Musikk som gir deg bakoversveis – Uke 42
Ole Kirkeng. Foto: Magnus Jovik
I denne uken listeoppdatering finner musikk som passer perfekt til høstregnet. Du finner blant annet Lars Lillo-Stenberg sammen med jazztrioen Maridalen; pop-pønk fra Sløtface; og den japanske gjengen Kurayamisaka.
Ole Kirkeng – «Foreign Country Singer Blues»
Ole Kirkeng m/band serverar ei god gamal blues, og set stemninga frå start til slutt gjennom låta. Trommene er skarpe, bassen er grom, og gitarane er skrikande; særleg gitarsoloane gjev meg bakoversveis. Kirkeng sine vokalar fortel ei historie ikkje berre i teksten, men også i lyden. I ei verd med stadig utviklande musikk, kor alle og ein kvar stadig prøyver å eksperimentere og lage noko nytt, er «Foreign Country Singer Blues« eit nydeleg avbrekk.
– Sondre Svorkås
Artikkelen fortsetter under videoen!
Payphones – «Nasty Peel»
Deilig, deilig, DEILIG garasjerock! Payphones er en trio fra Bergen som kombinerer hjemmesnekra støy, psychobilly og en herlig råskap for å skape garasjerocken man ikke kan få nok av i hverdagen. Nasty Peel er intet unntak! Låta er rett og slett bare gøy rockemusikk tvers i gjennom. Hovedriffet er både knusefett og morsomt.
– Johan Kalvsjøhagen
Maridalen & Lars Lillo-Stenberg – «Hvorfor skal vi dra?»
Lars Lillo Stenberg er ikke en ukjent artist for den norske befolkningen. Likevel bringer samarbeidet med jazztrioen Maridalen en ny og unik vri på den norske visepoppen. Lillo-Stenberg sin stemme og gitarspill i takt med Maridalens fløyelsmyke samspill skaper en viss intimitet som er både avkledd og kompleks. «Hvorfor skal vi dra?» gir meg assosiasjoner til Hoagy Carmichaels ballader og Bob Dylan sin trang til å skape noe nytt med den man alt har. En super låt til en varm eller kald høstdag.
– Fredrik Bohmann Nerli
Sunnihvem – «Eplet faller og vi begynner å ligne»
Nylig blei «Eplet faller og vi begynner å ligne» av Sunnihvem sluppen på EP-en med same navn. I EP-en konfronterar Sunnihvem kjenslene ho har knytta til sin avdøde far og resultatet blir ein vakker, sår og til tider dansbar rekke låtar. Tittelsporet serverer svært god lyrikk og eit flott arrangement spelt av eit stødig komp, som faktisk kan minne litt om det amerikanske bandet The War on Drugs. «Eplet faller og vi begynner å ligne» har vist seg å vere ein sterk EP av ein artist fleire burde lytte til!
– Edvard Andersen
ULD - «Vond å vende»
ULD har gjort det igjen! Med låten «Vond å vende» viser trioen nøyaktig hvorfor de er på vei opp og frem i det norske musikklandskapet. I kjent stil blir du lokket inn i en annen virkelighet av lette trekkspilltoner fra første sekund, og en himmelsk vokal overbeviser deg om å bli. Låten bærer et preg av sinne og anger, og treffer noe inni deg du kanskje ikke visste var der. La denne låten velsigne ørene dine en grå høstdag du ser ut på regnet som lager små bekker i veikanten og vinden som biter i trærne.
– Ellinor Aarberg Wold
Sløtface - «YES CHEF»
Sløtface vender tilbake til pop-pønken med en svært energisk og svarthumoristisk låt. Bandet har denne gangen tatt utgangspunkt i TV-serien «The Bear» i arbeidet med teksten. Det er et originalt grep, og beskrivelsen av et blodig oppgjør med en autoritær sjef er pønk i sin reneste form. Denne reaksjonære holdningen speiles i instrumentalen, som i sitt frenetiske tempo aldri gir lytteren tid til å ta seg en pustepause. «YES CHEF» er en velsmakende forrett, og jeg har lyst på mer!
– Martin Holst Lindheim
SKAAR - «Medicine»
Hva er dette? Jo, det er SKAAR som har gitt oss en jævlig kul låt. Introen kunne vært rett fra en The Neighbourhood plate anno 2014, men viser seg fort å være noe enda kulere. Teksten har et forfriskende narrativ om å ikke alltid være «the good guy» i fortellingen, og konsekvensene det kan ha - eller å måtte smake sin egen medisin som hun selv sier. Refrenget er utrolig fengende, og gitaren gir meg umiddelbart lyst til å ta på meg skinnjakke og solbriller. Gleder meg til mer fra SKAAR i denne sjangeren!
– Ellinor Aarberg Wold
Martin Hazy - «Min gjeng, Pt.2» (feat. Angelo Reira, Kars og Spacewave)
Norges beste posse cut siden «Bergen City»? Selv om den har langt færre rappere, innehar den nye singelen til Martin Hazy og gjengen kvalitetene som kreves for en slik utmerkelse. Det inkluderer en tung og mørk trap-instrumental, med innslag av alt fra GTA San Andreas-lydeffekter til bjeffende adlibs. I tillegg trenger man solid rapping, og som forventet legger hele gjengen ned vers av høy kvalitet. Resultatet er en gavepakke til fans av bergensrap, og jeg skal helt klart spille denne på full guffe med min egen gjeng.
– Martin Holst Lindheim
Reaping Flesh – «Blood Red Infernal»
Reaping flesh fra Bodø skaper et forferdelig vrak av vreng og støy på den nye platen Death Creeps. «Blood Red Inferno» er fjerde låt på albumet og et av mange høydepunkt. Trommene er store som fjell og gitarene freser og skjærer som båndsag. Låten er tung og brutal og ender med et marsjerende trampende gitarriff som blir slukt av støy.
– Daniel Bringedal
Fuzzycat Organ Quartet - «Real Emotions»
Var det noen som sa fuzz, støy og fandenivolskhet? Jepp, det var meg i det jeg overbeviste alle mine nærmeste venner og uvenner om å få ut fingeren og høre på Fuzzycat Organ Quartet. Oslobanden spiller på alt som er godt på låta «Real Emotions», noe som gir meg lyst til å kjøpe skiven på bandcamp så jeg har tilgang på musikken som ikke ligger på andre strømmetjenester. Anbefaler deg å gjøre det samme!
– Johan Kalvsjøhagen
Megadeth - «Tipping Point»
Etter å ha kunngjort at neste album og turné vert den siste for det historiske bandet, har Megadeth sluppe sin fyrste singel, «Tipping Point«, frå det komande albumet Megadeth. Låta opnar med eit riff som er i god Megadeth-stil, og etter vi har blitt introdusert til det første temaet er det berre fult køyr, dette også i god Megadeth-stil. Dave Mustaine sine vokalar er enno sylskarpe, bandet er sterkare enn nokon gong, og eg kan ikkje vente på å få høyre resten av musikken bandet har laga som si siste avskjeden.
– Sondre Svorkås
Artikkelen fortsetter under videoen!
The Crying Nudes - «greaser (panda bear version)» (feat. Panda Bear)
Panda Bear graver opp det semi-anonyme prosjektet sitt for å gi det nytt liv. Den søvnige slageren fra fjoråret blir nå tilført Panda Bear sin egen lyrikk og stemme. Resultatet ligger et sted mellom cover og remix av originalen, og er uansett nydelig. Panda Bear sine varme harmonier er som vanlig svært vanskelig å motstå.
– Mathias Berntsen
Kurayamisaka - «kurayamisaka yori ai wo komete»
Jeg aner ingenting om den japanske gjengen Kurayamisaka, så jeg skal heller ikke late som jeg gjør det. Kan faktisk ingenting om hvem de er, hva de synger om, hvor i japan de er ifra, absolutt ingenting. Eneste jeg veit er at jeg elsker støymusikk, og kurayamisaka gjør det utrolig bra, spesielt på albumet kurayamisaka yori ai wo komete. Tittelsporet er spesielt bra, anbefaler å sjekke ut.
– Johan Kalvsjøhagen
