Ny musikk på listene - Uke 44
Selv om radioproduksjonen er over for semesteret, fortsetter vi med å oppdatere spillelistene. I ukas oppdatering finner du blant annet villevesten-aktig jazz fra PHØNIX, powerpop fra Onsloow og bergensk-cloudrap fra Linni.
PHØNIX – «Horseback Takeoff»
Tidligere i høst listet vi en annen låt av PHØNIX, men deres nyeste singel «Horseback Takeoff» kunne ikke vært mer annerledes. Musikken minner om soundtracks fra «ville vesten-filmer», og jeg ser for meg en hest som løper fritt på prærien og begynner å fly opp mot stjernene. Til denne låten har bandet, som til vanlig har tre medlemmer, fått med seg hele syv gjester i tillegg til å gå bort fra jazzrock-sounden. Etter en rolig intro med gitar (Emil Storløkken Aase) og bassklarinett (Jenny Frøysa), drar en gallopperende rytme (August Glännestrand) og drømmende vokal oss videre, sammen med skikkelig fin klang fra resten av ensemblet. Vi får til og med en klassisk strykersats. Det blir spennende å følge med videre på PHØNIX!
– Sara Visel
Onsloow – «Body Parts»
Powerpop kan sies å være en sjanger som aldri helt nådde vårt kjære land på samme måte som den gjorde store deler av verden. Dette betyr derimot ikke at den ikke eksisterer! Trondheimsbaserte Onsloow har sluppet albumet Full Speed Anywhere Else og det er proppfullt av lekne powerpop/indierock-slægere som burde falle rett inn i spillelister byen rundt. Spesielt glad ble jeg i låten «Body Parts».
– Johan Kalvsjøhagen
Artikkelen fortsetter under videoen.
The Red Barn – «The Barn»
The Red Barn har debutert med albumet The Red Barn. Albumet er en god blanding av jazz, folk, country og americana. Låta deres «The Barn» er eksperimentell og har oppfinnsom bruk av soundscape. Låta har også en utenomjordisk og western sound.
– Gvantsa Hedvig Utmelidze
Cecilie Grundt – «Jumpin’ With Bobo»
Saksofonist Cecilie Grundt slapp nettopp albumet Illuminate med en blanding av originale låter og personlige tolkninger av jazz-standarder. Låta «Jumpin’ With Bobo» er en original av Grundt og har nettopp et veldig sprettent og hoppende tema som videreføres i soloen hennes og i Vigleik Storås’ pianosolo. Ellers er låta en blues i swing, og Grundt sier selv at den er inspirert av Thelonious Monk og Maria Kannegaard.
– Sara Visel
Linni – «Midtnytt» (feat. Lil.Lørda)
Den første singelen til Linnis neste album, som slippes i november, er ute, og på denne singelen har han med seg Lil.Lørda på produksjon. Produksjonen er svevende og passer godt til bergensrapperens stil. Linni har gjort mye forskjellig med de forrige albumene sine, blant annet det sample-baserte samarbeidsprosjektet Neste Planet med produsent Kvam. Denne singelen er nok et bevis på Linnis utrolige spekter: Her er vi nærme et norsk svar på cloud-rap, men samtidig er låten sin egen greie med god bergensinspirasjon. Linnis tekstskriving er alltid både smart og morsom, og det er den her også. Teksten er matchet av en fin flow som holder seg godt gjennom sangens tre minutter lange spilletid. Dette lover godt for albumet Søvngjenger som kommer den 22. november.
– Even Ljosland Dalaker
Machine Girl – «Nu Nu Meta Phenomena»
Er du klar for høstens største dopamintilskudd i kombinasjon med total auditiv overstimuli, så trenger du ikke lete lenger. Kultfavoritten Machine Girl har nemlig sluppet nytt album, og MG Ultra leverer alt man ønsker seg. En industriell og eksperimentell blanding av elektronisk punk, glitch og breakcore som trykker på alle de riktige knappene for å sende deg inn i en psykose.
– Johan Kalvsjøhagen
Villager & Waleed – «Pig»
«Pig» av Villager og Waleed er en spennende garage-track med tydelige IDM-elementer gjennom hele låta. Lyddesignet er detaljert og fengslende, og for hver lytting avsløres nye elementer gjemt i stereobildet. Man får følelsen av at ingenting i låta er tilfeldig – hver eneste glitch-effekt og lille perkusjonslyd har en viktig funksjon. For de som er kjent med UK Garage-sjangeren, vil den grunnleggende rytmestrukturen være gjenkjennelig og behagelig, men det er de intrikate IDM-elementene som gjør låta spennende og unik. Dette er absolutt en produksjon i toppklasse, og hvis dette er et tegn på hva Villager og Waleed kan skape sammen, håper jeg definitivt at de vil fortsette å samarbeide i framtida.
– Vebjørn Christie
Motorpsycho – «Up to Me»
Det er ingen grunn til å si noe mer om Motorpsycho. Hvis du ikke kjenner dette norske bandet så liker du faktisk ikke norsk musikk. Likevel så stopper de aldri å imponere. De valgte nå av en eller annen grunn å ha tverrfløyte-som-skyter-fra-hofta-melodien. Bassen runger og vokalen formidler en eller annen helte-profeti. Her er det snakk om revolvere som ryker og blod som drypper.
– Herman Østby
Cody Currie – «Touch»
«Touch» er en bouncy house-låt med en trommebeat som minner om noe Kaytranada kunne produsert. Den er kul og fengende, med et catchy vokal-hook som setter seg raskt. Den solide basslinja gir låta et ekstra løft, og sammen med den lekne rytmen skaper den en perfekt groove å gynge aggressivt til. «Touch» er en velsmurt produksjon som virkelig fanger essensen av moderne house-musikk. Perfekt for både dansegulvet og ethvert Hennes og Mauritz-prøverom!
– Vebjørn Christie
Saba & No ID – «How to Impress God»
Endelig er rapper-produsent-duoen tilbake etter en pause med singelslipp til samarbeidsalbumet som kommer snart. Pausen skyldtes ifølge Saba mangel på kreativitet i en periode, men pausen ser ut til å ha hatt positiv effekt; «How to Impress God» er kanskje duoens sterkeste låt så langt. Tekstskrivingen er fantastisk og går dypt inn i Sabas forhold med Gud og hvordan dette har påvirket Saba som rapper. Produksjonen er rolig og holder seg litt i bakgrunnen, men er fremdeles råkul. Drevet av en unik synth-linje og en bass-linje med mye kraft, gjør dette at låten blir én av No IDs kuleste beats på en god stund.
– Even Ljosland Dalaker
Artikkelen fortsetter under videoen.
Mayflower madame – «Crippled crow»
Akkurat da du trodde at det ikke kunne bli særlig mørkere, slipper Oslos post-pønkere Mayflower Madame låta «Crippled Crow». Og mørkere skal det bli! Låta er en utrolig fin oppvarming til det kommende albumet Insight som slippes 1. november. Det er ikke helt reinspikka post-punk, og til tider kan madammene minne om en shoegaze-versjon av Interpol. Det vil si den perfekte blandinga til de kommende novemberkveldene.
– Mia Mortensen
Astéréotypie – «UNO»
Post-dadaistene, eller snarere de eksperimentelle Astéréotypie, er et viktig band i både Frankrike og Europas avant-rock. Hvis du liker støyete, tullete og frisk rock’n’ roll så leverer de i det minste alltid noe interessant. Du har kanskje ingen anelse hva låten handler om. Pytt pytt. Den er fengende, mekanisk oppbygd og bygger seg opp til alle kortene blir lagt på bordet. UNO!
– Herman Østby
Heavy Lungs – «Get Out»
Bristol føkk-deg-rock! Herlig noisa-poppete og direkte punk. Noen ganger føler du for å komme deg ut så fort som mulig. Låta «Get Out» er passende for akkurat denne følelsen. En kort slager som er hårete og febrilsk i bassen, trommene og gitaren. Destruktiv-samba av rock og spasmeanfall!
– Herman Østby
Tyler, The Creator – «Noid»
Ut av ingensteds kom første singel til det nye albumet til den legendariske artisten Tyler, The Creator, «Noid». Låta høres ut som en god krysning mellom IGOR sin produksjon og stil med elementer av den mer tradisjonelle hip-hop-stilen til Call Me If You Get Lost. Ekstra spennende er inkluderingen av zamrock-elementene som viderebringer den eksperimentelle produksjonen og historiefortellinga.
– Johan Kalvsjøhagen
Pachinko – «Due North»
Indie kan lages enkelt. Det gjør Pachinko. De leverer sommer-søt indie som lyser opp hele denne forpulte hverdagen. Så når riffene krønsjer og bassen svinger, så lar det føttene fly. Alt er flettet sammen som en sløyfe uten den påtvungne sukkersøte produksjonen til noen friskuser i Bergen og Oslo. Fornøyd bør du være med musikken!
– Herman Østby
Steve Roden - «transmissions (voices of objects and skies) II»
Den amerikanske kunstneren Steve Roden er kanskje best kjent for hans arbeid innenfor sjangeren lowercase, en sjanger som baserer seg på å ta opp svake lyder med lavt volum for så å spille de av igjen veldig høyt. I 2005 komponerte han dette albumet til en utstilling ved Fresno Metropolitan Museum Of Art. Musikken var en del av et større verk med flere kunstnere, og besto av opptak av satellitter fra verdensrommet, prosessert og komponert digitalt. Resultatet ble utgitt på en håndfull CDer i 2005, og nå kan man endelig høre det på strømmetjenester. Definitivt verdt et lytt for entusiaster av eksperimentell ambient, field recordings og elektronisk musikk.
– Johan Kalvsjøhagen
Hayerminol – «I’m Bored and I Hurt Inside»
Oslobandet har skapt morsom og gravalvorlig punk. Poppete og fargerik er lyden med synther, så vel som tempoet som skyter avgårde som et jetfly. Alt er rent, vokalen er veldig vakker og alt har en slags naiv tro på virkeligheten. Disse kidsa leverer og burde få mer oppmerksomhet. Pronto!
– Herman Østby
Mild Orange – «Mood»
Det londonbaserte New Zealand-bandet Mild Orange har gitt ut låta «Mood». Et enkelt, svevende og groovy indiespor med veldig få komplikasjoner. Alle elementene glir sømløst inn i hverandre og gir lytteren en behagelig lytteopplevelse med assosiasjoner til varmere tider.
– Johan Kalvsjøhagen
