Ny musikk på spillelista - uke 48
Honningbarna. Foto: foto.samfundet.no
Før musikkredaksjonen forsvinner inn på lesesalen, gir vi deg semesterets aller siste spillelisteoppdatering. Her finner du hele spillelista på Spotify. Sjekk også ut LISTVERKET sin 2017-spesial, hvor de går gjennom musikkredaksjonens favorittalbum fra året som har gått.
Når du sitter på dass og scroller deg gjennom tabloiddriten som forsida til Facebook serverer, blir du forbanna. Du vil ha noe som er sant, og det vil Honningbarna også. Punkerne fra Kristiansand gir deg halvannet minutt med forbanna bråkemusikk som en to-løps hagle i huet. Enjoy.
- Åsmund Høeg
På sitt debutalbum virker det som om trondheimsbandet Minula trekker like mye inspirasjon i fra britisk pop-punk og post-hardcore som teknisk og progressiv djent-rock. Åpningslåta «Street Fighter» er et godt eksempel på denne friske stilen. Dette er en låt med et melodisk preg i en avslappet pop-rock atmosfære, og tyr ikke til de store synthene eller andre triks for å gjøre seg interessant. Noen ganger er rett-frem poprock utrolig deilig.
- Erlend Gylver
Sounden til de to melankolske elektropop-skikkelsene harmonerer skikkelig godt på denne nye singelen, fra den kommende debutplata til Kai Gundelach. Gundelach sin produksjon er veldig lett å gjenkjenne, og tar en befriende og kul vending på refrenget, med et avbrekk fra de altomfavnende arp’ene. Melodiene er sykt fine, også på de andre singlene – gleder meg til turné og album!
- Håvard Bjørkøy
Til tross for at mange forbinder autotunekongen med den litt kleine hiphop-perioden fra tidlig 2000-tallet, er det ikke til å skyve under en stol at T-Pain har laget førsteklasses pulelåter siden dag 1. På comebackskiva Oblivion demonstrerer han akkurat dette, da særlig med denne låta som kanskje bare handler om at han vil facetime katten sin.
- Sigurd T. Rønningen
Anna Burch - «Asking 4 a Friend»
Relativt ukjente Anna Burch bringer grungen tilbake med «Asking 4 a Friend». Hele låta er som en kake med mange lag, hvor hvert lag skiller seg litt ut og overrasker deg. Alt i alt låter det megadigg. Bak spakene finner du Collin Dupois (Angel Olsen, The Black Keys), noe som er en grei indikator på at debutalbumet, som kommer i starten av 2018, vil være av høy kvalitet.
- Katrine Andresen
Trap-gutta fra Bergen slår til med full kraft på deres nyeste singel. Dette er en knallhard klubb-banger hvor tempoet er høyt og bassen blytung. Jo visst er dette en låt som i velkjent Sushi x Kobe-stil selv om produksjonen er mer massiv enn vi har hørt før. Den skiller seg klart fra roligere låter vi har hørt fra duoen som eksempelvis «Aldri for mye». Det ryktes at singelen vil bli fulgt opp av et album som kommer på nyåret. Spennende!
- Trym Kjøs
I en ellers grå eksamenstid byr Sinsenfist på ei låt som er både morsom og dansbar, og hiphop-bandet gjør hiphop-kor kult som aldri før.
- Karoline Marie Jensen
Det er et kunststykke å lage enkle låter som er bra. Hardrockerne fra Jæren har klart det i denne uvanlig vakre låta med en utrolig enkel tekst. Et stort og unisont komp og en korende vokal gjør denne låta veldig gjenhørbar. Man får litt Kaizers-vibber av tuninga på gitaren og det tydelige pianoet i bakgrunnen. Og det er jo ikke så rart, gutta er jo utbrytere fra nettopp Kaizers Orchestra. Låta ble gitt ut som en to-låters singel, med «Fremmed I En Fremmed Verden» som første låt.
- Åsmund Høeg
Med tilgjengelige, ærlige tekster, vakker klimpring og en skjønn stemme er dette en svært fin semi-melankolsk singel fra australieren. Det oppmerksomme øret vil høre svært fine detaljer i produksjonen, som forøvrig formidler stemningen helt i tråd med budskapet.
- Håvard Bjørkøy
Damen bak det som var et av fjorårets aller beste indierockalbum er tilbake! Angel har valgt et ganske annet uttrykk på hennes fjerde album Phases, som er langt mer minimalistisk og nedstrippet enn det My Woman var. Samtidig er det full av sjel og herlig melankoli som låta «Sweet Dreams» er et eksempel på. Enkel garasjeproduksjon sammen med Angels sjelfulle og umiskjennelige vokal preger låta. Dette er indierock-melankoli av den rette sorten.
- Erlend Gylver
