Ny musikk på spillelistene - Uke 5

Kategorier: Musikk
Wingdings
Wingdings - Foto: Helge Brekke

 

Vi går inn i uke 5, og Radio Revolt serverer deg en ny runde med låter. Denne uken får du blant annet psych-rock fra Trondheim Calling-aktuelle Wingdings, garasjerock fra bergenserne i det Resett kalte "det ukjente bandet Romskip" og elektronika fra Trondheims-baserte Oak Ay.  I tillegg får du også nytt fra Highasakite, Megan Thee Stallion og Cage The Elephant. God fornøyelse!

 

Wilma Archer - «Last Sniff (feat. MF DOOM)»

Etter at britiske Wilma Archer slapp albumet Burd sammen med rapper VRITRA i fjor, har jeg titt og ofte sjekket profilene hans på sosiale medier på leting etter hint om ny musikk. Det er en stund siden jeg har blitt så oppslukt av uttrykket til en produsent, og heldigvis beviser Archer med «Last Sniff» at jeg har god grunn til å være gira på albumet som skal komme senere i vår. Med på låta har han fått med seg selveste MF Doom, som leker seg over Archers dramatiske strykere som om han aldri har gjort annet. 

- Edel Malene Farstad

 

Rina Sawayama - «Comme Des Garçons (Like The Boys)»

Rina Sawayama har overbevist de siste årene med en utrolig spennvidde når det kommer til hvilke sjangre og inspirasjonskilder hun benytter seg av. «Comme Des Garçons (Like The Boys)» er intet unntak. Som tidligere henter hun impulser fra tidlig 2000-tall inn i det nye tiåret, og skaper en superfengende og gøyal partylåt - som attpåtil er en hyllest til homofile menn som bryter med den tradisjonelle mannsrollen. 

- Edel Malene Farstad

 

Romskip - «Dagens Ungdom»

Bandet som tidligere har blitt referert til som «det ukjente bandet Romskip» i Resett, etter at de nektet å spille en gig fordi en medeier av lokalet hadde skrevet i nevnte «avis», har sluppet EP-en Dagens Ungdom. Her blir det åpenbart at bandet har mer å by på enn forfriskende prinsippfaste holdninger i møte med reaksjonære aktører - selv om dette temaet også kommer til syne på prosjektet i aller høyeste grad. Særlig tittellåta på EP-en er en deilig energibombe med haugevis av sjarm og rå energi fra bråkebøttene fra Bergen.

- Edel Malene Farstad

 

Porto Geese - «Tea»

Porto Geese varmer opp til EP-slipp i februar med en ekte banger. «Tea» klarer å være fengende uten å være forutsigbar, og passer sannsynligvis like godt til en intens løpetur som på en vill fest. Dette var rett og slett veldig gøy å høre på. 

- Edel Malene Farstad

 

Cage The Elephant  - «Broken Boy (feat. Iggy Pop)»

Punkens gudfar er en levende legende på så utrolig mange måter. Denne låta er med på å understreke hvordan Iggy Pop holder seg relevant samtidig som han aldri viker fra stilen din et sekund. «Broken Boy» er et samarbeid med – i denne sammenhengen – unggutta i Cage the Elephant, og det er en sånn låt som gjør at du får lyst til å reise deg og danse rart. Låta var opprinnelig utgitt på Cage The Elephant-albumet Social Cues fra 2019, men med Iggy Pop på laget fortjener den minst enda ei runde i rampelyset.

- Jostein Wigenstad

 

Highasakite  - «Under The Sun»

Å lage låt på «Helplessly Hoping» av CSN var et par knepp for drøyt for mange Highasakite-fans, så da kan det være en bedre idé å grave litt i eget låtmateriale. I 2015 hadde Håvik dette å si om «Under The Sun», låten som nå er sluppet som singel: «Vi har lagd en låt for anledningen, og den kommer vi ikke til å spille igjen. Den er bare for i kveld». Nå er løftet brutt (gammel vane, vond å vende?) for Håvik, men denne gang er hun tilgitt. Låta er vakker, og den er dessverre like relevant som før.

- Jostein Wigenstad

 

Sorry - «More»

London-kvartetten Sorry har nettopp levert et nytt bidrag til sjangeren jeg liker å kalle skrekkpop. Sjangerdefinisjonen kan kanskje diskuteres, men selve låten «More» er kort og presis, med et slør av mystikk som har blitt en karakteristikk for bandet. Teksten handler rett og slett om hvor lei man blir av å ha lyst på mer, og hvordan man heller ikke ønsker å få for mye. Man vil ha sånn akkurat passelig. Ryddig, kult og verdig lista for uke 5. 

- Jostein Wigenstad

 

Yora - «Restless Mind»

Den Tromsø-baserte artisten fra Trondheim lager alternativ pop preget av groovy rytmer og jazzinspirerte melodier, noe vi får mye av på denne låta. Blandingen av synth-bass, live-trommer, sterk koring og hooks så det holder er en god grunn til å følge med på hva mer som kommer fra denne artisten. Passer utmerket på kaffesjappa så vel som ute på fest, og i hvert fall på ukas liste.

-Sondre Sørensen Brønstad

 

POLIÇA - «Sea Without Blue»

Er du glad i synter? Liker du den portugisiske bokstaven Ç? Da har vi låten for deg. POLIÇA er en duo fra Minneapolis, Minnesota, bestående av vokalist Channy Leaneagh og produsent Ryan Olson. De har tidligere vært affiliert med dance-pop-kollektivet Gayngs, men startet POLIÇA allerede tilbake i 2011, og har flere album under beltet. «Sea Without Blue» er en oppvisning i synth-landskap og luftig, kraftfull vokal, og er opptakten til fullengderen When We Stay Alive som kommer ut 31. januar.

- Jostein Wigenstad

 

Wingdings - «Sun»

Etter at Wingdings slapp sin selvtitulerte EP har den Oslo-baserte psych-pop trioen vært på radaren til mange. Nå er de ute med ny singel i forbindelse med at de spiller på Trondheim Calling, og “Sun” er en låt det er vanskelig å ikke bli hekta på. Med en fot godt plantet i moderne psych-rock krydrer Wingdings låten med en funky og dansbar rytme, samtidig som det hele bærer et eksperimentelt preg. En perfekt smakebit på hva bandet kan levere når de kommer til Trondheim 30. januar og 1. februar!

- Jens Waage

 

Megan Thee Stallion - «B.I.T.C.H.»

Etter et enormt 2019 har Megan Thee Stallion overbevist de aller fleste om sitt ustoppelige stjernepotensiale, og med singelen «B.I.T.C.H.» og albumet Suga på vei tyder det meste på at Houston-rapperen kommer til å imponere like mye i 2020. At hun kommer til å imponere høres det ut som Megan selv også er trygg på, og gjennom en interpolasjon av selveste 2Pac bruker hun sin nyeste singel til å kreve den respekten hun fortjener. Det er bare å glede seg til album (hvor det til og med ryktes en SZA-feature!)

 - Simon Storvig Winther

 

Oak Ay - «Say It (feat. Ameline)»

Denne elektroduoen fra Trondheim slapp sin tredje singel, «Say It», en ambient godbit kun en uke før de skal opptre på Trondheim Calling. Til tross for mange gjentagende elementer i lydbildet, er hele komposisjonen svær og kompleks. Beatene virker fengslende med et drømmeaktig og melankolsk preg, som vokalen til Ameline også bidrar til å skape. Hennes døsige, nesten hviskende stemme blir et holdepunkt i det atmosfæriske lydbildet. 

- Maren Høgevold Busterud 

 

Kiwi Jr. - «Football Money»

Kiwi Jr. kommer fra Toronto, og bærer videre fanen av smart skrevne indierock-låter i ånden av Parquet Courts eller Pavements. Debutplaten Football Money er full av jovial skranglerock med skarpe observasjoner fra vokalist Jeremy Gaudet, og tittelsporet er intet unntak. “But they pay me to hit home runs, they don’t pay me to stand in the sun” utbryter protagonisten, etter en beskrivelse av en hverdag i en by fylt av kjekke fedre, fraværende koner og dysfunksjonelle familieforhold. Det er ironisk, det er geeky og, viktigst av alt, det er tvers gjennom morsomt å høre på.

- Jens Waage

FacebookInstagram