Musikkredaksjonen har smeltet sammen en liste fylt av tog, fele og elektronika – Uke 43
TeleGram. Foto: Eirik Havnes
Denne ukens liste er en samling av nostalgisk house, pønkere med spinvill energi og smårar psykedelisk rock.
TeleGram – «Journey»
Folkpop-bandet TeleGrams nye låt «Journey» er eit tilbakeblikk på eit liv levd som skal levast vidare. Kor skal ein og kor kom ein i frå? Med ein skarp og poetisk tekst tek TeleGram for seg desse spørsmåla. Med gitar, cello, mandolin og banjo skapar dei eit dynamisk ljodbilde rikt på herlige strengleige klangar. Gruppa beskriver musikken sin som folk-inspirert kammerpop, noko som beskriver musikken veldig godt. Låta kan til tider minne om Nick Drake med dei kreative akkordvalga og tekstlege vokalfraseringa, og det er inga vond samanlikning! Dette er ein sterk låt om eit sterkt tema med sterke musikarar.
– Edvard Andersen
Oak Ay – «Dirt Flux»
Elektronikaprosjektet Oak Ay fra Trondheim slapp tidligere i år EP-en SMALLHAUL under plateselskapet Beatservice Records. Nå er oppfølgeren rett rundt svingen! «Dirt Flux» er den første singelen på SMALLHAUL II, EP-en som slippes 14. november. Oak Ay leverer en mørk triphop-låt med skitne trommer som nesten kan minne litt om Burial. Låten avslutter med en helt sinnssyk romklang som plutselig smelter sammen i noe som høres ut som om en stjerne skulle implodert. Kult lyddesign, må høres, kan ikke beskrives. For dere som liker Röyksopp, Four Tet, Bonobo, Tycho og Burial er Oak Ay virkelig noe å sjekke ut.
– André Virani
Ingrid Saga – «Scandinavian Nights»
Berklee-utdanna Ingrid Saga lengtar tilbake til norske sommarnetter i den nyslupne singelen «Scandinavian Nights». Saga syng deg inn i eit fløyelsmjukt ljodbilde med smakfulle bakgrunnsvokalar og luftige gitarakkordar. Sjølv om låta er skriven innanfor ein folkete singer/songwriter-stil kan ein også merke hennar jazzbakgrunn, spesielt i sin scat-inspirerte solo i outroen, noko som gjer låta litt ekstra krydder på toppen. Denne låta fangar lengsel og nostalgi i ei flaske for så å la det renne over lyttaren. Om du kjenner at du også lengtar etter sommartida no som kulda sett inn vil eg anbefale å ta på deg høyretelefonane og høyre på «Scandinavian Nights».
– Edvard Andersen
Astrid SS – «The Strike Is Over»
Herleg, sint, metronom-laus pønk. Elsk! Astrid SS, som for øvrig er eit av dei beste bandnamna eg har høyrd, slapp den 17. oktober plata If This Isn’t Nice, What Is?, og blant låtene er «The Strike Is Over». Låta er full av energi frå start til slutt, og ein høyrer at bandet er forbanna. Lead-gitar-temaet vi får høyre i blant er harmonisk skjerande, og bassen held stødig grunnlag medan gitaren utforskar eit landskap av tempo og harmoni. Vokalane er råe, og fulle av menneskelegheit og bannskap, noko som eg må gje gruppa pluss for. Dette er tøff pønk, og det er tydeleg at Astrid SS jobbar for å tøyre grensene og provosere. Stå på!
– Sondre Svorkås
Charlotte Audestad – «En sang om tog»
Folkartisten Charlotte Audestad fra Hitra i Trøndelag har laget en koselig høstlåt om å ta toget. Det er en enkel, men passende tematikk for denne årstiden og blir fint komplementert av instrumentalen. Lengtende steel guitar, varmt gitarspill og vakre harmonier får i hvert fall meg i den rette høststemningen. I tillegg synger Charlotte på dialekt, og det kler låten perfekt. Denne kommer nok til å gå noen runder, nå som været i Trondheim gjør at jeg får mest lyst til å bare sitte inne med en varm kopp kaffe og se ut av vinduet.
– Martin Holst Lindheim
Fig Tape – «Take Me To the Altar»
Fredag 10. oktober slapp Fig Tape EP-en Take Me To The Altar, og det første man blir møtt med er låten med samme navn. Artisten har greid å etablere seg som en kjent karakter innenfor indie- og house miljøet i Norge, og det virker ikke som han har tenkt til å gi slipp på det med det første. Låten har en rask trommerytme, men alt annet i lydbildet er mer rolig og flytende. Dette er absolutt en låt for mørke kvelder hvor man sitter og tenker over livet. Kanskje savner du noen? Jeg gleder meg i hvert fall veldig til han kommer med album den 24. oktober.
– Andrea Fagermoen
Ævestaden – «Jag vill ut och du vill ner i jorden»
Ævestaden har kommet med ny EP og med «Jag vill ut och du vill ner i jorden» slapp de den siste brikken i puslespillet. Den svensk-norske trioen, med tre album og to EP-er under beltet, smelter sammen tradisjonelle instrumenter som lyre, kantele, munnharpe og fele med elektronikk. Den nye låten viderefører dette originale lydbildet og holder energinivået lavt gjennom hele sangen, noe som var overraskende behagelig. En kollasj av rolige, men bestemte strenginstrumenter følger med oss gjennom hele låten, og den har et dystert, men vakkert høstlig preg over seg. Denne kunne jeg blæstet i begravelsen min, for å si det sånn.
– Eirik Opheim
Marcello (NO) – «Feel Better»
Marcello (NO) debuterer sterkt med sin første EP med nostalgisk deep house rett ut av 2000-tallet. Musikken har utviklet seg mye siden den gang, men det er noe skikkelig forfriskende med å ta et steg tilbake og lytte på denne låten. Marcello er en oslobasert DJ fra Trondheim som er kjent for å spille en blanding av moderne- og nostalgisk house, og henter inspirasjon fra blant annet defected house. Han er også en del av Subkultur Collective, et DJ-kollektiv som er med på å holde liv i house-scenen i Oslo-området. På «Feel Better» har han fått visjonen sin til live gjennom trondheimsprodusenten August Sundseth. Det er en god miks av groovy trommer og dub-akkorder.
– Atle Nordli
Skyggesiden – «Rotteliv»
Trondheims pønkere Skyggesiden leverer en rå og intens debut-EP. Med klassisk hardcore riff og d-beat viser bandet sin spinnville energi. Låten «Rotteliv» åpner med en fet bass-tone og et gitarriff som minner om Dead Kennedys. Når bandet er skikkelig i gang blir lydbildet slukt av power-chords og blemmende trommer, men inntrykket som ligger best igjen etter låten er det imponerende bass-spillet. Hele EP-en er grov, gromsete og fantastisk produsert.
– Daniel Bringedal
Future Nostalgia – «Draumer»
Mer norsk drømmerock! Future Nostalgia lader opp til ny skive, og med deres andre singel var fallhøyden stor med tanke på kvaliteten på den forrige singelen «Biltur». Det bryr bandet seg fint lite om og produserer en låt som er minst like tøff. «Draumer» er en noe utypisk låt fra bandet i det den lener seg mer mot struktur og oppbygging fra samtidens poprock, men holder seg likevel i det atmosfæriske og deilige sporet man kjenner igjen fra bandets tidligere utgivelser. Jeg gleder meg til albumet i november og håper noen bookere i Trondheim får ut fingeren og lar meg dra på konsert!
– Johan Kalvsjøhagen
Gunerius – «Kunstig Intelligens»
Gunerius & Verdensveven har – nei vent, ikke Gunerius & Verdensveven lenger, nå er det kun Gunerius! Hvor skillet mellom de to prosjektene går er jeg ikke helt sikker på, men musikken holder i hvert fall kvalitetsnivået man har lært seg å kjenne. Groovy og smårar psykedelisk rock med lyrikk som omhandler den dystopiske fremtiden vi går i vente, hvor alle må drikke motorolje-IPA og spise mutter-og-bolt-pizza i det vi erstattes av kunstig intelligens. I det minste får vi god musikk ut av denne dystopiske fremtiden, et slags pokémonplaster på det åpne kjøttsåret.
– Johan Kalvsjøhagen
I Like to Sleep – «Swamp» (feat. Mats Gustavsson)
Dette er grovt, seigt og deilig. Litt sånn ser jeg for meg at det er å kjempe meg gjennom en sump. I Like to Sleep er ute med 10-årsjubileums-albumet deres, Spectral Vibes, og leverer som alltid groovy jazzrock fra øverste hylle! Med en uforutsigbar sumptur tar «Swamp» deg gjennom en lydreise fra seige deilige riff, til herlig kontrollert kaos, før vi til slutt lander i den hvilende sumpen igjen.
– Emanuel Haug Grevstad
Døden 505 – «FINDMEINTHEWAKING» (feat. trueandtrue)
Døden 505, sammen med trueandtrue, gir oss en tøff og engstelig ny låt. «FINDMEINTHEWAKING» er intens og pønkete med preg av post-hardcore. Låten leverer med knasende bass-tone, støyete gitar og et storslått og dramatisk refreng. Det krypende bassriffet som blir introdusert halvveis inn i låten er gripende og det samme gjelder når vokalisten skriker låttittelen på full hals mot slutten av låten. Det gjør seg med hardcore fra hovedstaden.
– Daniel Bringedal
Isbit – «Som det var»
«Som det var» begynner søtt, smått og trøstende som et stryk over et kinn. Melodiene gir en nostalgi til noe man ikke helt vet hva er, og stemmen er delikat og betryggende. Utover låten begynner dens atmosfære å bygge seg til et større og større bilde. Mot slutten transformeres låten fra følelsen av å sveve til følelsen av å fly. Isbit er en god og varm genser på en rolig og kald morgen.
– Daniel Bringedal
Amalie Holt Kleive – «Åpne øynene»
Svevende og eksperimentell elektronika, Amalie Holt Kleive har gitt ut ny singel! Dette er første smakebit fra hennes kommende album, og ut fra denne låten å bedømme ser det ut til å bli en svært ambisiøs utgivelse. Igjen har hun samarbeidet med produsent Vetle Junker, som både ivaretar og videreutvikler hennes karakteristiske lydbilde. De beroligende vindspillene og Amalies kraftige, sakrale stemme er en effektiv kontrast til de drivende trommene og den dunkende synt-bassen. Det hele kulminerer i en utrolig fet breakdown på slutten, der stemmen til Amalie får en vocoder-drakt.
– Martin Holst Lindheim
X CLUB. – «We Need To Do Something About That Horse»
Etter mange måneders venting er den endelig her! «We Need To Do Something About That Horse» har vært en lenge ettertraktet låt blant X CLUB.-fans, helt siden vi først hørte den under deres ikoniske Boiler Room-sett i februar. Låten er et overraskende, men forfriskende avvik fra duoens klassiske hardgroove-sound. Dette er en beinhard dubstep-låt som fungerer perfekt til å bryte opp et 4x4 DJ-sett. Anbefaler alle DJs å smette inn denne tracken på USB-en sin før den blir spilt ihjel.
– Vebjørn Christie
Magdalena Bay – «Human Happens»
Det er alltid en gledens dag for de mest performative mannfolka du veit om i det Magdalena Bay gir ut musikk. Skribenten her er en av dem og ønsker å uttrykke sin glede over den nye utgivelsen «Human Happens / Paint Me A Picture» som er så utrolig mye bedre enn de to forrige singlene som dessverre var nokså skuffende. «Human Happens» kunne fint vært en B-side på deres eksepsjonelle pop-album Imaginal Disk. Produksjonen er feit og deilig, og lydbildet er behagelig samtidig som det lugger. Stemmen til Mica Tennenbaum er som vanlig helt perfekt for musikken.
– Johan Kalvsjøhagen
