen var skapt av noen som virkelig forstår hvordan de skal bruke temaer som kannibalisme til noe mer enn bare å gjøre deg kvalm. Filmen lar deg aldri helt slippe skuldrene ned, ikke fordi du er redd for en eller annen teit jump-scare, men fordi du føler usikkerheten og frykten til Justine på kroppen. Raw er en film som rett og slett gjør deg kvalm, samtidig som den forteller en god historie, og er skapt av folk som utvilsomt vet hva de driver med, med fantastisk filming og bruk av musikk. Hvis dette høres ut som noe for deg, kan jeg ikke anbefale deg nok å se denne filmen. Jeg ble virkelig tatt på senga av Raw, og jeg er sikker på at du blir det, også. En film jeg opplevde akkurat som tittelen antyder, rå.
