Ny musikk på spillelistene - Uke 8
Semesteret er godt i gang, men det setter ingen stopper for musikkredaksjonen. Vi prioriterer å gi dere den feteste, fineste og flotteste nye musikken på markedet, og lar skolearbeidet vente en liten stund… Prokrastiner litt til du også, og hør ny musikk fra blant annet My Friend Joe, Bikelane, Unganisha og Angelo Reira & Kars.
My Friend Joe – «Ilu»
My Friend Joe, også kjent som det lilla bandet fra Trondheim, har laget en dansbar, trivelig låt om det kjipe ordet kjærlighetssorg. Men «Ilu» er ikke kjip altså. Vokalen er sterk, låta er megagroovy, og jeg vil bare opp og danse bort alle sorger. Gitarriff har den også! Den har alt man kan ønske seg i en indie-poplåt og jeg gleder meg til å høre på denne i en park, med en lilla hatt, drikke en ramlösa og se opp på blå himmel og vrikke på dansefoten. Det ryktes også ny låt hver måned i 2022 fra My Friend Joe (Hvem er Joe? Hilsen nysgjerrig jente, 20), og jeg gleder meg allerede til mars og mer god indie.
– Hannah Kleiven
Bikelane – «Orange»
Med bråkete gitar og The Strokes-inspirert vokal er oslobandet Bikelane et band som bare kan gi deg en ting: god stemning. Låta «Orange» er den perfekte indierock-låta, med fengende basslinjer og et refreng som bare skriker om å bli til allsang på en solfylt festival i sommer. Jeg gleder meg til å høre mer god stemning fra folka i Bikelane.
– Aleksandra Simonsen
Unganisha – «Chunya»
Foran deg venter en enveisbillett til et øst-afrikansk gatefest som har blitt okkupert av sultne dub-purister fra gatene i søndre London. Tør du å la deg rive med? Etter min mening burde du absolutt det, for Unganisha vet virkelig hvordan man leverer god stemning. Den friske duoen består av en kenyansk folkesanger og en norsk elektronikaprodusent med en forkjærlighet for det eksperimentelle. Resultatet er en heseblesende kruttønne av en låt. Det rytmiske er tydelig hentet fra kenyansk musikk, mens den feite bassen og den hypnotiserende synthen i bakgrunnen er inspirert av mer nærliggende musikkstiler. Hør hør!
– Erik Peralta Løvaas
Saken fortsetter etter musikkvideoen.
Amalie Holt Kleive, Kjetil Møster – «Syre»
Sidan 2019 har Amalie Holt Kleive servert oss både dansbar elektronika og melankolske jazzpop-perler på høgt nivå, og debutalbumet De løper der jeg går byr på ei salig blanding av nemnde sjangrar. Blant mange sterke klubblåtar er «Syre» det sporet frå plata som garantert får det til å klikke mest på dansegolvet. Låta er tung, progressiv og røff, og det er umogleg å ikkje la seg rive med av den tunge elektroniske lyden og ikkje minst saksofonist Kjetil Møster sitt råe spel. Det einaste eg vil er å ta på meg blinkesko og danse til denne låta. Sånn sett passer det perfekt at Holt Kleive vitjar Lokal bar 18. mars!
– Ingrid Nedrebø
Kars, Angelo Reira – «Plugger»
Angelo Reira og Kars på sitt hardeste over en intens og klaustrofobisk Nado-beat. Alt funker her – flow, tekst, instrumental og ikke minst kjemien mellom de to rapperne. Resultatet er en av de heftigste raplåtene jeg har hørt på norsk på en god stund.
– Simon Winther
Dehd – «Bad Love»
Shit, februar er virkelig måneden for kjærlighetslåter. Hvis du liker musikk om hjerter og følelser og alle de ekle tingene der, er «Bad Love» noe for deg. Dehd er en indierock-trio fra Chicago. Det er også byen som har gitt oss Wilco, så jeg er overbevist: Ingenting dårlig kommer fra Chicago. Uansett, låta er kul, og den handler om å løpe fra en kjip kjærlighet, og alle de vanskelige, ekle følelsene som man føler på i den sammenhengen. Den brøler, sparker og skriker, og minner meg om en slik 2000-tallet undergrunn-rockelåt. Ta deg en løpetur til den fengende beaten. Kanskje du blir frelst.
– Hannah Kleiven
Saken fortsetter etter musikkvideoen.
Sea Change – «Mutual Dreaming»
Sea Change slapp i forrige uke sitt tredje album, Mutual Dreaming. På tittelsporet gir artisten fra Flekkefjord oss en nydelig elektronikaperle, av den typen som hadde passet perfekt i den scenen av filmen hvor protagonisten danser alene på klubben samtidig som hun lukker øynene og endelig, for første gang siden hun flyttet til storbyen fra hjembygda, føler seg tilfreds og til stede. Eller noe sånt.
– Simon Winther
Pillow Queens – «Hearts and Minds»
Har du savnet irsk jenteband-rockemusikk som kan minne litt om Sharon Van Etten blandet med Arcade Fire sin 2000-talls radiorock? Savn no more! Pillow Queens har laget en drømmende, hard låt om hjerter og hjerner. Det er den andre singelen til deres andre album Leave The Light On som kommer i april, og jøsses, jeg gleder meg. Jeg trenger mer av denne råe, store, ungdommelige rocken som treffer mitt lille indiehjerte.
– Hannah Kleiven
Saken fortsetter etter musikkvideoen.
GENTS – «worst kind of kind»
Musikken til GENTS kan lett assosierast med kjensla av å eige verda i lyse sommarnetter med ei billig flaske vin i handa. Det er iallefall det eg tenker på når eg høyrer låtane til Københavnduoen og «worst kind of kind» er intet unntak. Låta gir håp om lysare tider, noko som er fint for dei som tør å håpe på at snødekte gater i nærmaste framtid skal bytast ut med varm asfalt og vårsol. Med den karakteristiske mørke vokalen, autotune, synthar og strykarar leverar GENTS ei sterk og dansbar låt. Det lovar bra for tredjealbumet som kjem allereie 25. februar.
– Ingrid Nedrebø
Sonic Løland – «Up to You»
Åh, denne var hyggelig! Låta er en solfylt vårdag, en kopp kaffe i hånden, rufsete hår og trøtte øyne, morgenånde og bacon som svir seg i panna, mikset og blandet sammen. Anders Løland, frontfigur i Posterboys, har fått med seg en heidundranes flink og kjent gjeng på «Up to You», blant annet Ola Øverby (Fieh) på trommer og Martin Morland (Masåva) på bass. Gleder meg til mer jazzy-groovy musikk fra Sonic Løland, og med «Up to You» kan vi trygt si at albumet som kommer til høsten kommer til å by på mer god oslo- og sol-i-parken-indie.
– Hannah Kleiven
Sea Girls – «Lonely»
Det som begynner Western-intro-aktig blir raskt til 100% britisk indie-pop med god humor. Musikken til Sea Girls minner om storhetstiden til alternative/indie-pop på 2010-tallet som er preget av bands som The Wombats og Two Door cinema Club. Uansett hvilket budskap låttekstene har - en ekte alternative-indie-pop-låt som «Lonely» høres alltid ut som den 25-år gamle frontmannen har gutteproblemer, men vil likevel at alle skal danse til musikken hans. Mer fra Sea Girls får vi den 25. mars når deres andre album Homesick slippes. Lang leve indie-brit-pop <3
– Janina Wildermuth
Saken fortsetter etter musikkvideoen.
Disco Loveless – «My Hometown»
Disco Loveless er det nyaste prosjektet til Ann-Helen Schjølberg, og namnet til tross er diskotroper ganske fraværende. Istaden er «My Hometown» ei mektig poplåt som handlar om sorg og tap av ein heimstad, og i løpet av låta kjenner ein at alt veks, alt blir vanskeligere og verre før det brått går i oppløysing.
– Anders Kruse
Mercedess – «Obvious»
Dress og solbriller, en tilbakelent stemme og enkle trapbeats. Her får vi et første glimps av et spennende debutalbum fra den nye danske pop-artisten Mercedess som minner delvis om Lana Del Rey. I «Obvious» beskriver hun følelsen av å ikke vite hva man skal gjøre med sine nervøst bankende hender og ben. Det handler om ens egen usikkerhet, som egentlig står i kontrast til den rolige og selvbevisste måten hun synger på.
– Janina Wildermuth
Snapped Ankles – «Barbecue in Brazil»
Hadde det ikke vært digg med en ferie til Brasil? Hoppe på et fly, chille på stranda, spise grillmat i landet der de har gjort grilling til en kunst? Det hadde vært noe, hæ? Nei, din dritt! Amazonas brenner, vi koker kloden og det britiske pønkbandet Snapped Ankles er sinte! Hør på den nye singelen deres «Barbecue in Brazil» og begå sivil ulydighet i stedet!
– Simon Winther
Saken fortsetter etter musikkvideoen.
Claire Rousay, More Eaze – «same»
Claire Rousay og More Eaze slapp i fjor det herlege ambient-singer-songwriteralbumet An Afternoon Whine, og på det nyeste albumet deira går dei i ei heilt anna retning. never stop texting me er ei eklektisk samling låter som hopper mellom hyperpop, found sound, robotpostpønk og spoken word. «same» er ei herleg, introvert lita låt som hoppar mellom fantastiske småambiente lydlandskap og spak robotsang over tilbaketrukne synthakkordar.
– Anders Kruse
Psychic Graveyard – «Strangest hobbies»
Psychic Graveyard er noisepionérer med et psykedelisk uttrykk som lytteren fester seg til lik et insekt fester seg til fluepapir. Tidligere har vi fått spesielle, unike lydbilder, abstrakte tekster og dissonerende støy-raptus – og vi får akkurat det samme i dag. Musikken er som å høre på lyden av en grammofonplate i en mikrobølgeovn mens du selv sitter og stirrer ut i et endeløs fuzz-fata morgana, eller hører på en orgie med spedalske kenguruer. Rock on Chicago! Rock over London!
– Herman Østby
Baiuca, Carlos Nuñez - «Solstício»
I Galícia i nordvest-Spania finner vi kjente pilegrimsdestinasjoner, fjell i hopetall og ankomststedet til mye av den colombianske kokainen enkelte i Europa er så glade i. Og folkemusikk hvor sekkepiper er hovedkjennetegnet! Ja, jeg er like overrasket som du er. Hvis du deretter ser for deg en suggerende, om enn skingrende sekkepipemelodi, da er du på vei til å skjønne hva låt «Solstício» er. Legg deretter til en fengslende og tung rytme i bånn som får dansefoten til å vrikke. Kult, ikke sant? «Solstício» er spansk for «solverv», og selv om det er en stund til 21. juni så kan vel feiringen begynne allerede nå?
– Erik Peralta Løvaas
Hør alle låtene i Radio Revolts A- og B-liste på Spotify!
