Mitt liv som hund: Man må sammenligne…
En leken og rørende skildring av det å være 12 år. Med sterk formidling fra Paal Herman Ims kombineres barnlig humor og kroppslig energi med alvorlige undertoner om død, savn og sårbarhet
Reidar Jönssons bok Mitt liv som hund blir nå til en monologforestilling på Studioscenen ved Trøndelag teater. Forestillingen fanger essensen av det å være en 12 år gammel gutt, gjennom nysgjerrighet, uvitenhet og små, presise detaljer i kroppsspråk og ansiktsmimikk. Et godt eksempel er når Ingemar skal klatre ned fra køyesengen. I kjent barnlig ånd velger han ikke stigen, men den mest spennende ruten over kanten på motsatt side av sengen. Han strekker seg så lang han er, og med tåspissen famler han etter fotfeste. For alle oss som har manøvrert oss i en køyeseng, vet vi at den er som en klatrevegg full av alternative ruter å bryne seg på.
Samtidig ligger det et alvor under overflaten. Tankene til Ingemar, spilt av Paal Herman Ims, om hunden Laika gjør sterkt inntrykk. Laika ble, som kjent, sendt alene ut i verdensrommet, og gjennom hele stykket fungerer hun som en målestokk Ingemar bruker for å måle sin egen smerte: «Det kunne vært verre … Man må sammenligne.»
Foto: Trøndelag teater
Scenografien er intet mindre enn fantastisk. Trøndelag teater leverer, som sedvanlig, en leken og kreativ scene som fører fantasien både innenfor husets fire vegger og helt ut i verdensrommet.
Formidlingsevnen er ulastelig. Paal Herman Ims leverer en imponerende skuespillerprestasjon og holder et høyt energinivå gjennom stykkets 1 time og 40 minutter. Scenerommet brukes flittig, og med vilterheten til en 12-åring er avstanden mellom idrett og teaterkunst tidvis forbausende liten.
For noen kan det kanskje oppleves småkleint å se en voksen mann løpe rundt i truse og skrike som et barn over så lang tid, men nettopp det sier noe om styrken i prestasjonen. Det krever mot, presisjon og full tilstedeværelse.
Mitt liv som hund leverer humor av ypperste klasse, samtidig som den rommer tung tematikk som død og selvbebreidelse. Formidlet gjennom et barns perspektiv blir publikum minnet om hvor sårbare barn er, og samtidig hvor spennende verden kan være når man møter den med uvitenhet og nysgjerrighet.
Mathias Fagerhaug
Lars Joakim Mangersnes
-Nesten Helg
