Oppløftende jungellyder, spyende gitarer og musikk som drar deg inn i et eventyr: Uke 45
Aileron. Foto: Eir-Jørgen Bue
Halloween er over, og den årlige diskusjonen om det er innafor å drikke julebrus i november er i gang. Den kjølige novemberlufta kan bekrefte at vinteren er i anmarsj, og den alminnelige lytter lengter forståelig nok etter varmere strøk. Dersom du, som resten av oss i musikkredaksjonen, er en student med begrenset budsjett og tid, og ikke har råd til en sydenferie, kan du heller ta en lytt på ukas låter! Hør blant annet innbydende house-musikk som imiterer tropejungelen, jazz som inspirerer til eventyr og norsk no-wave med spyende gitarer.
Odd Jr – «Om vilkårene for den sjelelige utfoldelse - et internalistisk perspektiv»
Hvor har Odd Jr vært hele mitt liv? Kanskje jeg ikke har lett nok, men dette må være første gang jeg hører sjangeren no wave på norsk, og nå vil jeg bare ha mer. En kokende tromme- og bassgroove blir nærmest spydd på av gitaren, mens vokalisten sikler ut noen tekster som gir ingen og all mening samtidig. Attpåtil sparkes en saksofonsolo i gang, og som en Contortions-fan faller jeg til kne og åpner lommeboken min. Odd Jr har herved markert sitt område, og ikke misforstå; de gjorde det med urin. Debutalbumet er ute på streaming bortsett fra på Spotify, fordi Odd Jr er kule. Bruk Bandcamp din pyse.
– Ådne Solheim
Aileron – «Granit»
«Granit» er første smakebit på debutalbumet til jazzbandet Aileron, en kvartett med musikere fra jazzmiljøene i både Trondheim og Berlin. Låta er leken og energisk, og vitner om et tett samspill mellom fire musikere som hver for seg er erfarne solister. Med en fortellende saksofon i front og en eventyrlig oppbygging full av overraskende vendinger, drar låta deg rett inn i et Askeladden-eventyr. Man får lyst til å spise gråstein og blåse årstider. Dette er definitivt et band å følge med på når debutalbumet slippes i november!
– Milla Ruhlin Saltvedt
Myra – «ouff»
Myra slapp det allsidige albumet Regina nå på fredag. Sporene «ouff» og «brooklyn bergen» utpeker seg som låter for «bædies med ættitude», og byr på sylskarpe tekster og deilig bergensk holdning. Låta «ouff» passer til når du skal gire deg opp på de dagene du trenger litt ekstra selvtillit. Artisten har lekt seg med forskjellige sjangre de siste årene, men har nå gått tilbake til sine røtter i rap og hiphop. Hør gjennom albumet fra start til slutt for å få en følelse av artistens indre liv.
– Andrea Fagermoen
The Samuel Jackson Five – «A Passage to Elsewhere»
The Samuel Jackson Five er tilbake med sitt første album på nesten 10 år. Albumet A Passage to Elshewhere er inspirert av blant annet 70-talls progrock og eksperimentell elektronika. Introlåten «A Passage to Elsewhere» starter lett og forsiktig før den bygger seg gradvis opp. Den åpner opp tonen for albumet, og man blir veldig nysgjerrig på hva resten av albumet høres ut som. Om du liker enten The Jackson 5 eller Samuel L. Jackson, ville jeg sjekket ut dette.
– Martin Johnsen
Ari Bald & CJ Scott, Ari Bald, CJ Scott – «Mole Patrol»
Det er snart vinter. Derfor trenger vi oppløftende varm jungelmusikk. Det er ikke snakk om sjangeren jungle, men skogen. «Mole Patrol» er ei rask og lekker house-låt med et heftig driv full av jungeleffekter, hvorav rytmer, dyrelyder og klang. Slik er også resten av stockholmsbaserte Ari Bald & CJ Scott sin nye EP, Colombiance. Hør på låta og EP-en i Trondheims kjipeste måned for å føle deg mye bedre.
– Embret Ellingsson
CLENITE – «You Are What You Want»
«You Are What You Want» av svenske CLENITE er ei låt på EP-en You Are What You Want. Låta er en elektronisk produksjon med mye forskjellige lyder. Den nytes nok best på en god høyttaler eller headsettet hjemme i stua, og inngår nok i kategorien «braindance».
– Embret Ellingsson
Peder Nord – «Fagbrev» (feat. Sykkelvektern)
Dette er kanskje årets hardeste raplåt. Peder Nord, som har vært stille en stund, har endelig sluppet ei ny låt med nykommerne Sykkelvektern. Dette er Oslo øst på sitt beste. Låta er proppa full av graffiti, «racking», «swag» og annen galskap. Sykkelvektern er i vinden etter utsolgt konsert på osloscenen Dattera til hagen og EP-en 15311 1312. Det er bare å bukke, nikke og takke for denne låta og glede seg til neste låt fra beste østkanten.
– Sivert Rønning Hilstad.
Tomas Eidsvåg – «Moonlight in Vermont»
Dette er en pen versjon av en pen låt. Tomas Eidsvågs debutalbum The World Was Bright passer perfekt til den stadig mørkere og kaldere tiden vi beveger oss inn i. Myk vokal, saksofon, kontrabass og smakfulle trommer smelter sammen til noe tilsvarende en auditiv klem. På «Moonlight in Vermont» får vi også høre diverse atmosfæriske synthlyder. Sjekk også ut «Good Times» fra albumet for mer av dette!
– Magne Mølmann Følstad
GOATMILKER – «Don of time»
Norske GOATMILKER slapp EP på fredag! «Don of time» er den siste låta på EP-en og er en fantastisk avslutningslåt. Noe jeg elsker med bandet er hvordan de bruker vokale harmonier blanda med relativt tunge og tidvis «chuggete» riff. Omtrent midt i låta slår de til med en deilig gitarsolo som best nytes med bra headsett og lukkede øyne. Bonuspoeng for referanser til gresk mytologi, jeg er svak for sånt. Sjekk det ut!
– Andrea Fagermoen
Deki Alem – «Pretty toes»
De eneggede tvillingene fra Stockholm er ute med enda en dunkende slager! Musikken deres er som vanlig vanskelig å sammenligne med andres, men sjangermessig balanserer låten på et knivblad mellom rave-punk og hiphop. Tekstmessig kan man undres over om dette er enda en hyllest til rockestjerne-livet eller en softlaunch til fot-fetisjen deres. Uavhengig av tematikk, har jeg promenert taktfast gjennom Trondheims gater med denne låta skrudd opp over maksvolum på øret.
– Eirik S. Opheim
mytreehouseburneddown – «i looked away for like, two seconds?»
Jeg undres om det at Norge sin emoscene har en liten oppblomstring er en slags resesjonsindikator. I så fall kan økonomien fortsette å gå til helvete for min del, for musikken vi får er nesten verdt det. I hvert fall tenker jeg det når jeg hører på mytreehouseburneddown sin nyeste singel.
– Johan Kalvsjøhagen
PISS – «i wanted to be a singer»
PISS leverer rå og støyete pønk med null filter på sitt debutalbum you made me / skin on linen. Plata begynner for alvor på andre spor med «i wanted to be a singer», en direkte sludge-pønklåt hvor teksten dropper alt av metaforer og sier alt som det er. Gitaren veksler mellom en uskyldig, ren delay-tone og støyete vreng sammen med en seig trommegroove og dyp bass. Stilen minner meg om en tyngre versjon av Kittie, The Oozes og Hole, med den dristige og skrikende kvinnevokalen.
– Kaja Hatlevoll
