«Refleksjon» med EMIL og Smørekoppen
Revyen «Refleksjon» byr på både klimaaktivisme, Kim Jong-un og Kahoot.
EMIL og Smørekoppen har gitt åres revy navnet «Refleksjon», men om jeg sitter igjen som et mer reflektert menneske etter revyen er jeg usikker på. På den andre siden er jo dette tross alt EMILs revy, og med «Ett tørk er nok» i bakhodet, får jeg derfor litt dårligere samvittighet enn vanlig når jeg drikker vann fra et plastglass i pausen.
Etter åpningsnummeret er forventingene mine til forestillingen heller lave. Gjengen på scenen imponerer med god koreografi, men dansen går dessverre utover teksten og jeg får ikke med meg hva de synger. Neste sketsj med to astronauter som lander på Mars, imponerer dessverre heller ikke – poengene er bare ikke gode nok. Heldigvis, når sketsjene kommer seg ned på jorda igjen, blir det hele meget bedre, og forestillingen tar seg opp.
Høydepunktet i første akt er nummeret med Celestin Alfonso som Kim Jong-un, hvor han synger en versjon ABBAS «The Winner Takes it All». Nå som Donald Trump er mer gira på å krige med Iran føler Kim seg forlatt. Et passende kjærlighetsdrama nå som det er Valentinshelg!
Koret som fremfører en låt om å være klimaaktivist, er både gode musikalsk og har noen solide poeng. Kan man legge seg med god samvittighet, bare fordi man har delt en post om skogbrann i Australia på Facebook? Som publikum føler man seg truffet.
Etter første akt tenker jeg at det hadde vært gøy om sketsjene hadde vært hakket drøyere. Humoren er nokså safe. Det køddes med Greta Thunberg, FrP og bæsj. Men jeg møter meg selv i døra, fordi sketsjen i andre akt som handler om mel får meg til å hyle av latter. Dette på tross av at den ikke var av den groveste sorten.
Bandet er fantastisk, og jeg elsker ventemusikken mellom scenene. De byr blant annet på en liveversjon av Kahoot-melodien, noe jeg satt stor pris på. Dette er en god forestilling, selv om manuset i dessverre litt for svakt. Noen av sketsjene skulle rett og slett ha sluttet litt før. Vitsene trekkes litt for langt, og som Karpe sier, det var «Ingen punchline».
På tross av svakheter i manuset, koste jeg meg stort. Skuespillerne viser stort engasjement og store smil. Jeg er sjarmert, og jeg lo – og det er tross alt det viktigste på revy.
Hele anmeldelsen med lydklipp fra revyen kan du høre på Radio Revolt i denne ukas episode av Nesten Helg!
Revyen ble spilt på Byscenen 13.-14. februar
– Astrid Midtun
