Frisk visepop, nordisk folk og norsk skoglaning. Ny musikk på listene - Uke 7
Spillelistene er oppdaterte, og denne uken sper vi på med blant annet lokal visepop fra Museum og nordisk folk av Paper Chimes. Sjekk det ut!
Museum – «Trodde det var ensomhet»
Hvis du leter etter et soundtrack å høre på mens du går alene hjem fra byen en frisk lørdags kveld, trenger du ikke å lete lenger! Det Trondheimsbaserte bandet har laget en godt balansert visepop-låt som byr på melankolske tekster og fengende riff. Den starter beskjedent med en nydelig vokal og en klar elgitar, før trommer og bass kommer inn for å gire opp det hele. Et drømmende synth-hook og funky trommer gir et flott driv gjennom hele låta, så her er det bare å glede seg til albumslipp!
– Andrea Fagermoen
Paper Chimes – «Lies»
Tromsøværingen Paper Chimes sin nye låt «Lies» er ein lang vandring inn i det sonisk folk-ete universet som er i stadig ekspansjon for tida. På vandringa er det ein underliggjande konstant pulserande «four on the floor»-rytme som han syng mjukt over, saman med subtile elektroniske element og gitarklimpring. Det er pent, sårbart og behageleg.
– August Øyehaug
space2k, Åttåtte – «K POP»
På tide noe fet plugg ble produsert i dette landet. Sløvt, men triumferende seirer space2k og Åttiåtti på «K POP». Produksjonen er elegant og rappinga er smooth. Dette er en meget fet låt.
– Mats Fosdahl
Artikkelen fortsetter under musikkvideoen.
Per och Olof – «Mucho Complicado Amore»
Etter en kald og dyster vinter begynner våren smått å titte frem. Det sikreste vårtegnet er at musikken blir lysere og lettere. Per och Olof, som for øvrig består av en person som heter Per-Olof, sin nyeste singel «Mucho Complicado Amore» er et perfekt eksempel på dette. Låta er drømmende og deilig, men samtidig nitrist og fylt med en nydelig naivitet. Lydbildet er minimalistisk og repetitivt, noe som har gjort at jeg har hatt den på hjernen helt siden den kom ut. Heldigvis trenger jeg ikke å bli gæren, for om kun to måneder kommer det et splitter nytt album, Om Du Var Vaken. Hvis resten av albumet står i stil til denne låta, eller deres forrige album for den saks skyld, kommer dette til å bli det ultimate våralbumet.
– Mia Mortensen
scoreboard – «ropey rampage»
Mer norsk skoglaning i monitor, takk! Det utrolig lokale bandet som de så fint titulerer seg selv, scoreboard har kommet med sin første utgivelse. For meg er det kjærlighet ved første blikk (lytt?). Vakre ostinat driver deg gjennom et lydbilde preget av behagelig støy fra alle kanter, toppet med en vokal som befinner seg i et perfekt grenseland mellom lengtende, sørgelig og beroligende. Låtas oppbygging er så sømløs og smakfull at du ikke merker det soniske skiftet til det støyete klimakset før du starter låta på nytt og innser at den høres helt annerledes ut enn den gjorde isted. Bra låt altså!
– Johan Kalvsjøhagen
Maruja – «Aon»
Kullsvarte spor i sandbanker mens kjøttet i øret formes til en konkylie. Gitarer runger ut i bølger, svette hodetelefoner krummer og man hører intet annet enn saksofonens desperate smertehyl. Det er kanskje låtens nærmeste allierte, til tross for at du løftes gradvis i et slags stigende, euforisk, evangelisk cucking. Til slutt finner vi et landskap av støy og forsoning i en brå avslutning. Det kan tenkes at det skal være flere toner som leder opp til neste låt fra de musikalske lasaronene fra Manchester, men det er intet mer enn dype lydspor i hukommelsen.
– Herman Østby
