Seks album ute nå som du burde høre på

Trenger du et avbrekk fra afterski og DJ Broiler? Vi har samlet de nyeste albumene fra både innland og utland som du burde ta med deg gjennom påskeferien!

 

Blood Command - Return of the Arsonist [Hardrock]

Blood Command har holdt på i rundt et tiår, men taper seg ikke av den grunn. Den nyeste EP-en deres tyder derimot på at Bergensbandet bare blir hardere og hardere i stilen. Introen i første låt, «Don’t strike a match, use a lighter», gir en ulmende følelse av mystikk, samtidig som den er vakker. Den gir et metallpreg til punklåta. En favoritt på EP-en er tittelsporet, som ble sluppet som en singel i forkant. Når tone- og temposkiftet kommer i refrenget kan lytteren få en følelse av eufori, og de stødige rytmene kan fenge en i dagevis. Ikke minst vil gåsehuden man får av vokalist Karina Ljone sin stemme sitte godt en stund. Her viser Blood Command at den norske punken fortsatt har en viktig plass, og at det er de som holder tronen i kongeriket. Bandet er fortsatt å kjenne igjen sammenlignet med radiohiten «High Five for Life» fra 2012, selv om Return of the Arsonist tydelig tar mer inspirasjon fra metallverden.

- Maren Høgevold Busterud

 

Anderson .Paak - Ventura [Pop/R&B]

Anderson .Paak har kommet seg fort tilbake på hesten etter Oxnard, som tilsynelatende ble fort glemt (til tross for å ikke ha vært dårlig). Sammenlignet med Oxnard er Ventura et steg tilbake mot Malibu i form av en mer soulbasert tilnærming til den funky neo-soulen Anderson .Paak har blitt så kjent for de siste årene. Soundet kan dog minne mer om Oxnard i form av renhet, noe som fungerer bra her. Det virker dessuten som at han har hentet inspirasjon fra den eldre, klassiske funken. Albumet har ellers i klassisk stil en fullpakka gjesteliste og en samling av grisete basslinjer.

- Gunnar Hannibal

 

iris - a sensitive being [Pop]

I løpet av kort tid har iris pekt seg ut til å kunne bli den neste stjernen fra Norges tilsynelatende utømmelige kilde med unge pop-talenter. Tre flotte singler og opptredener på blant annet by:larm og Trondheim Calling har satt sangeren fra Bergen høyt oppe på listen over artister man burde følge med på i 2019, og på tirsdag slapp hun sitt første prosjekt, EP’en a sensitive being. Fra første synth-tone på introen og til den akustiske avslutningslåten «romance is dead» får vi her 17 minutter med behagelig og drømmende pop. De fem låtene er fin introduksjon til artisten, og høydepunkt som «from inside a car» og «repose» viser hvorfor akkurat iris har potensiale til å skille seg ut blant de mange unge popartistene i Norge.

- Simon S. Winther

 

dePresno - Technicolor [Pop]

Technicolor har fått et passende navn. Gjennom de syv låtene på sitt debutalbum klarer dePresno å dekke et vidt fargespekter av popmusikk, fra den lystige og dansbare «Gold» til den mer dramatiske «Wanderers» og melankolske «Paper Thin». Den 22 år gamle sangeren fra Bergen har en imponerende stemme, og akkompagnert med den spennende og vakre elektropop-produksjonen vi får på Technicolor skinner han virkelig. Jeg blir ikke overrasket hvis dePresno er en artist som kommer til å ta stor plass i det norske musikklandskapet i årene som kommer.

- Simon S. Winther

 

VEVET - Generell Kompetanse [Hiphop]

Etter å ha imponert med tre knallsterke singler så langt i 2019 leverer det Oslo-baserte rapkollektivet syv helt nye låter på Generell Kompetanse. Her får vi bars etter bars over tidsriktig basstung produksjon, og når det på høydepunktet «Astma» skrytes av å drikke bacardi samtidig som man spiser skive med nugatti ender man fort opp med et ansiktsuttrykk som Jay-Z første gang han hører Timbaland-beats. Med det VEVET har gjort hittil i år kan det bare være et spørsmål om tid før Norge er nødt til å få øynene opp for denne gjengen.

- Simon S. Winther

 

Bibio - Ribbons [Folk]

Etter å ha tatt en svipptur innom verdenen av ambient med Phantom Brickworks har Bibio returnert til den folkelige delen av poppen, men denne gangen uten elektronika ved sin side. Selv om albumet har en følelse av å være elektronika, er det nesten bare nakne instrumenter. Albumet består av mange instrumentelle låter, som formidler en veldig konsekvent stemning gjennom plata, og av og til slår han til med ekte hits som «Curls» og «Old Graffiti». Alt i alt er albumet en hyggelig reise med mye plass for tankene å eksistere i, og det får man aldri nok av.

- Gunnar Hannibal