Ny musikk på spillelistene - Uke 7
Februar er godt i gang, og Radio Revolt har funnet ny musikk for din glede. Denne uken er det kjærligheten som står i fokus for mange, men du trenger ikke være redd for at det blir klissete - hos oss er kjærlighet til musikken det viktigste. Ukens seleksjon er god og variert med både hiphop, psych-rock og punk, fra både inn- og utland. Nytes like godt alene som med din kjære!
Gorillaz – «Momentary Bliss (feat. slowthai, Slaves)»
Gorillaz nye låt «Momentary Bliss» starter rolig med Mac DeMarco-aktig gitar, rolig synth og avslappet vokal. Tempoet og energien i låta tar seg betraktelig opp i det Slowthai gjør sin entre i låta. Formatet endres, og minner langt mer om musikken The Libertines ga ut i sine glansdager, før den igjen returnerer til soveroms-poppens domene. Alt i alt er resultatet ei tosidig låt, som føles meget passende til låtens tittel.
- Markus Lynum
Ivan Ave – «Triple Double Love»
Rjukans store sønn er tilbake, for første gang med en egenprodusert låt! Heldigvis håndterer han produksjonen like godt som han leverer silkemyke bars. «Triple Double Love» er en nydelig miks av hip hop og neo-soul i kjent Ivan Ave-stil, og jeg kjenner nok en gang på stoltheten over å komme fra samme landsdel som en artist av dette kaliberet.
- Edel Farstad
car.pool – «Kid»
car.pool lever opp til navnet sitt med singelen «Kid», som nærmest skriker om å bli med som soundtrack på en roadtrip med gode venner og fint vær. Den energiske powerpop-låta tar sommeren grovt på forskudd, men det trenger vi i Trondheim etter det våte helvetet som var januar måned. Etter å ha hørt låten et par ganger sitter refrenget allerede på hjernen, og det er helt greit for meg.
- Edel Farstad
Palme – «Velur»
Palme, som tidligere gikk under navnet Makko Makeba, er antakelig kjent for de fleste gjennom samarbeid med broren Larsiveli. Med Pregame-produserte «Velur» beviser han at han utvilsomt har evnen til å levere bra saker som soloartist. Denne superfengende R&B-låta er perfekt for å slippe ut din indre følsomme player.
- Edel Farstad
Alien Cargo – «The Norwegian Crowbar Case»
Trondheimsbandet Alien Cargo slapp den selvtitulerte EP-en sin 28. januar. Dersom du googler dem, dukker det opp en festlig overskrift fra en artikkel i Namdalsavisa: «Litt som D.D.E. hvis Bjarne Brøndbo hadde blitt bortført av en ufo og kommet tilbake sterkt traumatisert». Ytterligere beskrivelser av hvordan dette bandet høres ut blir trolig overflødig, men det er uansett verdt å sjekke ut. Første låt på EP-en, «The Norwegian Crowbar Case», balanserer en tydelig Black Sabbath-innflytelse med en unik overnaturlig sound.
- Edel Farstad
Denzel Curry & Kenny Beats – «Take_it_Back_v2»
Denzel Curry og superprodusent Kenny Beats har på hver sin side holdt et så høyt nivå på alle utgivelser at jeg forventer store ting når duoen gir ut et helt prosjekt sammen. Jeg var likevel ikke forberedt på den skjellsettende opplevelsen det skulle være å høre det 17 minutter lange Unlocked. Hele greia er en religiøs åpenbaring, men særlig «Take_it_Back_v2» bør fremkalle tårer i øyekroken til enhver Wu Tang-fan. Denzel kanaliserer avdøde Ol’ Dirty Bastard så perfekt at det nesten er skummelt, mens Kenny Beats nok en gang beviser hvor allsidig og tilpasningsdyktig han er som produsent.
- Edel Farstad
Christine and the Queens - «People, I`ve been sad»
Héloïse Letissier, bedre kjent under sitt alter ego Christine, er tilbake etter turné og festivalopptredener. Igjen mikser hun fransk og engelsk på elegant vis, og etablerer sakte men sikkert særpreget som gjør henne gjenkjennelig fra første strofe. Til tross for sitt relativt melankolske innhold, er «People, I’ve been sad» en behagelig poplåt man kan ligge og slappe av i sofaen til imens snøværet herjer utenfor.
- Tina Løvås
The Psychedelic Furs - «Don’t Believe»
De Britiske post-punk-legendene slipper ut sitt første album på 30 år denne våren, og denne singelen er første smakebit. Bandet forbindes kanskje mest med Stranger Things-soundtracket «The Ghost in You», men «Don’t Believe» er en mørkere og mer dyster låt om skepsis og håpløshet. En klassisk psych-punk-slager for de av oss som digger sånt!
- Maren Høgevold Busterud
Musti - «ok rosa blomst»
18 år gamle Musti fra Tøyen i Oslo setter en høy standard for norsk hiphop med sitt debutalbum Qoyskayga. Albumet har latt vente på seg en god stund, men nå er det endelig her. Med tydelig inspirasjon fra tidlig 2000-talls R&B virker låten kjent allerede før du har rukket å høre den ferdig. Det mest fengende refrenget fra hele albumet vil feste seg hos alle og enhver.
- Are Kjeldsberg Skauby
Helgeland 8-bit Squad - «Champion Mode»
Vår favoritt-duo innenfor nordnorsk-digital-reggae/dancehall er endelig tilbake, denne gangen med litt drum and bass, UK garage og jungle slengt inn i miksen. «Hvordan høres det ut?», spør du deg kanskje. «Latterlig kult!» er svaret du får av meg. Fengende rytmer og referanser til dataspill levert på helgelandsdialekt, hva mer kan man ønske seg?
- Simon Storvig Winther
Duke Deuce - «Crunk Ain’t Dead Remix (feat. Lil Jon, Juicy J, Project Pat)»
Sent i fjor slapp rapperen Duke Deuce et fyrverkeri av en låt. Her hadde han to enkle men vakre budskap: bryt loven, crunken er ikke død. Denne hyllesten til den energifylte subsjangeren crunk har nå fått en velfortjent remix med tre legender innen sørstatsrap. Brødrene Project Pat og Juicy J stiller med knallharde vers, og selveste Lil Jon, kanskje crunkens aller største, stiller med sin uslåelige energi. Det er til å få gåsehud av.
- Simon Storvig Winther
My Friend Peter - «Whitening»
Benedikt Brands er mannen bak My Friend Peter, et enmannsprosjekt basert i Graz i Østerrike. For de aller fleste er nok ikke Østerrike det første stedet de tenker på når en skal finne litt ny psykedelisk pop, men med «Whitening» gjør Brands sitt ytterste for å endre på det. Låten er mørk og moody, med drømmende synther på verset, og en nærmest grunge-aktig gitar på refrenget. Hvem Peter faktisk er er uvisst, men det som er sikkert er at bandet kan lage neo-psych på linje med de beste.
- Jens Waage
Sløtface - «Static»
Sløtface er tilbake! Sorry For The Late Reply er navnet på deres nye plate som slapp 31. januar, og det store spørsmålet er om de klarer å levere på den berømte vanskelige andreplaten. Med «Static» viser de at de har alle intensjoner om å overbevise. Dette er herlig pop-punk slik vi kjenner Sløtface: energirikt, dansbart og med mengder av trøkk.
- Jens Waage
