PBKs albumfavoritter fra 2017
Foto: Montasje
Desember, sluttetappen av 2017, er over oss, og før de syv slagene skal på bordet er det på tide å oppsummere årets plateutgivelser. Som Radio Revolts eksperter på pop og rock, har vi i PostBluesKollektivet sydd sammen en liste over årets 10 viktigste album.
Konklusjonen må være at selv i en tid hvor albumformatet sakte men sikkert mister fotfeste, finnes det fremdeles band og artister som makter å gi oss helhetlige og oppslukende lytteropplevelser i drøye 45 minutter av gangen. Og det er jammen bra.
Fra slækk pop, til bensinrock og indie, debutanter og gamle travere - her er det gull for den rockeinteresserte. Sjekk ut hva du fikk med deg og hva du eventuelt burde ha fått med deg, og hør på hele programmet nederst i saken:
Perfume Genius - No Shape
Release: 5. mai
Estetiker og artist Mike Hadreas har på en måte sitt eget hjørne av poplandskapet, hvor lær, lateks og glitter smelter sømløst sammen med dyp følelsesladd pop. Åpningssporet «Otherside» er et vakkert bilde på disse kontrastene, dels minimalistisk og sårt, dels pompøst og gigantisk. I det hele tatt er No Shape proppfullt av behagelige overraskelser.
Bonusfact: PBK-favoritt og supergitarist Blake Mills har produsert skiva!
Hajk - Hajk
Release: 10. februar
Oslo-kvintetten overrasket i alle fall oss da de slapp sitt debutalbum i februar i år. En så til de grader helstøpt skive skulle kanskje tilsi at Hajk var gamle travere i gamet, men den gang ei. Poprock med øre for Den Gode Melodi, deilige vokalharmoni og sexy soloer. Hva mer kan man egentlig ønske seg?
Mac DeMarco - This Old Dog
Release: 5. mai
Canadiske Mac DeMarco kom i år med sin tredje fullengder This Old Dog. Godgutten er seg selv lik, med døsig synth, vokal og gitar. Dette er kanskje ikke hans sterkeste album, men likevel en av årets beste utgivelser og en PBK-favoritt.
Beach Fossils - Somersault
Release: 2. juni
Akkurat som Whitneys Light Upon the Lake i fjor, var Somersault sommerens soundtrack. Intet behager mer enn deilig og drømmende lo-fi slækkerock en varm sommernatt, og nå som vinteren er her er det deilig å mimre tilbake til den tida.
Grizzly Bear - Painted Ruins
Release: 18. august
Fem lange år måtte vi vente før Grizzly Bear omsider slapp femteplata Painted Ruins. Og vet du hva, det var verdt ventetiden. Albumet overrasker og tilfredsstiller fra start til slutt, med vakre melodier og skjønne harmonier. Vi anbefaler å høre hele albumet med noen skikkelig bra hodetelefoner, så du får med deg hver detalj.
Lowly - Heba
Release: 10. februar
Dette Aarhus-bandet har nok dessverre gått hvermannsen hus forbi. Med den knallsterke debutplaten Heba serverer Lowly oss intrikat og støyete indiepop, utagerende trommer og nydelig vokal fra Nanna Schannong og Soffie Viemose - det hele sydd sammen i en fantastisk produksjon.
Father John Misty - Pure Comedy
Release: 7. april
Father John Mistys tredje album Pure Comedy er en obligatorisk utgivelse for den trofaste PBK-lytter, og trenger vel egentlig neppe noen ytterligere introduksjon. Josh Tillmans sterkt politiske tekster og mesterlige blåsearrangementer resulterer i et av 2017s klart viktigste album.
Misty Coast - Misty Coast
Release: 22. september
Linn Frøkedal og Richard Myklebust, kanskje best kjent fra The Megaphonic Thrift, slapp i september sin selvtitulerte debutplate. På litt over en halvtime imponerer bergenserne med deilig og stødig indierock, og vi synes flere burde få med seg denne plata.
Aiming for Enrike - Las Napalmas
Release: 27. oktober
Norsk rocks Il Tempo Gigante returnerte i år med sitt kanskje sterkeste album hittil. Det er lett å gi duoen noen ekstrapoeng for å ha spilt inn skiva live i studio, men Las Napalmas står helt fint på egne bein. Imponerende er det uansett, for større og mer komplekse arrangement fremført på trommer og gitar skal du lete lenge etter.
Pond - The Weather
Release: 5. mai
PBK-favorittene Pond slapp sitt sjuende (!) album tidligere år, som ifølge frontmann Nicholas Allbrook er et slags konseptalbum. Plata er produsert av ingen ringere enn Kevin Parker, og ble fort en favoritt i kollektivet. Det lyder unektelig Pond, men de greier allikevel å fornye seg og overraske. Spesielt «Sweep Me Off My Feet» må sies å være en av 2017s feteste låter.
