Ny musikk på spillelistene - Uke 38
Ny uke, og dere vet hva det betyr: ny musikk på spillelistene! Denne ganger gir Radio Revolts musikkredaksjon deg en god blanding internasjonale godbiter og litt mer lokale søtsaker. Du får musikk fra blant annet V. Christie, Weyes Blood, Of All Things og Yes We Mystic.
Cherry Cinema – «Don’t Do It»
Cherry Cinema, tidligere kjent under navnet car.pool, gir deg nostalgisk synthpop som kunne vært tatt rett ut fra 80-tallet. «Don’t Do It» er den perfekte låta å høre på når du og vennene dine kjører kabriolet på vei for å se Top Gun (eller en hvilken som helst annen ikonisk 80-tallsfilm). Høyt tempo, synther, fengende melodilinje, hva mer trenger man egentlig?
– Aleksandra Simonsen
V. Christie – «Backrooms»
For de fleste studentene i Norge er det høst med en eksamenstid som kryper innpå, men for oss som blæster «Backrooms» befinner vi oss i en mørk futuristisk nattklubb noe ala Blade Runner 2049. V. Christie har skapt en dynamisk og interaktiv låt som er vanskelig å legge fra seg. «Backrooms» er en club-bænger og beviser slagkraften sin for hvert lytt. Samtidig er det alltid noe nytt å henge seg opp i; atmosfæriske og glitchy vokaler suger deg rett inn i verdenen Vebjørn har skapt for oss og jeg klarer knapt vente med å se hva mer denne verdenen har å by på.
– August Middelkoop
Dehd – «Eggshells»
Dehd er ein trio som kjem frå Chicago, og slapp akkurat albumet Blue Skies. Denne nye singelen vart spelt inn samtidig, men fekk ikkje plass på plata. Det er ei heilt vanleg indierock-låt, kva skal ein seie? Den er kul og fin å høyre på. Eg trur den har potensiale for å gå viralt på TikTok.
– Maiken Gjøsdal
Saken fortsetter etter musikkvideoen.
Yes We Mystic – «Sit Down»
Det kanadiske bandet Yes We Mystic lever opp til navnet sitt. Ja, de er ganske mystiske, og de er vanskelige å definere. De er et band, men de er også et kunstprosjekt, og de er en gruppe mennesker som uten skam omfavner ekstravagante og tidvis pretensiøse ideer, som da de ved forrige albumslipp leide inn skuespillere til å spille en fiktiv versjon av bandet. De slipper sitt tredje album Trust Fall 21. oktober, og sier selv at bandet kommer til å «slutte å eksistere» («cease to exist») dagen etter slippet. Singelen «Sit Down» gir oss en solid smakebit på hva vi har i vente: Yes We Mystics majestetiske kunstpop, hvor kinematiske oppbygninger med dramatiske strykere kombineres med et dryss lekne synther og vokalist Adam Fuhrs eksentriske vokal.
– Aleksandra Simonsen
Weyes Blood - «It’s Not Just Me, It’s Everybody»
Det er september, altså tid for å sitte med headset på ein buss til Dragvoll klokka halv åtte og betrakte andleta til alle rundt deg, og spekulere i livshistoria deira samt kanskje skrive litt i ei notatbok eller noko, og definitivt sjå søt og quirky ut. Weyes Blood kan heilt sikkert hjelpe deg med å sette eit dramatisk rom-com-preg på morgonpendlinga med den nye singelen sin.
– Maiken Gjøsdal
Deerhoof – «My Lovely Cat!»
Ei ganske annleis retning for eit band som byrja som eit improvisert noise-punk-band; på «My Lovely Cat!» tek Deerhoof oss med til ei søt, ganske speisa verd kor vagt Motorpsycho-esque-riff og -rytmer blandast saman med TikTok og ein katt. Deerhoof kjem óg til Trondheim på Friresonansfestivalen, som defintivt blir verd å få med seg!
– Anders Kruse
Saken fortsetter etter musikkvideoen.
Alex G – «Miracles»
Alex G er ei velsigning fordi han lagar ny musikk som høyrest ut som Elliott Smith når han sjølv ikkje kan gjere det (daud). Like bra blir det når han set meir personleg preg på det, som på den siste singelen før neste plateslepp, «Miracles». Den har ein meir bluegrassaktig lyd enn resten av gitarmusikken hans, og skiljer seg ein del frå til dømes «Blessing» og «Cross the Sea», som skal med på same albumet. God Save The Animals kjem denne veka, 23. september, og det tyder på at lyden kan bli relativt variert.
– Maiken Gjøsdal
Valerie – «younger»
Fengende indie slår aldri feil, og er nøyaktig det som trengs for å gjøre en mørk høstdag hakket lysere. Dans på bordet, stikk av, ta med deg en liten bit av sommeren inn i høsthverdagen med Valeries lekne og og ungdommelige indierock.
– Aleksandra Simonsen
Father John Misty – «Goodbye Mr. Blue»
Estetikken til Father John Misty tek stadig nye vendingar. Frå deprimert apokalypse på Pure Comedy til salig introspeksjon på God’s Favorite Customer og no til storbandpop i hans siste utgjevnader. No har han sluppet ein EP med nye versjonar av låter frå Buddy’s Rendesvouz, som estetisk er ein hyllest til songarar som Harry Nilson, James Taylor og Glenn Campbell. «Goodbye Mr. Blue» er eit melankolsk farvel; sarte strykarar ligg kring Father John Mistys intime vokal som fortel om ein katt erverva under eit no dødt forhold, og som no også er daud, og med han det siste av det forholdet.
– Anders Kruse
Saken fortsetter etter musikkvideoen.
Of All Things – «Tainted»
Det kommer kanskje som en overraskelse at «Tainted» er bergensbandet Of All Things første singel, det gjorde det i hvert fall for meg. Denne låta har et stort lydbilde og sparker hardt fra seg, låta vitner om et band som vet hva de driver med. Jeg gleder meg veldig til å høre hva mer dette unge rockebandet har på lager, for dette er bra saker!
– Aleksandra Simonsen
Jessica Moss – «Enduring Oceans»
Jessica Moss frå Montreal er ein fiolinist, komponist og songar som på «Enduring Oceans» tilsynelatande vil bringe kammerpop og samtidsmusikk saman. I eit stort rom fylt med elektronisk manipulerte strykarar slynger den sarte stemmen hennar seg rundt ei tekst om einsemd og isolasjon.
– Anders Kruse
Hør alle disee låtene og mer på Radio Revolts A- og B-spilleliste på Spotify!
