Ny musikk på spillelistene - uke 6

Heave Blood and Di
Heave Blood and Die. Foto: Brage Pedersen

 

Musikkredaksjonen er tilbake med masse ny musikk av alle typar. Februar ser allereie ut til å bli ein betre måned enn ekle januar. Vi beviser det med god musikk frå Ohnesorg, Mo Ayn, Shevils, Squid og mange fleire! 

Ohnesorg – «Altfor Bra»

Det ferske bandet Ohnesorg har nettopp sluppet en ny skive som omhandler noen av de viktigste spørsmålene i et fellesskap – hvem skal eie? I dette tilfellet stiller Ohnesorg seg kritisk til eierskap og privatisering, og tar et slag for fellesskapet. Skiva i seg selv er en hyllest og støtte til alle sårbare og utenfor. Med fløyelsmyke vokaler skaper Ohnesorg en genuin og følsom låt, med en sterk oppbygning i regi av andre lignende indie-låter.

– Andreas Jensen

 

Shevils – «It Never Ends»

Oslobandet fortsetter å imponere med singel etter singel i deres lekne og catchy hardcore. Lukk øya og se for deg et svett og mørkt barlokale. Du sipper på den kalde drikken blant likesinnede og hører fuzzen ta over alt av småprat. Et skikkelig godt rockebrekk og låta trøkker i gang med høy headbangingfaktor. Vokalen er rasp så det holder og perkusjonen driver låta hele veien fram. Det groover, det sparker og refrenget setter seg på hjernen fra første spinn. Merk dere datoen 07. mai, for Shevils oppkommende album Miracle of the Sun er noe å glede seg til.

– Sondre Sørensen Brønstad

 

Siste Skvadron – «Du er naken»

Oslo-punken lever i beste velgående og et av de nyeste tilskuddene er Siste Skvadron. Låtskrivingen er enkel men ekstremt effektiv og låta setter seg på hjernen før den nesten tre minutter lange låta er over. Bruken av orgel og barsk vokal minner om The Dogs, og energien er på et like høyt nivå. Låta er en sterk debut fra et band som bare har eksistert siden starten av 2021 og jeg håper på mer catchy og energifull punk i det kommende året.

– Sondre Sørensen Brønstad

 

Dangerface – «Leave 'Em Wanting Less»

Er det noe gutta her gjør som ikke er en instant banger så vet ikke jeg. Låta er stokkfull av det som gjør Dangerface til et sykt fett band live og i studio. To-stemt gitarleads, riff som røsker deg ut av setet, vokal som spytter deg i trynet og tvers gjennom catchy hooks fra det ene til det andre. Ekstra fett er det når de tar tempoet ned ikke én, men to ganger for et farlig hardt breakdown. Er det en ting jeg ikke har lyst på nå så er det mindre musikk fra dette Stavanger-bandet.

– Sondre Sørensen Brønstad

 

Foo Fighters – «Holding Poison»

26 år har gått siden frontmann Dave Grohl startet dette enormt viktige bandet med albumet Foo Fighters. I 2021 har de sluppet sitt tiende studioalbum Medicine at Midnight, og denne låta her svinger som bare det. Rart er det å sammenligne med band som Dave Grohl har spilt med, men det er mye Queens of the Stone Age vibber som går i versene på låta her. Artig bruk av woodblocks for å skape en mindre rett fram trommegroove, avslappende men energifulle refreng og et skikkelig Phil Collins brekk er nok til å rive opp 90-talls elskere fra godstolen.

– Sondre Sørensen Brønstad

 

Heave Blood & Die – «Kawanishi Aeroplane»

Heave Blood and Die ga ut sin tredje plate på fredag. Det er et album som burde høres som en helhet. Fortsatt stikker mange av sangene seg ut som bangers på egen hånd. «Kawanishi Aeroplane», en referanse til en Japansk flytype fra andre verdenskrig og er en rolig låt til å være av Heave Blood and Die. Låten gir meg assosiasjoner til band som Slowdive og tidlig Mew. Til å være et tidligere metalband er dette så følsomt og nede du får det. Turn in, drop out.

– Tor Magnus Lund

 

Reece Cox – Emotion 1

Det danske plateselskapet Kulør har imponert stort med utgivelsene sine, og har i det siste høstet mye ros fra kritikere etter å ha vendt seg bort fra tung techno. I stedet har det danske plateselskapet på slutten av 2020 og starten av nyåret gitt ut lysere og særere elektronika, hvor Reece Cox sin singel Emotion 1 er siste tilskudd. Singelen drives frem av en sukkersøt synth som glir over et mørkere lydbilde man assosierer med Kulørs tidligere utgivelser. Enkelt og greit, nok en solid utgivelse fra det danske plateselskapet. 

– Markus Lynum

 

Viewtiful Joe – Sweet fifths 

For artisten Viewtiful Joe starter visstnok sommeren allerede i Januar. På låta «Sweet fifths» disker han opp en solid låt av typen klassisk, Detroit techno og krydrer det hele opp med en god dose island-house. Resultatet er drøye fire minutter med groovy bass, digge synths og en rimelig dose god stemning. 

– Markus Lynum

 

Jaymie Silk – Jack Johnson

Den fransk-kanadiske house produsenten Jaymie Silk gir ut noe av sin beste musikk i karrieren på hans siste EP The Legend of Jack Johnson. EP-en er en hyllest til den afro-amerikanske bokseren Johnson og tar form som en montasje av radio-klipp fra Johnsons og vår egen samtid, elegant flettet sammen av Silk. Låta «Jack Johnson» drives fram av kontante kicks over et melankolsk pianoriff som pent rammer inn vokal-snuttene og Silks egen vokal, som flyter inn og ut av lydbildet. 

– Markus Lynum 

 

Logic1000 – Like My Way

«Like My Way» er en deilig låt fra australske Samantha Poulter, bedre kjent som Logic1000. Hun slapp nylig firespors EP-en You’ve Got the Whole Night to Go, der «Like My Way» med sin drømmende letthet, stigende basslinje og fengende vokal-sample får deg til å se fram mot lysere tider.  

– Sigrid Kulia

 

Mo Ayn – «Vannpipe» feat. Yosef Wolde-Mariam

Mo Ayn, den ganske ferske artisten fra Oslo, slipper sin nyeste singel til ære for sin familie. I følge hans instagram beskriver låta han og hans søsken i den sosiale rangstigen som kommer for verden. Ordene kommer fra hjertet, derfor betyr det ekstra mye at Yosef Wolde-Mariam fra Madcon følte idéen og ville bli med på låta. Både undertegnede og mer rutinerte veteraner i den norske rapscenen kan skrive under på at Mo Ayn er et navn som er verdt å følge med på framover.

– Are Kjeldsberg Skauby

 

Squid – «Narrator» (feat. Martha Skye Murphy)

London-baserte Squid er et av flere band med tilknytning til labelet Speedy Wunderground som alle skaper buzz for tiden. Etter en god dose singler og EP-er har de endelig annonsert plate, og med på kjøpet fikk vi første smakebit. «Narrator» viser igjen at bandet har en real teft for kantete, funky og mathy post-punk, og lover godt for Bright Green Field som kommer 7. mai.

– Jens Waage

 

Tribulation – «Funeral Pyre»

De corpsepaint-malte svenskene er tilbake med sin tredje plate, og serverer en ny runde av sin overraskende tilgjengelige blanding av death metal og bredbeint rocke-riffing. «Funeral Pyre» åpner med et klassisk heavy metal chugga-chugga riff, før den raspende death metal vokalen setter inn. Legg til svevende gitarer og en solid dose goth-inspirert teatralskhet, og du får en låt som er både hard, catchy og akkurat passe skamløs.

– Jens Waage
 

Priya Ragu – «Chicken Lemon Rice»

Den sveitsisk-tamilske (si det ti ganger!) artisten Priya Ragu har i samarbeid med broren hennes Japhna Gold sluppet oppfølgeren til låta «Good Love 2.0», en funky-soul perle som glider inn i en koothu-soul outro (jeg coina den sjangeren). «Chicken Lemon Rice» er dancehall-R&B låt sterkt inspirert av hennes tamilske røtter, både i teksten der den er preppet med referanser til tamilsk kultur og i valg av instrumenter i beaten. En lett og groovy låt som passer å vrikke hoftene til. Plusspoeng for at hun slapp familiens oppskrift på retten låten er titulert etter.

– Thusan Arul

 

 

Radio Revolt Direkte

Direkte

Radio Revolt Direkte