Ny musikk på listene - Uke 36
Vi er nå i en periode hvor været i Trondheim virkelig ikke finner ut av seg selv. I den anledning passer det med en liste som kan sies å gjøre det samme, men ikke på en dårlig måte, tvert i mot! I ukens liste får du en flott blanding av musikk som like godt kan nytes på vindfulle morgener som ved kjølige høstsolnedganger, hvor sommerens dønninger fortsatt henger igjen.
Hammok – «One Minute»
Det norske hardcore-bandet Hammok har nylig sluppet sin nye singel «One Minute», som eksploderer med intensitet og energi fra hardcore-punkens verden. Singelen er drevet av en vokalist med en kraftfull stemme som skjærer gjennom lydbildet og tunge gitarriff. «One Minute» balanserer på en kul måte mellom rå aggressivitet og melodiske partier. Dette er en låt for de tøffe. Om du føler deg litt ekstra tøff, bør du ikke gå glipp av sjansen til å oppleve Hammok live på Parkteatret scene i november.
– Cecilie Holt Larsson
Fløi – «Neste sommerkveld»
«Neste sommerkveld» er den nyeste låta til det oslobaserte bergensbandet Fløi. Denne herlige sensommerlåta handler om å mimre tilbake til en spesiell sommerkveld og ønsket om å få oppleve det igjen. Med fengende gitarriff og sjarmerende sommergloser lar man seg enkelt rive med og kjenne på nostalgien i det vi går inn i høsten.
– Idunn Ødegård
Delish – «Wash Over»
Delish er en supergruppe bestående av det jeg vil kalle legendariske musikere: Natali Abrahamsen Garner, Johan Lindvall, Magnus Skavhaug Nergaard og Martin Langli. Alle har vært med i band jeg med glede har dedikert drøssevis av timer til å lytte på. Grupper som Antler, Torg, Monkey Plot og Valkyrien Allstars, for å nevne noen, har alle betydd mye for meg, og i Delish har disse musikalske superkreftene funnet sammen. «Wash Over» er åpningssporet fra debutplaten deres Like a Sieve, en forsiktig og flytende start på dette drømmende og vakre albumet. Med myke klanger og Garners deilige vokal males det et behagelig lydbilde som legger lista høyt for hva som er i vente på resten av Delish’ debutalbum; en reise som varmt kan anbefales.
– Emil Fjedavli
Duster – «No Feel»
Slowcore-monolitten Duster slapp den 30. august sitt nyeste prosjekt In Dreams ut av ingen steder, og albumet er en brilliant sammenslåing av de tidligere og de nyere prosjektene deres. Låta «No Feel» inkorporerer elementer av noise, spacerock og til og med litt doom inn i det varme pleddet man kaller Duster. En ekte godbit!
– Johan Kalvsjøhagen
Pom Poko – «Pile Of Wood»
Nytt album fra Pom Poko! «Pile Of Wood» skilte seg ekstra ut for min del med sin lekne melodi og artige tittel. Hvem sin «Pile of wood» er egentlig dette? Hvorfor må det synges om? Uansett har Pom Poko kommet med et nydelig nytt album som må lyttes til!
– Helene Hasselknippe
L23 – «Eternal Dance»
I Stockholm brygges det på ekstrem vakker støymusikk, og den kommer i form av bandet L23. Låta «Eternal Dance» byr på lettbeinte akkordprogresjoner og muntre melodier. Videre vil jeg si at hvordan låta pakkes inn i et teppe av teksturer, gir følelsen av å sitte i den elektriske stolen og få hjernebarken gnidd i isopor. Dette er selvfølgelig ment med de beste intensjoner, og er heller ikke noe jeg kan relatere til, annet enn hva jeg har sett på film. Dette er en låt jeg virkelig anbefaler å høre med et godt headsett eller et bra stereoanlegg med volumet skrudd til litt over maks!
– Johan Kalvsjøhagen
Giuseppe Martini – «Way Too Far»
Giuseppe Martini er EDM-aliaset til trondheimstrommisen Steinar Heide Bø. I uhørt mange ensembler og bandkonstellasjoner innen alle slags sjangre og landskap kan du høre Heide Bø briljere bak trommesettet. Med prosjektet Giuseppe Martini får han vist frem en mer elektronisk side av sitt musikalske virke, med innflytelse fra house og UK garage. Sammen med den trondheimsbaserte vokalisten Alicia Panambi har de over kort tid levert flere lekre låter av høy kvalitet, og «Way Too Far» er det seneste tilskuddet til katalogen. «Way Too Far» er en energisk låt med drivende trommer og fjærlett vokal som garantert vil få deg i godt humør!
– Emil Fjedavli
Gaute Einebakken – «Mellomveien»
Lukt! Det er brent Grandis, råtten pils, svette rumpehull og glitter på gonoréen din, muligens duften av studentbyen Trondheim. Det er denne odysséen som Einebakken skildrer i den joviale farsen av en klisjerockelåt. Han beskriver hele hans egen oppvekst fra liten RT-parasitt til fandenivoldsk ølkonsument som slenger piss på Nidaros; en fullstendig dekadent, tossete Samfunds-runker med skrubbsår ... Eneste er at han var med i radioprogrammet Filmofil. Synd på Dragvoll-kisen.
– Herman Østby
Prof.Stranger – «FORGET YOUR SORROWS AND COME TO THE RAVE»
Låta som får deg ut av hodet og ut på dansegulvet, som forsåvidt også er tittelen. Stockholms egne Prof.Stranger har gitt ut ny musikk og det er en glede å dele den med deg! Glem sorgene, gå på rave. Helt enig.
– Helene Hasselknippe
Skov, Sunnihvem, Gunnerius & Verdensveven – «Karate»
Skov tar plutselig med seg både P3-listegjesten Sunnihvem og psykedelika-stjerna Thomas Bergsten, med artistnavnet Gunnerius og Verdensveven. Låta er en salig blanding av lettbrus-black-metall-riffing, en psykedelisk og okkult-inspirert sangtekst med hint av Black Sabbath på slutten med elegant saksofon. Hva ellers er det å si enn … Skov … Sweep the leg!
– Herman Østby
Magdalena Bay – «Cry For Me»
Da var det gjort, de har runda synthpop. «Hvem da», spør du. «Magdalena Bay», svarer jeg. Den amerikanske produsent- og låtskriverduoen slapp nylig albumet Imaginal Disk og det er proppfullt av godbiter fra start til slutt. Man kan faktisk velge ut samtlige låter fra albumet og si det er skivas høydepunkt og jeg ville nok ikke klart å argumentere imot. Albumet drives av en karakteristisk vokal som danser over drivende basslinjer og hypnotiserende, hjernekløende synther. Produksjonen nikker mot tradisjonell synthpop, glitchpop, funk og drømmepop på én og samme tid. Per dags dato er låta «Cry For Me» kanskje den jeg ville satt øverst, men lytt for all del til hele albumet!
– Johan Kalvsjøhagen
EDEL – «Full Bloom»
Nydelig vokal med en fruktig blanding av keys, sexy gitar og lekne trommer overbeviser meg om at EDEL har mye å tilby fremover. Vera Ottesen og Malin Stokka er duoen i EDEL, indie-soul-rockgruppa som har min nye comfort-låt. Duoen har kun tre låter ute, men allerede konserter og en fin følgerskare. EDEL har definitivt meget med kvalitet å bringe til den norske musikkscenen, og jeg gleder meg til å lytte.
– Helene Hasselknippe
