Ny musikk på spillelistene - Uke 41
Da var det plutselig oktober og høstmørket faller for alvor. Musikkredaksjonen er her for å gi deg noen lyspunkter i hverdagen i form av deilig, ny musikk. Denne uken får du blant annet ultra-smooth synth-pop fra Oslo-baserte MARBLES, funky rytmer fra Fredrikstad-duoen Jimmy Smash, en real bænger fra bergensrapper DERIN, myk pop perfekt for en høstkveld fra Gjøvik-jenta Anna of the North og indie-møter-noise-møter-matterock fra svært hypede Mall Girl. Les hva vi hadde å si om låtene og hør de i Spotify-listen nederst i saken.
Pixies - «Hear Me Out»
Indierockens besteforeldre Pixies er tilbake i ny og moderne drakt. Legenden Black Francis er fortsatt med og leverer energifylte og fyldige gitarriff. På denne låten har han gitt vokalrollen til den kvinnelige bassisten Paz Lenchantin som gir oss noen universelt trøstende ord med en rolig og behagelig stemme. Med litt mer swoosh i gitarene så jeg ville ikke ha nølt med å kalle dette for shoegaze. Denne låten er et svært godt argument for at det faktisk ER verdt å høre på det Pixies ga ut etter Bossanova fra 1990.
- Sondre Østgård
Romy - «Lifetime»
Romy fra the xx presenterer for første gang offisielt solo-materiale. Selv om det er skrevet i lockdown, er det kanskje noe av det mest oppløftende vi har hørt fra den britiske artisten. «Lifetime» gir oss Romy’s silkemyke vokal pakket inn i et teppe av synth, og det er rett og slett herlig.
- Tina Løvås
MARBLES - «She's So»
Hun er så hva? Oslo-baserte MARBLES er her for å gi deg svaret. «She’s So» er leken synth-pop du lett kan drømme deg bort i. En god oppvarming til debutalbumet som kommer senere i oktober.
- Tina Løvås
Dorian Electra - «Edgelord (feat. Rebecca Black)»
Den siste låta til Dorian Electra lever i beste velferd innenfor den utrolige niche gamerkultur-hyperpop sjangeren som Dorian trives best i. Låta er tung, noe mystisk og proppfull av kvalme, overdådige synther. På låta har hen fått med seg selveste Rebecca Black, som fikk kjendisstatus etter den horrible låta «Friday» for nesten 10 år siden. Rebecca Black har altså blitt pc-musiker. 2020 kan ikke overraske lenger.
- Andreas Jensen
Hagle - «Traktor»
Rap på dialekt er alltid kult. Det har guttene i NMG/G-huset, Balestrand Badeklubb og Hester V75 bevist gang på gang. Da blir det enda tøffere når kællene i Hagle dukker opp med en utrolig breial og dristig låt på Østfold-dialekt og bryter med vestlandsmålet. Singelen blir kanskje litt for harry i det meste laget, men det gjør låta bare enda mer morsom å skru på under et vors.
- Andreas Jensen
Roísín Murphy - «Simulation»
Åpningslåta til det nye, hardtslående og ambisiøse disco-albumet til prominente Roísín Murphy starter med en langdratt ambient passasje før disco-beaten drar seg i gang sammen med en classy minimalistisk key-linje - en groove som holdes på lenge. Roísín Murphys vokal kommer inn fjern og hypnotiserende, mens hun repeterer “this is a simulation”, og fortsetter med å stille spørsmål ved sin virkelighet. Er dette hennes generelle virkelighetsoppfatning eller har hun tatt en pille? Vi får vel bare lure. Metaforen mellom fest og virkelighet er et gjengående tema gjennom albumet og gjenspeiler seg i den eksperimentelle vrien på discoen. Denne låta og alt som kommer etter anbefales varmt.
- Gunnar Hannibal Sökjer-Petersen
OTTO - «Guess My Crush»
Enda en ny forvirrende utgivelse fra internett-musikeren. Albumet Clam Day er helt umulig å plassere - hver gang du tenker du skjønner hva konseptet går ut på, flytter han seg litt slik at du nok en gang blir usikker på hva det går ut på. Smarte dansende rytmer, sampling og apatiske spillmusikklyder er dog gjengående temaer. OTTO har åpenbart koll på sine uttrykk, men plasserer seg alltid fint et sted som virker kjent og ukjent på samme tid. På noen låter, eksempelvis «Guess my crush», drar han frem gitaren og leverer følelseladde lo-fi indie stykker som får en til å tenke på Alex G.
- Gunnar Hannibal Sökjer-Petersen
Jimmy Smash - «Under»
Behagelige landskaper av silkemyke synther og basslinjer som slapper er det Fredrikstad-duoen Jimmy Smash leverer med deres nye singel «Under». Jimmy smash har i den siste tiden karvet seg ut et tydelig sound, og får stadig mer oppmerksomhet, og det er forståelig. Det blir nok mer å høre fra disse gutta fremover.
- Gunnar Hannibal Sökjer-Petersen
Kurt Vile - «Dandelions»
«Dandelions» er én av fem låter fra Kurt Viles ferskeste EP Speed, Sound, Lonely KV (ep). Låta er et gledelig tilskudd for de som digger Viles americana-inspirerte indierock. Den tidligere War On Drugs-gitaristen viser også tydelig sine gitarferdigheter i «Dandelions», som ikke er annet enn forventet av Vile.
- Lisa Bye
Anna of the North - «Someone Special»
«Someone Special» er resultatet av usikkerheten og følelsen av hvor skjøre mennesker er, som følge av konsekvensene av koronapandemien. Det beskriver Gjøvik-artisten om sin siste singel, som ble det siste hun rakk å skrive før hun måtte avbryte USA-turen sin tidligere i år. Denne låta er den tredje singelen fra Anna of the North i år, og allerede 23. oktober vil hennes nye EP være på plass.
- Lisa Bye
DERIN - «DROP (feat. Niilas)»
Takket være sine ukonvensjonelle produksjonsvalg, unike vokalstil, enorme karisma og imponerende live-opptredener har den fremadstormende bergensrapperen DERIN fått mer og mer oppmerksomhet det siste året. På sin nyeste singel har han fått med seg sin med-bergenser og anerkjente produsent Niilas, og resultatet er vel det man på dårlig norsk kan kalle en skikkelig banger. Igjen må jeg spørre meg om det noen gang har blitt laget en dårlig låt innen hip-house?
- Simon Storvig Winther
Mall Girl - «Bad Girl»
Mall Girl er ute med sin femte singel, og denne gangen viser de hva som gjør dem så uimotståelige for både oss lyttere og musikknorge. Om de gjør det utilgjengelige mer tilgjengelig eller omvendt er ikke godt å si, men «Bad Girl» makter i hvert fall å forene indiepopen med en vegg av lyd som vi kjenner fra helt andre sjangere. Med en bukett av dyktige musikere fra diverse musikalske utgangspunkt skulle det også bare mangle at låtene får litt edge. Nå venter vi bare i spenning på album og håper at det ikke lar vente for lenge på seg.
- Emil W. Hildebrand
Deftones - «Pompeji»
En av alternativ-metallens gamle sluggere er tilbake med ny musikk, og på sin niende fullengder er det ingenting som tyder på at kreativiteten har løpt ut for Deftones. «Pompeji» fra Ohms gir deg alt man ønsker fra eksperimentell metall: en konstant drakamp mellom drømmende og hardt, mellom dynamisk synther og tung, skitten gitar. Musikken drar deg inn, og det er nesten som en intern musikalsk kamp du håper ingen side vinner.
- Jens Waage
