Ny musikk på spillelistene - Uke 4
Vi i musikkredaksjonen trodde vi var ferdige med korona i 2021, men korona var ikke helt ferdige med oss... men til tross for at korona har redusert redaksjonen litt, har vi allikevel klart å samle den beste musikken du kan høre denne uka! Kos deg i isolasjon eller karantene med koronafri ny musikk fra blant annet Onsloow, Ozzi, DARKOWA, Jenny Hval og Trist Pike.
Onsloow – «Sleeping/Daydreaming»
Det eneste som er bedre enn en god rockeplate, er en god rockeplate fra Trondheim. Onsloows selvtitulerte debut henter inspirasjon fra både emo, pop punk og indie - tre sjangere som komplementerer hverandre bra. Full av energi og med et herlig poppa refreng, får åpningssporet «Sleeping/Daydreaming» oss av gårde med et pang. Dette er rock med den perfekte balansen av melankoli og god stemning, og albumet er definitivt verdt en lytt.
– Jens Waage
Ozzi – «aldri tilbake (feat. nvm.kenny & Wonder The Boy)»
«aldri tilbake» vitner om en enorm pop-teft fra alle involverte. Produksjonen fra Ozzi og Mariinomadeit! spretter perfekt rundt i et poppete trap-landskap, og helt latterlig fengende vokal fra både nvm.kenny og Trondheims egne Wonder The Boy gjør at låta klistrer seg fast på hjernen. Gjengen i 301-kollektivet vet åpenbart hva de holder på med!
– Simon Winther
Sofia Loise – «Horizon»
22-år gamle Sofia Loise fra Oslo er et relativt ubeskrevet blad, men det kan fort endre seg. Det nye singelslippet hennes «Horizon» er kun hennes andre, men framstår like fullt veldig lovende for framtiden. Låten er silkemyk R&B som i første halvdel er sparsom og rolig, før det i andre halvdel bryter ut i en drivende og fengende beat. Totalt sett er låten meget behagelig lytting, og det kan være verdt å holde et øre med Sofia Loise i året som kommer.
– Øyvind Soldal Rasmussen
The Reds, Pinks and Purples – «Let´s Pretend We´re Not in Love»
Låta er den tredje singelen til det kommende albumet Summer at Land’s End som kommer ut 4. februar. Glenn Donaldson fra San Francisco er mannen bak det røde, rosa og lilla navnet, og han har lagd en romantisk, drømmende indie-pop låt om det kompliserte, vanskelige store ordet: kjærlighet, og frykten med å bli avvist. Dype trommer og skjøre gitarstrenger gjør refrenget hjerteskjærende nydelig, og produktet blir fengende, trist og digg. Hva mer kan man egentlig ønske seg i en kjærlighetslåt?
– Hannah Kleiven
Saken fortsetter etter musikkvideoen.
Ibibio Sound Machine – «All That You Want»
Andre singel fra Ibibio Sound Machines kommende album Electricity åpner med en herlig LCD Soundsystem-aktig synth, og blir bare mer funky derfra. «All That You Want», som hele resten av Electricity, er produsert av Hot Chip, og det er åpenbart at samarbeidet er en bra match for den London-baserte Afrofunk-gruppa. Her er det bare å glede seg til 22. mars!
– Simon Winther
Lazy Queen - «Alcohol»
De fire medlemmene i Oslo-bandet, startet av Henrik Søberg, har laget en deilig, ungdommelig låt om rom som går rundt, å avsløre hemmeligheter og spørsmålet om “kan det skyldes alkoholen?”. Låta er noe mer poppete enn deres forrige EP som kom ut i 2021, Get Home or Die Trying, som gjør at jeg beveger både hodet og dansefoten til denne lekne, nærmest perfekte indie-rock låta. «Alcohol» er en smakfull godbit som fester seg på hjernen, og jeg gleder meg til mer musikk fra Lazy Queen i 2022!
– Hannah Kleiven
Jenny Hval – «Year of Love»
Etter fjorårets Menneskekollektivet som en del av samarbeidsprosjektet Lost Girls med Håvard Volden (som endte opp som et av våre favorittalbum fra 2021), er Jenny Hval igjen klar med nytt soloalbum. Nydelige «Year of Love» er andre singel fra Classic Objects, ute i mars. Både tekstmessig og musikalsk snor låta seg framover i landskapet mellom det velkjente og det merkelige - et landskap som få mestrer bedre enn Jenny Hval. PS: Ikke gå glipp av den fantastiske artisten på Dokkhuset 26. mars!
– Simon Winther
Saken fortsetter etter musikkvideoen.
NewDad – «Say It»
Hvis det er en ting jeg ikke får nok av, så er det fengende, drømmende indiepop. Det er nøyaktig dette det irske bandet NewDad gir deg med sin nyeste singel «Say It». Søte vokaler sukret med klimprende gitarspill og melodier som klistrer seg til hjernen som karamell klistrer seg til tennene gjør denne låta til akkurat det du trenger en sur januar-mandag.
– Aleksandra Simonsen
Matte Juno – «August»
Bergenske låtskriver og produsent Matte Junos nyeste singel lever definitivt opp til navnet. Med en leken, funky bass og fyldige, myke teksturer sender låten tankene rett til varme sensommerkvelder. Dette er den typen behagelig indie man aldri får nok av, og er lindringen vi alle trenger etter en våt og kald januar måned.
– Jens Waage
Saken fortsetter etter musikkvideoen.
Yndling – «Like Love Is Real»
Silje Espevik, under artistnamnet Yndling, slapp endeleg sin debut EP under same namn i januar i år. Yndling er Espevik sitt drømmepopprosjekt og bergensaren leverar så godt i Yndling at ein nesten kan kalle det drømme-drømmepop. Med stålkontroll tek Silje lyttaren med inn i eit svevande indie/drømmepopunivers som tek pusten frå publikum. Opningslåta, «Like Love Is Real», set standarden for Yndling med god produksjon, sterke musikalske prestasjonar og ein deilig, flytande vokal. Det er berre å gratulere Espevik med ein nydeleg debut!
– Ingrid Nedrebø
Hatchie – «Quicksand»
Jeg vil ha dette refrenget på resept. Jeg vil ha det i flytende form, intravenøst, rett inn i årene! På sin nyeste singel «Quicksand» har australske Hatchie skrevet den typen refreng som kan løfte en ellers solid poplåt til det perfekte. Albumet Giving the World Away er ute 22. april, og det blir bra!
– Simon Winther
Saken fortsetter etter musikkvideoen.
The High Water Marks – «Fantastic Machine»
Det amerikansk-norske bandet som har en veldig ‘meet cute’ historie, som du lese mer om hvis du er spesielt interessert, har kommet ut med en låt som passer perfekt til en spasertur, en kopp kaffe eller en danse-session på rommet ditt. Hilarie Sidney og Per Ole Bratset har kokt sammen en gøyal, fengslende indie-rockelåt, med et hint av psykedelisk-pop om den fantastiske maskinen, sosiale medier. OBS! «Fantastic Machine» har til og med en fet, drømmende gitar-solo til de som synes slikt er spennende.
– Hannah Kleiven
Nilüfer Yanya – «midnight sun»
«midnight sun» handler, ifølge Nilüfer Yanya, om hvordan det føles å bli dyttet ned samtidig som du prøver å stå i mot. Dette føles i singelens sentrale gitarmelodi, som usikkert og forsiktig beveger seg frem og tilbake gjennom nesten hele låta, før vi etter drøye tre minutter endelig får et slags klimaks og gjennombrudd. Helt mot slutten er vi likevel tilbake på den nølende melodilinjen. Uansett en nydelig låt fra den britiske artisten, som slipper albumet PAINLESS i mars.
– Simon Winther
trentemøller – «No More Kissing In The Rain»
I år rundar Anders Trentemøller tjuefem aktive år som produsent, DJ og komponist, men det ser ikkje ut som han har gått lei til tross ei lang karriere og imponerande diskografi, nærare tvert i mot. I år slapp dansken EP’en No More Kissing In The Rain og låta med same namn viser ein trentemøller som framleis veit korleis ein trakterar effektpedalar og deilige synthar.
– Ingrid Nedrebø
Saken fortsetter etter musikkvideoen.
Trist Pike – «Naken i Paradis (03:02)»
På Trist Pike sitt nye album heter hver låt «Naken i Paradis». Den som varer i tre minutter og to sekunder høres ut som bakgrunnsmusikken på et Totally Spies flash-spill jeg spilte på 1001spill.no i 2006, men fritert i helvete. Tolk det på den mest positive måten mulig.
– Simon Winther
DARKOWA – «In My Bedroom»
Oslobaserte DARKOWA er ikkje berre ein etablert produsent og DJ; ho er også dyktig som låtskrivar og artist. Sidan debuten i 2020 har DARKOWA vore ein aktiv artist og opptredd på blant anna Vill Vill Vest. Hennar tredje singelslepp, «In My Bedroom», er i følge artisten sjølv dedikert “to all my sad girls, boys and genderqueer lovely’s – winter is not over”. Det norsk-ghanesiske multitalentet lovar ei strålande framtid i vente med den lekre produksjonen og sjølvsikre vokalen ho viser i «In My Bedroom». Eg spår difor at DARKOWA sannsynlegvis blir å sjå på samtlege festivalscener i åra framover.
– Ingrid Nedrebø
FY Stackz – «BAD B (feat. DJ Natty P)»
FY Stackz feirer 17-årsdagen med et kroneksempel på hvor rått drill kan være. Subsjangeren har for alvor inntatt norsk hiphop (og resten av verden), men det er fremdeles en tendens til at mye norsk drill høres mest ut som blodløse kopier av britisk og New York-drill. Heldigvis følger ikke FY Stackz denne tendensen, og leverer med «BAD B» en heftig, energisk og kreativ låt.
– Simon Winther
Saken fortsetter etter musikkvideoen.
Amara – «Kognitiv dissonans»
Den nye mixtapen til Amara er endelig ute, og det låter jævlig bra. Tittellåta til mixtapen kognitiv dissonans er en halvfilosofisk drillåt med tunge synth, støypartier og konge hooks. Låta er produsert av Kristoffer Grobstok og State ved rolig records, og man merker fort hvor fresh og moderne denne bangeren er.
– Andreas Jensen
Beach House – «Masquerade»
Beach House har valgt å gi ut sin åttende fullengder, dobbelalbumet Once Twice Melody, som fire separate EPer. På Chapter 3 finner vi «Masquerade», som er et perfekt eksempel på den erfarne dream pop-duoens enorme evne til å gradvis utforske og utfordre et velkjent lydlandskap mer og mer. Selv om låta er distinkt Beach House, beveger de seg her over i et spennende synthwave-område, og resultatet er noe av det beste jeg har hørt fra de to amerikanske artistene. Siste del av Once Twice Melody er forresten ute 18. februar.
– Simon Winther
Sjekk ut alle disse låtene og mer på Radio Revolts A- og B-liste på Spotify!
