Musikkjournalistikk, sampling og filmmusikk: Et knippe av Trondheim Callings konferanseprogram

Trondheim Calling er ikke bare en festival med konserter, det holdes også debatter og foredrag om alt som rører seg i musikkbransjen. Musikkredaksjonen har vært på noen av disse, holdt på både Clarion Hotell og Rockheim.

Hvordan kommunisere og markedsføre ditt arrangement

Fredag starter Trondheim Callings konferanseprogram med et foredrag om markedsføring av arrangementer, spesifikt for festivaler og helårsscener. Pia Biermann og Frida Rishaug kommer fra markedsførings-bransjen med mye erfaring med å samarbeide med festivaler, blant annet Trondheim Calling selv. Et av temaene i foredraget deres var hvordan man har god kommunikasjon med alle involverte et arrangement eller festival, og spesielt hvordan man har god kontakt med publikum. Hvordan jobbe målretta for å nå ut til mottakere, om det er et spesifikt publikum eller om man vil treffe bredere, var et hovedfokus. 

Sosiale medier og merch ble det også snakket mye om, og det var her noen muligens fikk litt andre råd enn man er vant til. Biermann og Rishaug anbefalte ikke å strebe etter voldsom mye aktivitet på sosiale medier «bare fordi», men at man skal prioritere innlegg som er tro til arrangementet. Å slenge seg på trender kan være effektivt om det resonnerer med for eksempel typen festival, men er ikke et must. Jevn aktivitet og planlegging av innlegg ble likevel sterkt rådet. Konferansen ble avsluttet med spørsmål fra salen, der flere lurte på om det finnes alternativer til de største sosiale mediene, spesielt  Meta. Svarene konkluderte med at det fortsatt er mest effektivt å følge de største plattformene, fordi det er viktigst å være synlig for flest brukere.

Dette var en god konferanse, som også var lett å følge med på. I motsetning til andre foredrag om markedsføring jeg har vært på tidligere, ble kreativitet i typen innhold og merch løftet fram som en styrke. Viktigst er det å prioritere jevnhet og planlegging, og fokusere på å nå mottakere der de er. Mest nyttig var det kanskje ikke for enkeltpersoner og artister, med for festivalarrangører og eiere av konsertscener.

– Sara Visel

 

Jeg klart(er)te det! 

Sampling er et omstridt tema av flere grunner. Det er utvilsomt en grunnstein i hiphop-sjangeren, en sjanger som i løpet av det siste tiåret til tider har vært den dominerende sjangeren på verdensbasis. Sampling i hiphop bygger på en sterk referansekultur, og er et av de tydeligste moderne eksemplene på hvordan musikk har utviklet seg historisk, gjennom etterligning og appropriasjon, før vi fikk teknologi for å transkribere, og etter hvert spille inn musikk. I dagens musikkbransje er rettigheter viktig, noe som problematiserer sampling, både etisk og kommersielt. 

Derfor er det veldig interessant at Trondheim Calling har løftet frem denne problematikken på sitt konferanseprogram. Ole-Birger Neergård, aka. Ol’Burger Beats, en av Norges fremste sample-flippere deltok på torsdag i en diskusjon rundt klarering av samples, sammen med sin forlegger Erik Jansen fra Jansen. I høst slapp Ol’Burger Beats albumet Welcome 2 Norway, en hyllest både til J Dilla (Welcome 2 Detroit) og til norsk musikk, for på albumet har artisten samplet utelukkende norsk musikk. Vanligvis er det en kunst å holde skjult hva man sampler, men med slike rammer for prosjektet er det både vanskelig og begrensende. Neergård og Jansen bega seg derfor ut på et årelangt oppdrag med å klarere samtlige samples brukt på albumet, selv om de begge var lite kjent med prosessen. Noen artister/plateselskap var positive til prosjektet, mens andre svarte «Nei! Dette er ikke musikk». Likevel kom de i mål med albumet, og har vist at det er mulig å gi ut klarert sample-basert hiphop, også som relativt selvstendige norske musikere. Når Ole-Birger blir spurt om hvorvidt arbeidet var verdt det, virker han positiv, men avveiende. På en side er det kjekt for musikkentusiasten Ole-Birger å ha fått det til, som gir ham frihet til å dele musikken med andre slik han ønsker. Han kommer jo fra denne referansekulturen, der det går sport i å kjenne samples, og det å høre etter hvordan andre har flippet noe er mye av gleden. På en annen side er det dyrt og omfattende arbeid, og det er oftere plateselskap enn artister som får betalt for samplingen. 

Det er noe forvrengt med hvor utilgjengelig sampling skal gjøres som kunstform, med tanke på hvor tett den ligger til naturlig, menneskelig musikalsk utvikling og tradisjon. Men Ol’Burger Beats og Jansen Records har vist at det er mulig, så Welcome 2 Norway er et album selv de argeste sample-motstandere kan høre på med god samvittighet! 

– Martin Blom

Lytt til Welcome 2 Norway via lenken (artikkelen fortsetter under):

 

Komponist og lyddesigner, et musikalsk samspill

Fredag ble det holdt en panelsamtale om musikk til film, mellom komponist Anna Berg og lyddesigner Gisle Tveito og ledet av musiker og filmkomponist Kristoffer Lo. Berg og Tveito har nylig jobbet sammen med filmen Drømmer av Dag Johan Haugerud, som ble utgangspunktet for samtalen. Berg har komponert musikken til Drømmer og startet med å fortelle om vesentlige forskjeller mellom å komponere til klassiske ensembler, slik hun gjør til vanlig, og å komponere til film. Til vanlig har en komponist kontroll og eierskap over sin egne kunstneriske idé, mens i film må man gi fra seg mye kontroll og være samarbeidsvillig. Berg understreker at tidligere kjennskap til regissør Haugeruds filmer og virke gjorde det tryggere å stole på at endringene som ble gjort var det filmen trengte. 

Over på lyddesignsiden, har Tveito over 30 års erfaring med lyd til film. Der komponisten har en kreativ tilnærming til filmen og musikken, har en lyddesigner en mer rasjonell og analytisk vinkling. Tveito har drevet med musikk selv i ung alder. Dette mente han var en fordel for å forstå musikalske valg som komponisten tar, som regissører kanskje ikke alltid forstår. Dialog mellom alle i lydteamet til en film og hyppige leveringer av utkast til musikken ble nevnt som viktig for å kunne jobbe bedre i klippeprosessen.

Det ble også vist en scene fra Drømmer og ulike utkast til musikk for scenen. Etter at en filmkomponist har levert ferdig opptak av musikken, har lyddesigner og regissør mulighet til å klippe og lime sammen lydsporet på nye måter for å tilpasse handlingen på skjermen. Til scenen som ble vist, som bestod av mange klipp, forklarte Berg at hun nærmest ikke kjente igjen musikken første gang hun hørte den. Hun forteller at hvis man skal lage musikk til film, må man være forberedt på slike hendelser, fordi en film er et samarbeidsprosjekt der valg til syvende og sist blir tatt av regissøren. 

At Trondheim Calling inkluderer filmmusikk som tema i en festival som ellers handler om live rytmisk musikk, er veldig spennende. Dette var en god og lærerik konferanse som jeg tror var til god nytte for film- og musikkinteresserte, men særlig for de som ønsker å jobbe med filmmusikk i framtiden. Akkurat dette kan godt være aktuelt for flere Callings deltakere.

– Sara Visel

Kulturell kollaps i den fjerde statsmakt?

På fredag arrangerte Calling også en debatt med et litt perifært tema – nemlig manglende mediedekking av kulturarrangement i Norge, med fokus på musikk. Panelet besto av journalist Egon Holstad fra avisa iTromsø, bookingagent i Polar artist Vibeke Hay Wold, gründer og representant for festivalbransjen Bård Flikke og reportasjeleder for Adresseavisas kulturavdeling Børge Sved. Holstad nevnte at en grunn til lite dekking av for eksempel festivaler i aviser, er at de i større grad nå enn før blir markedsført på sosiale medier istedenfor i aviser, og derfor får ikke mediehus dette med seg. Sved svarer at Adresseavisa prioriterer å dekke de største arrangementene, men med bare fem ansatte kulturjournalister, har de sjelden kapasitet til å dekke for eksempel mer lokale arrangementer. Lokale singelslipp og album blir til en viss grad prioritert da.

Her må jeg bare skyte inn; Betyr dette at Radio Revolts og Under Duskens musikkredaksjon har bredere dekking av musikklivet i Trondheim enn Adresseavisa?

Flere faktorer som kan påvirke nedgang i mediedekking, er nedprioritering fra selve statskanalen, NRK. Med 7,5 milliarder kroner til kultur i året, ifølge Holstad, blir ingen brukt til ren musikkjournalistikk på TV, bare radio. Intervjuer med artister fokuserer mer på deres personlige liv enn på musikken, og dette påvirker andre mediehus, publikum og artister selv. Både bookingagent Wold og Holstad nevner at presseskriv de får fra artister blir lengre og lengre, og beskriver lite musikken deres, men mer «hvor de var da de skrev musikken, og det var gjerne et mørkt sted». De anbefaler artister å være mer konsise og gå rett på sak i presseskriv isteden.

Wold beskriver også at i Tyskland er dekking av kulturarrangement sterkt prioritert av mediene, og lesere viser sterk interesse for dette. Her har Norge noe å lære, altså.

Dette ble mer en diskusjon enn en debatt, men temaet er viktig og høyst relevant for både musikkjournalister, artister og kulturinteresserte. Uten kritikk av kunst og kultur kan ikke publikum velge hva de selv vil oppleve, for ikke å snakke om at lokale kunstnere trenger både oppmerksomheten og tilbakemeldingen de fortjener.

– Sara Visel