Seks album ute nå du burde høre på

 

Klimaet går rett vest og myndighetene gjør ikke en dritt. Hva annet kan man gjøre enn å pakke seg inn i ukas gode musikk fra dine nye favorittartister?

 

Avey Tare - Cows on Hourglass [Eksperimentell]

Animal Collective, som består av Avey Tare, Panda Bear, Deakin og Geographer, hadde en rekke på fire album fra 2004 til 2009 som til den dag i dag henger igjen som milepæler i hver sin ulike retning av den moderne psykedelia. Siden kronen på verket Merriweather Post Pavillion i 2009, har ikke gruppa eller noen av soloprosjektene sluppet noe som når helt opp til sine en gang høye topper (det må nevnes at Sleepin Cycle av Deakin ikke er langt unna). Avey Tare, som sammen med Panda Bear utgjorde den største drivkraften for gruppa, har nå sluppet en tungvekter vi har ventet lenge på. Det er over ti år siden Animal Collective var på sin topp, men med dette albumet viser Avey Tare at det ikke er borte - det har bare ligget på vent i noen år.

- Gunnar Hannibal

 

Vendredi sur mer - Premiers émois [Pop]

Den franske 22-åringen, som går under artistnavnet Vendredi sur mer, har lagd sitt eget lille univers av rosa laken, vakre perler og blå himmel. Albumet er en prestasjon i stilrenhet og konsept. Når hun ikke synger melodier i klassisk fransk vigør, så kommer hun antageligvis med kloke ord med apatisk lidenskap bak hver stavelse (er en fordel å kunne fransk). Vokalen leker seg oppå rent rent produsert elektropop med funky vibber. Med 17 låter som til sammen utgjør en time med materiale, er det mange godbiter å finne.

- Gunnar Hannibal

 

Flume - Hi This Is Flume [Elektronika]

De fleste har hatt en viss respekt for Flume helt siden han slapp sin selvtitulerte debut i 2012. Man var kanskje ikke helt overbevist, men skjønte at det var noe å hente fra denne unge produsenten fra Australia. Så kom EP-en med Chet Faker (som nå går som Nick Murphy) med tre respektable hits. I 2016 kom fullengderen Skins, som var fullpakka med hits for det store publikum. Flume har alltid vært veldig populær, men tilsynelatende fordi han lager musikk for å bli nettopp det. Hi This Is Flume er lagd av en Flume som bryr seg litt mindre om det generelle øret. Han har inkludert blant andre to av de mer spennende artistene innenfor hver sin sjanger, nemlig JPEGMAFIA og SOPHIE, og sammen leverer de en variert, detaljert og energirik miksteip.

- Gunnar Hannibal

 

Hester V75 - Dolce Vita [Hiphop]

Gjengen i Hester V75 lever det søte liv, og på Dolce Vita vil hiphop-gruppen fra Bergen dele det med oss. Albumet ble laget på ferie i Italia, og den behagelige produksjonen og generelt gode vibbene som Hester leverer her gjør det lett å drømme seg bort til varmere strøk. Hele platen er solid, men i tillegg til singlene «Sånn eg holder på» og «Vil ha mere» står åpningslåten «Inni meg brenner» med sitt fengende hook og vakre saksofon frem som spesielt sterk. Dolce Vita er gruppens tredje utgivelse på tre år, og de viser tydelig at de har funnet sin nisje i hiphop-norge og virkelig mestret den. Det er bare å nyte.

- Simon S. Winther

 

 

Shlohmo - The End [Eksperimentell]

Ifølge Shlohmo selv handler hans tredje album The End om det å sitte i sofaen og røyke eller lese en god bok samtidig som verden rundt deg går under og meteoren treffer. Den amerikanske produsenten, kjent for sin eksperimentelle og sjangeroverskridende stil, treffer egentlig svært godt med denne beskrivelsen. Den mørke og glitchy produksjonen på albumet skaper en sterk følelse av at apokalypsen er uunngåelig, men samtidig hersker det en dyp ro gjennom det hele som gjør at man egentlig synes det er ganske greit at enden er nær. Låter som «Headache of the Year» og singelen «Rock Music», er tunge, heftige instrumentaler, samtidig som «The Best of Me» befinner seg mer i retning den eksperimentelle hiphopen Shlohmo først ble kjent for. Som en helhet er albumet noe av det sterkeste artisten har levert på mange år, og et verdig soundtrack til undergangen.

- Simon S. Winther

 

Fervent Mind - Tranquilize [Rock]

 

Fra Oslos skolerte og til tider uoversiktlige musikkmiljø stikker den eklektiske gruppa Fervent Mind hodet frem. Den flunkende nye plata deres Tranquilize holder det den lover, og vugger deg sakte men sikkert inn i en slags auditiv sjelsro. Gruppa har et bredt spekter av inspirasjonskilder, og det merkes i aller høyeste grad. Plata beveger seg fra de hardeste prog-partier i låter som «Fervent», til de mest ubegripelige lydkunst-landskap i låter som «Crystal». Alt dette veves sammen av vokalist Live Sollid Schuleruds dynamiske og fløyelsmyke stemmeprestasjoner, samt en helt latterlig god lydproduksjon. Dette er et band som både passer inn overalt og samtidig ingen steder.

- Ravn Næss