Ny musikk på listene – Årets første liste
Musikkredaksjonen er tilbake med den første listen i 2024, og ut i fra utvalget her melder vi at 2024 blir et helt rått musikkår. Hør for eksempel Anakin Justins nye banger, Alea, Nødutgang og mye annet gøy!
Anakin Justin – «Lately»
Anakin Justin har blitt en av Trondheims største stjerneskudd. Den unge rapperen har snart spilt alle de tre store bransjefestivalene med By:larm, Vill Vill Vest og Trondheim Calling, og er helt klart en du burde følge med på fremover. «Lately» er andre singel på rad produsert av Timmy Aka. Den har som høsten singel «som før» et eksperimentelt lydbilde med tydelig elektronisk preg. Låten er både fengende og full av detaljer som krever oppmerksomhet, og er rett og slett umulig å ikke få på hjernen.
– Martin J. S. Blom
Nødutgang – «Sjalu»
Ut av Stavanger kommer Nødutgang med sin aller første singel “Sjalu”, som lover en god fremtid for det Rogalandske indie-bandet. Låta bringer svevende gitarer i rolige partier, og en stemning av rocka tenåringsangst i refrenget. Sårbar og dansbar indie!
– Håkon Vesterås
Sunset queen – «Vampire night»
Det Trondheimsbaserte bandet Sunset Queen sin første utgivelse «Vampire Night», er et godt jærtegn for de der ute som lever i håpet på at utgivelsesåret 2024 skal bli fylt med både rock og roll! Låta starter med et rolig, psykedelisk, og kanskje litt mystisk parti, med en myk og noe jazz-preget vokal. Etter dette øker tempoet og låta bygger seg opp til en heftig hardrock-låt ala. Led Zeppelin, men med et lite ørken-prog preg. Tøft, kult og heftig!
– Sondre Østgård
Pen Gutt - «Alle redde hunder biter»
Albumet «Dit vinden blåser» har endret den generelle oppfatningen av Pen gutt, og slippes 4 år etter forrige album. Med et endra image med en tydelig hunger etter å markere seg på nytt i musikknorge, leverer han et album som fremstår mer modent. «Alle redde hunder biter» er min favoritt fra albumet. Låta har et svært fengende refreng som både mikser både rock, pop og hiphop, og fortjener all hyllest mulig.
– August Alver Solli
Waste a saint – «Schizofriendia»
Det trondheimsbaserte melodic-psych/stoner rock-bandet Waste a Saint er med deres nyeste låt «Schizofriendia« ute etter å bevise at de holder seg i samme knallharde spor som på deres tidligere album Hypercarnivore. Dette lykkes de med, for «Schizofriendia« serverer deg alt du kan ønske deg i en låt fra sjangeren. Elegante og følsomme vokalmelodier, knallharde og fuzza ut stonerriff samt et lydbilde som føles gjenkjennbart, men likevel veldig friskt er kun noe av det låta har å by på.
– Johan Kalvsjøhagen
Chloe Parker – ‘’You’ll be back (on christmas day)»
Chloe Parker er fra Gol og går for tiden på LIPA, ofte omtalt som «McCartney-skolen« på grunn av Beatles-legendens sterke bånd til stedet. 25. desember i fjor slapp hun «You’ll Be Back (On Christmas Day)«, en låt hun skrev etter tapet av bestemoren. Datoen er betydningsfull siden det var fødselsdagen til bestemoren, og ifølge Parker selv handler låta om den siste tiden de delte sammen. Musikalsk låter det mykt og passe analogt, med duvende pianoakkorder og Chloe Parkers vokal i fokus. Man kan også spore referanser til artister som Elliott Smith og Radiohead i lydbildet. En nydelig formidling og en utstrakt hånd til de som har mistet noen de er glad i.
– Martin Holst Lindheim
Highasakite – «ok jeg lover»
Ingrid Helene Håvik sin hyllest til Ramon fra Hver gang vi møtes har kledd superhiten i en ny, enda mer storslått drakt. Spesielt for denne versjonen har Håvik oversatt teksten til ålesunds-dialekt, et spennende grep som virkelig får fram det personlige budskapet. Resultatet er episk popmagi som fungerer på alle fronter. Stemmen til Håvik flyr høyt som en drage på refrenget. Likevel har hun stålkontroll og glipper sjeldent. Det hjelper også at hun har et stjernespekket lag av musikere i ryggen, som sprøyter inn masse atmosfære og klang i lydbildet. Da blir det lekende lett å synge av full hals når refrenget først treffer med full styrke.
– Martin Holst Lindheim
Sūn Byrd – «Half the Truth»
Bandet tidligere kjent som Dark Roast har funnet ut at de foretrekker lysbrent kaffe, og endret navn til Sūn Byrd. Musikken lar seg riktignok fortsatt nyte med en kaffekopp i hånda. Låta «Half the Truth» er en varm og klangfull soullåt, med nikk til artister som Curtis Mayfield og Donny Hathaway. Som klassikerne er låta dynamisk, men har samtidig et friskere, mer moderne lydbilde. Stjernelaget av oslobaserte musikere geleider lytteren gjennom myke akkorder og energiske markeringer, like behagelig som det er engasjerende. I april står album for tur, og valget av vårens lydspor med ett litt enklere.
– Simon Torsvik Thingnes
Alea – «Underwater»
Det lokale bandet Alea slapp i desember sin første EP iacta est, og låta «Underwater» er en av fire fengende og særegne låter som lover en god debut for bandet. Etter en rolig start med piano og vokal som setter en tydelig stemning for låta, vokser musikken med gradvis økende spenning og intensitet. Alea mestrer å lage engasjerende forløp og oppbygninger ut av tilsynelatende simple og repeterende elementer, uten at det blir flatt. Orntli solid pop-rock du kan kose deg med her altså.
– Sara Sørbye Visel
Adam Baldych & Leszek Mozdzer – «Moon»
Jazzfiolinist Adam Baldych og pianist Leszek Mozdzer fra Polen har dannet duett og slapp låta «Moon» som tredje singel fra deres kommende album Passacaglia. Låta rekker på under tre og et halvt minutt å ta deg med på en reise gjennom et utforskende klang- og rytme-landskap. Duoen viser en særegen bruk av instrumentene, både hver for seg og sammen. Og så er det artig at de har laget en inspo musikkvideo inni lysbokser.
– Sara Sørbye Visel
Naomie Klaus – «I Gonna Be 40»
Det er lite offentlig informasjon å finne om Naomie Klaus annet enn at hun er fra Marseille og bosatt i Brussel. Den franske artisten slapp i december sin andre plate Youth looks so good on you. En times lang trip-hop plate, med noen ambientinnslag, som foregår på både engelsk og fransk. Hele albumet er verdt å utforske, men hvis det er en låt du bør høre er det «I Gonna Be 40».
– Andreas Johnsen
Shallowater – «Nice Things»
Debutalbumet til alt-rock/shoegaze bandet Shallowater tar deg med på en reise på en måte svært få andre album får til. Prosjektet tar for seg en hel haug med sjangerinnflytelser og vever det sammen til et album som trekker i alle de riktige trådene. På spor 5 finner vi låta «Nice Things« som starter i fullt shoegaze-territorium før den gjør en vending om til noe som kan minne om band som Black Country, New Road, men med elementer av countrymusikk, baritongitar, fuzzpedaler og en slags Bonoesque vokal.
– Johan Kalvsjøhagen
ponyoak – «Yeehaw»
Født ut av en fire spors båndopptaker og en kjærlighet for alt av skranglete gitarmusikk finner man slowcore-prosjektet demo 2023 fra oslobaserte ponyoak. EP´en er et friskt pust i en sjanger som mange prøver på men ikke helt får til. Ponyoak demonstrerer her at det fremdeles er mulig å skape slowcore som ikke høres ut som en parodi av seg selv, og som tilbyr en unik lytteopplevelse. På denne korte, men gode utgivelsen er det for meg den countryinspirerte «yeehaw» som virkelig demonstrerer hvor god denne musikken kan være.
– Johan Kalvsjøhagen
Ghost Note – «Bad Knees»
Robert Searight og Nate Werth er kanskje mer kjent for deres arbeid i legendariske Snarky Puppy, men etter min mening så er det gjennom Ghost Note de virkelig får vist seg frem. «Bad Knees» er intet unntak, og tittelen beskriver nøyaktig den kroppslige reaksjonen man får av musikken. Rett og slett en masterclass innen nu-funk verdenen.
– Johan Kalvsjøhagen
Glassmanet – «Enter The Deep»
En av de mest mystiske skikkelsene innen norsk drømmepop/shoegaze, Glassmanet, slapp nylig sin første EP siden albumet Glassplanet, nemlig EBB. Det er kanskje ingen i musikknorge som treffer like hardt på den estetiske fronten som det Glassmanet gjør, og det fortsetter på den ekstremt gode, dog litt korte, EBB. Låta «Enter The Deep« åpner det hele, og er treffsikker på alle punkter mulig.
– Johan Kalvsjøhagen
Den der hale – «The horse from Turin»
Ingenting er som seige psych-band fra Skandinavia (spesifikt: Sverige, spesifikt: Malmö). Lydbildet er høyrødt: brennende angst i treige glør. Bassen som gynger, trommene som markerer og gitarene som tærer. Det er et okkult-hasj rockete-preg over lydbildet, til tross for at det ikke blir corny eller skandaløst. Anbefales om du vil et slemt (mer utfordrende?) motsvar til psychrocken til Dina Ögon.
– Herman Østby
Kungens Män – «För samtida djur»
I 2012 møttes fem venner for å lage musikk sammen i Stockholm. Hvordan skapes ellers rocken? Fordi det er nettopp gjennom samspill at disse vennene kunne uttrykke en snodig perle som denne. En meget mekanisk rytme ligger i bunnen, sammen med en nesten ujevn basslinje og gitar som jamrer = krautrock fra Sverige! Du kan høre på låten selv og mene noe! Jeg vil ikke skrive mer - du vil sikkert bare høre på låten … Kort da: Küngens Män overrasker som alltid (anbefaler også Kungens ljud & Bild (2022) av dem).
– Herman Østby
Deerhoof – «Almautin»
Det er ikkje sikkert at du var på Deerhoof på Dokkhuset i 2022 eingong. Kvifor i hælvette ikkje? Kva faen tror du at du er! No må du berre skru opp denne låta! Støy i sin beste form, men likevel ein vakker melodi og eit døme på korleis å spele rocken. Har du nokonsinne høyrt slikk samspel! Eg skal ikkje oppmode til noko.. men eg skal i ånda av helvete faen - steike meg over langsam eld- tvinge deg til høyre på denne låta!
– Herman Østby
Hør alle disse låtene og mer på Radio Revolts A- og B-spilleliste på Spotify!
