Ny musikk på spelelistene! Veke 40
Det er mandag og du veit kva det betyr: A- og B-lista vår er oppdatert! Denne veka gir vi eit hav av dritfet musikk, stort sett frå Noreg. Med UKA sin oppstart denne veka treng du ein garanti for KUN bra musikk, noko Noreg sin største kulturfestival ikkje kan gi deg. Denne får du gjennom artistar og grupper som Nothing Personal, Myra, Bjørn Tomren og Simen Steinklev. Ha ei deilig veke, musikkredaksjonen elskar deg.
Nothing Personal – «One Second»
Norsk indiepop kan ha en tendens til å bli litt ensformig, men debutsingelen «One Second» fra Nothing Personal er et pust av ordentlig frisk luft. Låta blander saftige åttitallsinspirerte synther med underlige lo-fi-trommer, og det er ett eller annet på gang i synthen på refrenget som setter øra mine helt på stilk og som de ikke finner ut av. Debuten legger lista innmari høyt, det gledes til å se hva Nothing Personal gjør neste gang!
– Anders Kruse
Myra – «Se vekk»
Myra forlanger respekt i sin nye låt «Se vekk», og etter å ha hørt denne låta tør ikke jeg å ikke gi henne alt det hun ber om. Møter jeg henne på gata tror jeg at jeg kommer til å gi henne både respekt, beundring og alle pengene jeg har i lommeboka mi. Frekk beat, slem flow - denne låta er faktisk obligatorisk å høre på.
– Aleksandra Simonsen
Saken fortsetter etter musikkvideoen
Thea Paulsrud – «Safe Haven»
Å ha ei så kraftig songstemme som Thea Paulsrud er ei sjeldan vare. Dette får ho verkeleg vist fram på debut-EPen hennar, «Safe Haven». Paulsrud har over fleire år arbeidd med dette soloprosjektet, og har på plata fått med seg eit stødig band og koristar som meistrar visepop/soul-sjangeren godt. Tittellåta er både festleg, deilig og sjølvsikker, og stemma til Thea er som kruna på verket. Det fungerar bra med gamle og nye element i musikken, og det, samt den solide vokalen til Paulsrud, gjev meg assosiasjonar til Christina Aguilera sitt «Back to basics»-album frå 2006.
– Ingrid Nedrebø
Murmur – «Me & You»
Oslobaserte Sunniva Melby, kjent under artistnavnet Murmur, er ute med en ny dritbra låt. Her får vi servert en mollstemt, synthpakket pop-låt som i aller høyeste grad også er dansbar. Låten passer dermed perfekt til dansegulvet i mørkere høsttider, som de vi nå går inn i. “Murmur” på engelsk kan for øvrig oversettes til lav lyd eller bakgrunnsstøy, men det er på ingen måte det Murmur lager, så skru opp lyden kis!
– Emil Fjeldavli
Waldo´s Gift – «The Berlin Tuck»
Byen Bristol vest i England ble grunnlagt i omtrent år 1000. Omtrent 1017 år senere dukket Waldo´s Gift opp, den feteste elektro-akustiske trioen som noensinne har krøpet ut av øvingslokalene der i gården, i hvert fall som jeg vet om. To år etter at de slapp sitt første album, Improvisations, er de nå 29. oktober aktuelle med en ny EP, Normflex, og her kommer første smakebit. Med vilt punchy trommer, snerrende vreng-bass og så mange lag fet gitar at det er til å dævve av, blir vi i «The Berlin Tuck» virvlet inn i en energisk, magisk malstrøm. Låten ender også i et nærmest djent-aktig breakdown det er lett å få nakkesleng av, så hold på hatten!
– Emil Fjeldavli
Daniela Reyes – «Engangsdager»
Multiinstrumentalisten, låtskrivar og visesongar Daniela Reyes har lenge vore ein av dei artistane som har haldt konsertar utan å ha gitt ut musikk. I sommar kom debutsingel hennar «Usikker musiker» ut, og forrige veke kom endeleg det etterlengta debutalbumet «Engangsdager». Denne plata imponerar, for Daniela er sterk både musikalsk og tekstleg. Låta, med same tittel som plata, er på lik linje med resten av tekstane undrande, poetisk og melankolsk – perfekt for hausten. Likevel skil «Engangsdager» seg ut fordi den er hakket meir rocka, og får meg til å tenkje at Daniela Reyes er alt anna enn ein usikker musikar.
– Ingrid Nedrebø
Bjørn Tomren – «Long Gone Lonesome Blues»
Er det innafor å si at Bjørn Tomren kanskje er landets sjukeste musiker? Tomrefjordingen er sannsynligvis mest kjent for å være den beste strupesangeren og jodleren i landet, mest kjent som halvparten av jodle- og trekkspillduoen Kleine Heine & Polkabjørn, elektronikaduoen FIK, og en haug med andre prosjekter. Men i 2019 kom albumet Bad Science Fiction, hvor Tomren åpenbarte seg som en usannsynlig bra og personlig singer-songwriter. Man kan godt humre av jodlesoloen i «Long Gone Lonesome Blues», men innerst inne er det et utrolig nydelig og personlig countrycover fra en vanvittig bra artist.
– Anders Kruse
Simen Steinklev – «Meinklang Konkret»
Arendals-rapperen Simen Steinklev er endelig ute med debutalbumet Skitten Søring. Som en del av rapkollektivet Ladnera har Simen allerede flere ganger vist at han er en svært solid rapper, og gjennom de syv låtene på solodebuten viser han seg også frem som en sterk låtskriver. Låta «Meinklang Konkret» er et perfekt eksempel på rapperens imponerende evne til å balansere på linjen mellom hiphop og pop med svært fengende resultat.
– Simon Winther
B-Boy Myhre – «Åptat»
B-Boy Myhre og Kvam styrker sin posisjon som en av de mest konsekvente rapper/produsent-duoene vi har i Norge akkurat nå. Denne gangen med en herlig hyllest til selveste Ravi. Myhres spretne flow passer perfekt til Kvams dødssøte dataspill-beat. 15. oktober og utgivelsen av rapperens debut-album, produsert i sin helhet av Kvam, kan ikke komme fort nok!
– Simon Winther
Leo – «Galninger (feat. Gringo9)»
Leo og Gringo9 leverer en bunnsolid rap-låt med sin nyeste singel. Hard instrumental, harde flows, et hardt hook, hva mer kan man be om? Den Oslo-baserte* GRT-gjengen er uten tvil noen å følge med på i norsk hiphop! (*Sinsen-basert? Beklager til GRT hvis dette ikke stemmer, jeg er fra distriktsnorge og kan ingenting om Oslo-geografi!)
– Simon Winther
