Ny musikk på spelelistene! Veke 43
UKA er nesten ferdig, og du må roe kraftig ned etter sist veke. Det er ikkje eit krav å reise på Isah, Emma Steinbakken og Tacobitch. Ta deg heller ei roleg veke, gå laus på den semesteroppgåva og høyr på vår legendariske A- og B-liste. Denne veka har vi tilskot som KØBER, Alex Lahey og Ytee.
KØBER – «Aldri ikke gassed (feat. mikke flus)»
Det er vanskelig å velge en favorittlåt ut av de 15 låtene man finner på KØBERs debutalbum, Aldri ikke gassed, men et av høydepunktene for meg er låta som albumet har hentet tittelen fra. Samarbeidet med mikke flus gjør «Aldri ikke gassed» til en rik lytteropplevelse, produksjonen er så full av kule detaljer og fine greier at man bare må høre det flere ganger. Dette er rett og slett en deilig låt. En deilig låt fra et deilig album. Hør albumet da, det er en god måte å bruke tiden din på. Seriøst, albumet er bare 30 minutter langt - men du får hele 15 låter!
– Aleksandra Simonsen
Fieh – «Grendehus Funkadelic»
Fieh er tilbake, og de er enda mer funky enn før! Finn fram de mest skinnende danseskoene dine, dra fram discokula, finn deg et grendehus og inviter alle vennene dine - dette blir fest! (eller kanskje bare inviter til en kul hjemmefest, det er kanskje lettere). Uansett, danses skal det, og det skal danses til «Grendehus Funkadelic». Låta er produsert av Lars Horntveth og er Fiehs første singel fra deres kommende album.
– Aleksandra Simonsen
Gundelach – «Riverside»
Kai Gundelach slo gjennom i 2018 med suksessalbumet «Baltus». Sidan den gang har han gitt ut den såkalla «vanskelige andreplata», som kom i 2020, men etter det har det vore stilt frå artisten. Etter 1,5 år pause har Kai endeleg byrja å gje ut musikk att, og «Riverside» er den andre singelen han har gitt ut i haust. Musikken has har heilt klart gått i ei ny retning sidan «Baltus» kom ut, og bevegar seg frå klubbscena til eit roligare og meir sårbart, nesten «James Blake i 2013»-aktig landskap. I tillegg har han bytta ut mange «datainstrument» med faktiske instrument. Likevel er den gode, gamle artisten frå Oslo lett å kjenne att med sin særegne falsett over det melankolske, elektroniske lydbildet. Det er deilig at Gundelach er tilbake, og fingrane kryssast for at plate nummer tre er i emning slik at triste folk kan få trist musikk å danse til i år også!
– Ingrid Nedrebø
Moyka – «When»
Moyka er ein svært produktiv tjuetreåring. Dei siste åra har ho gitt ut to EP-ar, og i forrige veke kom debutalbumet «The Revelations of Love». Historia bak plata er, som gjort svært mange gonger før, kjærleikssorg, men det funkar så sinnsjukt bra. Ingenting er som tekstar om sakn og knust hjerte, ikledd eit deilig og dansbart poplandskap. «When» er nok ein banger av jenta frå Hallingdal, og låta gjev assosiasjonar til Susanne Sundfør si legendariske «Ten Love songs»-plate frå 2015. Moyka er desidert Norges nye popdronning, og det er berre å av hatten og gratulere med ei dritbra debutplate!
– Ingrid Nedrebø
Josef Zachariassen – «Little Man»
Multitalentet og den opphavleg færøyske Josef Zachariassen har siste tida slept fleire singlar som har resultert i has debut-EP, «Summer». Låtane på EP-en er ei god blanding av jazz, elektronikk og originale komposisjonar skrive og sunge av Zachariassen sjølv. «Little Man» er den desisdert roligaste låta i samlinga, og tek oss med inn i eit lydunivers beståande av nydeleg pianospel og ein melankolsk, sårbar melodi som passar perfekt til den mørke tida vi er på veg inn i no.
– Ingrid Nedrebø
Obongjayar – «Message in a Hammer»
«Message in a Hammer» er den første singelen fra det kommende debutalbumet til Obongjayar. Helt siden den fantastiske debutsingelen «Creeping» i 2016 har den britisk-nigerianske artisten gradvis bygd seg opp et rykte som en man burde følge med på, og med den revolusjonære eksplosjonen av en låt som «Message in a Hammer» er, er det ingen tvil om at Obongjayars kommende album blir noe spesielt.
– Simon Winther
Linni – «aktiv.m4a (feat. J-Zino)»
For et par uker siden listet jeg J-Zino’s forrige basspiano-tunge bergenssamarbeid «Opp Og Ned» med Martin Hazy. Nå har Oslo-rapperen teamet opp med enda en bergenser, og Kvam leverer et like tungt piano som sist. Både Linni og J-Zino gir oss noen av de heftigste versene jeg har hørt fra begge på lenge, og «aktiv.m4a» er rett og slett en seiersrunde for alle involverte.
– Simon Winther
Ytee – «We outside (feat. Alká)»
Trondheimsrapperne Ytee og Alká er utafor – mer spesifikt ute på Buran. «We outside» er en leken og melodiøs drill-låt der det meste funker. Denne YLTV-debuten lover ikke bare godt for fremtiden til de to artistene, men illustrerer også den stadig voksende bredden i Trondheims-rappen. Herlig!
– Simon Winther
Ovlov – «The Wishing Well»
Yes! Buds, som er Ovlovs fjerde album kommer snart og med deres andre singelslipp, som er comfort-food for enhver indie-rock fan, virker det lovende. “The Wishing Well” er alt man ønsker seg i en rockelåt, sår vokal om å sigge på en vanlig dag, innsvøpt i deilig gitarstøy. Albumet kommer i november og jeg gleder meg like mye som jeg vil tro min far gjorde i 1993 da Dinasour Jr. slapp Where You Been.
- Hannah Kleiven
Alex Lahey – «Spike the Punch»
Australske Alex Lahey er ute med ny singel, og dette er en mer pop’ete Lahey enn det vi har hørt på lenge. Personlig liker jeg låtene fra Lahey som er litt mer rocka, men denne passer godt hvis du vil danse i undertøyet og synge inn i hårbørsten din. Relaterbar tekst, headbanger-vennlig refreng og dansbare vers gjør at denne låta er verdt en lytt.
- Hannah Kleiven
The Needs – «She Was My Girl»
Helt siden jeg så disse gutta live på Øyafestivalen i 2019 har jeg vært fan. 5. november kommer Norges svar på Weezer ut med ny plate, Special Needs. Deres nyeste singel «She Was My Girl» er en sjarmerende låt, som passer godt til en spasertur i parken en solskinnsdag. Med erfarne band-medlemmer er denne låta ikke noe annet enn perfekt gitarmusikk om en gutt som har mistet dama si, men alt ordner seg tilslutt. Jeg gleder meg til album og mer deilig indie-rock.
-Hannah Kleiven
Bikelane – «Just Like Yesterday»
Oslobaserte Bikelane sin første singel «Just Like Yesterday» er en bittersøt indierock-låt i god The Strokes-ånd. Med tekstlinjer som "No hard feelings, break my heart and leave me waiting" og "You're so sexy when you never ever text me" er det ingen tvil om at bittersøt virkelig er det perfekte ordet for å beskrive denne låta. Til tross for den til tider ganske deprimerende teksten ender jeg opp med å bli i godt humør av å høre denne låta, for dette er bare behagelig musikk.
– Aleksandra Simonsen
Porto Geese – «Dog»
Det Oslo-baserte bandet Porto Geese slapp sitt debutalbum Duck fredag den 15. oktober, og «Dog» er det perfekte sammendraget på alt det du finner på albumet: sexy, dundrende bass, seig, støyete gitar og generelt kule greier. Jeg føler meg litt kulere enn vanlig når jeg går nedover gata med denne låta i headsettet.
– Aleksandra Simonsen
Sad Chloë – «Cleverly Pills»
Det norske bandet Sad Chloë startet i 2016 som et slags fiksjonelt band, et kunstprosjekt om du vil, som lagde støyete lo-fi musikk. Musikken har etter hvert blitt litt mer polert, litt bedre produsert, og det har nå blitt gjort kjent at bandet er et prosjekt startet av Uno Møller (Team Me, Twin Pines Mall). Med låta «Cleverly Hills» beveger Sad Chloë seg vekk fra den mer støyete og eksperimentelle rocken vi har hørt fra dem tidligere, og over i et mer typisk indierock-landskap, med en god dose 2000-talls nostalgi. Om du liker fengende og oppstemt rock vil denne låta absolutt falle i smak.
– Aleksandra Simonsen
