Ny musikk på spelelistene! Veke 41
Det er mandag og A- og B-lista er som alltid oppdatert med feit, fersk musikk. Denne veka får du kanskje tidenes lengste liste frå oss, og den består av artistar som Cajsa Grill, J-Zino, j00, Hedda Mae og mange, mange fleir. Ha ein fin veke!
Cajsa Grill – «Klyscha på Söder»
Åpningssporet på Cajsa Grills debut-album Singel er en nydelig liten pop-perle. Den Stockholmsbaserte artisten treffer det perfekte punktet, der trygg og behagelig produksjon møter tekst dominert av usikkerhet og dramatikk. «Klyscha på Söder» skyller over deg som varme bølger, men det er likevel alltid et lite hint om at strømmen kan bli for sterk. Akkurat slik god pop burde være, med andre ord.
– Simon Storvig Winther
The Alchemist – «Flying Spirit (feat. Bruiser Brigade)»
Den legendariske hiphop-produsenten The Alchemist, som 30 år inn i karrieren bare fortsetter å toppe seg selv, er ute med EP-en This Thing of Ours 2. På låta «Flying Spirit» stiller J.U.S., Fat Ray og Bruiser Wolf fra Danny Browns plateselskap Bruiser Brigade, sammen med Danny Brown selv. Vi får altså en av årets aller sterkeste produsenter sammen med samtlige medlemmer fra et av årets aller sterkeste plateselskap – og resultatet lever opp til forventningene!
– Simon Winther
Legss – «Hollywood»
Det London-baserte bandet Legss sin nyeste singel har en desorienterende struktur, intense gitarer og insisterende vokal. Låta føles egentlig litt som når du treffer det laveste punktet av en kveld ute på byen, øyeblikket før du blir slått ned og spyttet på av en skallet og aggressiv engelskmann. Hva mer kan man ønske seg?
– Simon Winther
J-Zino & Martin Hazy – «Opp og Ned»
J-Zino og Martin Hazy har hentet fram Norges tyngste piano og en bass som fortjener en subwoofer du bare kan finne i biler som aldri hadde blitt EU-godkjent. Dette samarbeidet mellom Oslo og Bergen er et eksempel på at det er mulig å lage steinhard hiphop her til lands også – håper flere følger opp!
– Simon Winther
Starlight Big Band – «My Home Down South»
Det relativt nyoppstarta Starlight Big Band er eit utruleg spennande ensemble. Storbandet har utspring i jazzlinja på NTNU, og gav ut debutalbumet Supernova i haust. Låtane er arrangert og komponert av musikarane sjølv, og «My Home Down South» er skriven av saksofonist Mona Krogstad. Låta blir skildra som ein roleg vals av Krogstad sjølv, og er den fyrste tekstbaserte låta ho har komponert.17. oktober spelar dei konsert på Dokkhuset, og det burde vere obligatorisk å få med seg dette stjernelaget i aksjon.
– Ingrid Nedrebø
The Impossible Green – «Looking at you»
Trondheimsbaserte The impossible green har vore synlege i det trønderske musikkmiljøet dei siste åra. Debutalbumet kom i 2020, og det verkar som det går mot eit album nummer to etter fleire singleslepp den siste tida. «Looking at you» er i kjend The Impossible Green-stil, i landskapet mellom americana og gammal powerpop, og låta oppfyller alle krav ein ekte The Impossible Green-fan måtte ha!
– Ingrid Nedrebø
audun – «Can’t let go»
Debutanten Audun Rørmark er elev på jazzlinja på NTNU. I fylgje artisten sjølv har han dei siste åra hatt eit hemmeleg soloprosjekt som har resultert i låta «Can’t let go». Debutsingelen er eit tydeleg gjennomarbeida prosjekt, og låta går i ei musikalsk retning som ber synleg preg av orginalitet. Dette er ein type låt ein blir meir og meir glad i etter kvart lytt. Audun gjer ein kjempesterk debut med denne låta, og det blir spennande å fylgje med på om det kjem meir musikk frå Rørmark framover.
– Ingrid Nedrebø
j00 – «aces»
«aces» av gruppa j00 er en herlig blanding av glitch-elementer og 8-bit med harmoniske indiepartier. Det er fett å tenke på at såpass høykvalitetsmusikk blir lagd i Norge om dagen. «aces» fyller meg rett og slett med livsglede og energi.
– Andreas Jensen
Hedda Mae – «Until the night falls»
Bergensartist Hedda Mae har sluppet ny EP nå i helga. Gratulerer! The early struggles of a late millennial er, som navnet tilsier, en hyllest til det tidlige 2000-tallet. Lydbildet på skiva er helt likt lydbildet fra The Voice i 2007. Dersom du hadde fortalt meg at «Until the night falls» kom ut i 2004, hadde jeg definitivt trodd på deg.
– Andreas Jensen
Jonas Alaska – «Minute»
Jeg var grusomt skeptisk da jeg fant ut at Jonas Alaska la ned kassegitaren i bytte for elektroniske synter. For det blir nærmest karakterdrap å se køntrimusikkgutten legge om til indie-pop, men på «Minute» beviser han at det fungerer! Leken synth møter dagsaktuelle tekster om alkoholisert kjærlighet, dansing og klining. En låt med morsom variasjon fra Alaska sin standard. Tøft!
– Andreas Jensen
Lokoy, Mikhael Paskalev – «Why Don't You Like Me»
Loverboy Lasse Lokøy samarbeider med loverboy Mikhael Paskalev om å lage en råfengende låt om det verst tenkelige i hele verden: vennesonen. Lokoys produksjon er som alltid prima med spennende lyder, og Paskalevs vokaler komplementerer grunnlåta godt. Alt i alt en råbra låt om noe av det kjipeste i hele verden.
– Andreas Jensen
bbno$ – «yoga (feat. Rebecca Black)»
«Yoga» er en kjempemorsom, funky og poppete låt fra kanadieren bbno$. Låta er en deilig dansbar klubblåt med hint av bedroom-pop. Rebecca Black akkompagnerer bb med skarpe vokaler som glir godt over låta. Skarpe hooks, refreng og en fet beat gjør dette til en absolutt banger.
For øvrig spiller bbno$ og Rebecca Black hverandre i drag i musikkvideoen! Morsomt!
– Andreas Jensen
Saken fortsetter etter musikkvideoen
Lonely Guest – «Move Me» (feat. Marta)
Rappar, produsent og trip hop-pioneer Tricky har annonsert nytt prosjekt under namnet Lonely Guest. Låta «Move Me» er ein gripande og anspent smakebit på kva vi kan forvente framover, komplett med gjestevokalar frå Marta og produsert av Tricky sjølv. Og ja, det er gitarmusikk. Albumslepp ventast 22. oktober på det nyoppstarta plateselskapet False Idols, som ifølgje kryptiske meldingar på diverse medieplattformer har ein unik visjon om ein ny type indie-label.
– Maiken Gjøsdal
Mitski – «Working for the Knife»
Legenda i spelet er tilbake! «Working for the Knife» er første singel ut frå det heilt latterleg etterlengta sjette studioalbumet til Mitski, og for dedikerte fans er det tydeleg at ho har bygd vidare på visjonen frå det raffinerte Be The Cowboy. Ein ullen synt akkompagnerer vokalen, som leverer ei øm betrakting om artisten sine personlege strabasar med å skape genuin kunst i ein bransje prega av høgt tempo og pengejag. Diverre er låta, i kjend Mitski-stil, ikkje lengre enn 2,5 minutt – vi får såleis berre vente i spenning, utmagra og tørste, på neste smulen vi blir benåda frå dei makelause hendene hennar.
– Maiken Gjøsdal
Saken fortsetter etter musikkvideoen
Eartheater – «Scripture»
Den New York-baserte aliendronninga Eartheater er ein Kunstnar med stor K, som har meistra det å lage låtar som svelgjer deg heil. Likeins er «Scripture» eit eterisk, isnande og futuristisk stykke lyd som fraktar deg til ein stad langt utanfor atmosfæra, før du forsvinn inn i eit svart hòl saman med resten av kosmos. Herlig!
– Maiken Gjøsdal
Kanaan – «Pink Riff»
Psychrockarane i Kanaan har dei siste åra skutt fart som eit av dei beste nye norske tungrockbanda, og dei skuffar ikkje med «Pink Riff», ei låt full av blytunge riff, hylande synthar, langt meir gitarsolo enn ei låt på tre minutt skal kunne innehalde og ein rabiat okse av ein trommis. «Pink Riff» dreg deg til ein stad kor alle forsterkarar er skrudd til elleve, og det einaste baren serverer er sigg, pils, og LSD – gud og satan, det trøkker.
– Anders Kruse
Geir Sundstøl – «Hoven»
Ein av Noregs bokstaveleg mest opptatte gitaristar er ute med sitt fjerde soloalbum, St.Hanshaugen Steel, ei skive full av postindustriell melankoli, med alle instrumenta Geir Sundstøl kunne finne, pluss nokre fleir. På «Hoven» snor eit veldig instrumentarium av syntar, kontrabass, slidegitar, underlege perkusjonsinstrument, dulcimer, orgel, korsong levert av Sølvguttene, og gudane veit kva anna seg saman i ein fantastisk ballett. Instrumenta vever seg inn og ut, gjennom og forbi, over og under kvarandre i eit fantastisk flettverk av ei låt, utan nokon gong å tråkke på tærne til kvarandre.
– Anders Kruse
James Blake – «Foot Forward»
Stjerneprodusentene Metro Boomin og Frank Dukes bidrar bak spakene på «Foot Forward», en av de bedre låtene på James Blake sitt nye album. Her serveres lytteren en gjenkjennelig og melankolsk Blake som på imponerende vis setter ord på kjærlighetsbrudd. Blakes vakre falsetto bader på en dramatisk piano-sample fra Metro, og duoen viser nok en gang at de briljerer som samarbeidspartnere.
– Viljar Sæbbe
Peach Pit – «Up Granville»
Peach Pit gjør det Peach Pit kan best; de gir deg behagelig indiepop med elementer av surfemusikk. Vokalen er nær og myk, gitaren er leken og lystig. Dette er en enkel indiepoplåt i beste forstand; om ikke dette gir deg en varm følelse, vet ikke jeg hva som kan varme det frosne hjertet ditt, ditt iskalde monster…
– Aleksandra Simonsen
nylenda – «Medicating a Prophet»
Stavangerske nylenda gir deg behagelig psykedelisk pop med «Medicating a Prophet», en låt gjennomsyret (hehe) av den gode gammeldagse psykedeliske ånden. Det er vanskelig å ikke sammenligne nylenda med Tame Impala, men det er i dette tilfellet absolutt et kompliment. Debutalbumet av samme navn, Medicating a Prophet, ble sluppet fredag 8. oktober, og det er verdt å gi det et lite lytt om du liker lyden av psykedelisk pop med innslag av dansbar elektronika.
– Aleksandra Simonsen
Svenske Tilstander – «Bitterhet»
«Bitterhet» er Svenske Tilstanders desidert seigeste låt (så langt), og høres nøyaktig ut slik jeg tror det hadde hørtes ut om du oversatte følelsen bitterhet til lyd. Dette er tungt og deilig, med en tekst som kommer til å resonnere med mange. Ikke la bitterheten din ødelegge uka di – la heller Svenske Tilstander håndtere den.
– Aleksandra Simonsen
Neon Ion – «Gold Covered Bliss»
Neon Ion er norske Natalie Sandtorvs soloprojekt. «Gold Covered Bliss» er den nyeste singelen hennes, og den høres virkelig ut som gull. Vakker vokalprestasjon og spennende produksjon gjør denne poppete R&B-låta til en behagelig lytteopplevelse. Dette er fint og fengende!
– Aleksandra Simonsen
Wet Leg – «Wet Dream»
«Wet Dream» er den britiske indierock-duoen Wet Leg sin andre singel, og i likhet med deres første singel er denne låta både ganske sexy og ganske fengende. Den stødige bassen og det flørtende gitarspillet gjør denne låta perfekt til å sitte å fantasere om alle de som fantaserer om deg. Bare ikke hør på denne låta sammen med foreldrene dine.
– Aleksandra Simonsen
Saken fortsetter etter musikkvideoen
illuminati hotties – «Joni: LA's No. 1 Health Goth»
Sommeren er ikke helt over enda – illuminati hotties er her, og gir deg hot punk fra solfylte California. Denne låta har en leken energi som er vanskelig å ikke la seg sjarmere av, men jeg tror vokalisten Sarah Tudzin absolutt hadde mobbet meg om vi hadde gått i samme klasse på barneskolen. Måten hun synger på i denne låta minner meg om da jeg var seks år gammel og en jente (skal ikke nevne navn, men du vet hvem du er, VERONIKA) stjal kaninen min, og da jeg konfronterte henne om det sa hun bare «ædda bædda» og stakk. Traumatisk opplevelse. Pappa klarte å få henne til å gi den tilbake, da, men så stjal hun den på nytt noen dager senere.
– Aleksandra Simonsen
