Semesteret si første liste! Veke 35
Musikkredaksjonen er endeleg tilbake frå somaarferie og har samla saman litt av den aller beste musikken som har kome ut i sommar, samt rykande ferske godbitar. Veka si liste har namn som B-Boy Myhre, Three Souls, Kobe og mange fleir! Kos deg!
B-Boy Myhre – «GTA» (feat. Lars Vaular)
B-Boy Myhre er tilbake med nok ein råsterk singel produsert av Kvam. Denne gangen får vi ein hard pianobeat og eit gjestevers frå fantastiske Lars Vaular. Låta går lika fort som bilane du stjel i GTA, dataspelet låta har fått namnet sitt av. Det har sveva rykter om eit B-Boy album, og eg ber om at nivået er like høgt som på «GTA» og dei andre singlane Kvam og Myhre har skapt saman. For produsentnoreg er dette Kvam sitt år. Kan det bli B-Boy sitt for rapparane?
– Magnus Vattekar Sandvoll
SASSY 009– «Here Comes The Weekend»
SASSY 009 sin andre singel så langt i 2021 er en snodig og snirklete liten elektronisk perle. Med hviskende vokal, pulserende bass og skimrende synth, glir «Here Comes The Weekend» uforutsigbart framover, med stadig nye elementer og rytmer som sniker seg inn får de like brått forsvinner. Resultatet er en spennende og sterk singel fra den Oslo-baserte artisten.
– Simon Winther
Kobe – «Kong Dust»
Kobe er best kjent som andre halvdel av bergensduoen Sushi x Kobe, og mens Onge $ushi Mane har markert seg som soloartist under navnet EMIR, har vi ikke hørt Kobe-Wan Kenobi alene siden Kobes Vinter i 2016. Derfor er rapperens nye singel «Kong Dust» både et spennende gjensyn, og ikke minst et svært lovende innblikk i hva vi har i vente på soloalbumet som er planlagt i oktober. Låta er like fengende som den er klaustrofobisk, og lever dermed godt opp til det fantastiske Døden Lever Lengst fra 2018.
– Simon Winther
Linni – «Barakuda»
Som en del av duoen Neste Planet serverte Linni oss frokost-og-en-god-kopp-te-rap på fjorårets AGUA. Deretter startet bergensrapperen årets sommer med eventyr og søt tyggegummi-pop-rap på albumet Saga. Kort tid etterpå fulgte singelen «Barakuda», som var den første smakebit på det tredje albumet på litt over ett år, Nightridah. Her er både te og tyggegummi lagt til side, og Linni angriper oss som en glefsende rovfisk over en mørk klubb-beat. Rapperen mestrer mye, men det er kanskje på låter som «Barakuda» at han skinner mest.
– Simon Winther
Spellling – «Emperor with an Egg»
Etter en rekke imponerende singler gjennom våren, slapp Spellling endelig sitt tredje album The Turning Wheel denne sommeren. Gjennom den drøye timen med teatralsk, mystisk og vakker pop er kanskje «Emperor with an Egg» det søteste sporet, den amerikanske artisten synger tross alt om en keiserpingvin! (Jeg velger personlig å ignorere siste del av låten, hvor en farlig leopardsel dukker opp, og fokuserer utelukkende på hvor koselig det er med pingviner)
– Simon Winther
Kilo Kish – «Bloody Future»
Selv om det enda ikke er annonsert, betyr forhåpentligvis de to singlene «Bloody Future» og «American Gurl» at Kilo Kish etter fem år endelig forbereder oppfølgeren til debutalbumet Reflections in Real Time. Den amerikanske artisten befinner seg fremdeles i det samme mørke elektropop-landskapet som hun gjorde på EP-ene mothe og REDUX fra 2019, samtidig som Kilo Kish alltid finner nye måter å tilnærme seg denne stilen på. «Bloody Future» er en apokalyptisk banger, og er en av hennes sterkeste låter noensinne.
– Simon Winther
Lucid Express – «Ado»
En av de størst debattene i historiefaget i dag dreier seg om hvordan hongkongerne fikk vite om shoegazen. Fikk de den gjennom det britiske samveldet før Hong Kong ble tilbakelevert til Kina, eller fikk de nys om den gjennom internett i nyere tider? Jeg er tilbøyelig til å kjøpe den første forklaringen fordi det høres ut som de har spilt shoegaze helt siden MBV slapp Loveless i 1991. I sommer slapp Lucid Express, fra nettopp Hong Kong, debutt-skiva si: Lucid Express. Albumet er innom alt fra indiepop, synthwave, dream-pop og selvfølgelig shoegaze. Låta «Ado» heller litt mer mot indiepoppen og shoegazen, men har også noen elementer som kan minne om 80-talls synthpop ala New Order. Kult!
– Sondre Østgård
King Gizzard and the Lizard Wizard – «Dreams»
Du har vel ikke sluttet å følge med på King Giz enda? Du er tilgitt om du har, siden de siste seks platene (av 18) har vært ganske middels. Nå har King Giz sluppet enda et album, og nå må du tilbake og sjekke. Albumet Butterfly 3000 tar et steg mot en Animal Collective-lignende lyd, og byr på pornografiske synther og sømløse overganger mellom sporene. Låten «Dreams» er en god introduksjon til albumet, og som bør sjekkes nøye ut.
– Sondre Østgård
Poppy – «So mean»
Den gåtefulle karakteren Poppy, som har gått frå internettfenomen til fullmogen soloartist, fleksar nok ein gong med si sjangermessige spennvidde. Etter å ha servert oss det eksperimentelle nu-metal-meisterverket «I Disagree» i 2020, er ho tilbake med ein lyd som minner meir om 90-tals pop-punk og grunge. Den sukkersøte sangstemma saumlaust sørgjer for å bevare ei kjerne av Poppy oppi det heile. Det er vanskeleg å velje seg ut ein favoritt blant dei tre nyaste singlane, men den minst avspelte «So mean» må likevel lyftast fram. Men lytt til alle. Plis.
– Maiken Gjøsdal
Three Souls - «Paintbrush»
Three Souls kjem nok ein gong med ein funky låt som inneheld stor sjangerinnsikt. Oktetten frå Oslo har tidlegare meistra soul/funk-sjangeren med god margin, og det same gjeld «Paintbrush». Låta groovar godt, og saman med den fengande melodien og det leikande samspelet set den seg på hjernen etter få lytt. Med seks aktive år bak seg som band, kom endeleg debutalbumet Mr. Temptation med nettopp «Paintbrush» som avslutningslåt. Utan å avsløre for mykje, kan eg røpe at det heile sluttar med ein deilig synth som utgjer kruna på verket. Det ryktes at Three Souls har eit rått sceneshow og eg kryssar fingrane for at dei tek turen til Trondheim asap!
– Ingrid Nedrebø
Musikkvideo, saken fortsetter etter videoen.
Poor Rick - «Bleeding Heart»
Det trondheimsbaserte bandet Poor Rick har sluppet sin første singel, og serverer oss energifull feelgood-rock som virkelig fenger. Her er det lett å skru opp volumet og huke av forgjentakelse på Spotify.
– Sigrid Kulia
UGHH – «Doglover95»
UGHH er en skikkelig jævlig låt, men på en bra måte. «Doglover95» er vel en av få eksperimentelle hiphop-artister her til lands, og på låta presenterer han et koldtbord av ulike disharmoniske lydbilder. Alt i alt er det ei sær låt som klistrer seg fast til hjernehinna.
– Andreas Jensen
KØBER – «KØBER & Tjommi(feat. mikke flus, MC Magnus)»
KØBER slår til med nok ein deilig singel som gjer deg jævla glad. Denne gangen med vennane mikke flus og MC Magnus. Dei tre gjer ein deilig jobb saman, og får inn mange gladlinjer i låta. Blant mykje er det ein hyllest til den avdaude MF DOOM, ikonet som gjekk bort 31. oktober i fjor. Likevel held låta seg funky, og det er absolutt ein du bør nakkenikke til neste gong du flexar AUX-evnene dine for dei vennene som er blitt for “vaksne” for “rølpefyll”.
– Magnus Vattekar Sandvoll
Emile The Duke – «Hvitt år»
Emil the Duke, fyrsten av kommunal estetikk, kongen av partystemning, hertugen av trygge utviklingsrammer, mangfold, kvalitet og tilstrekkelig kompetanse er tilbake med en ny låt. Mannen setter ord på det mange føler nå om dagen, nemlig hvor ekstremt godt det hadde vært for både kropp og sjel å ha et hvitt år. Fyren er kritthvit, og det samme er tematikken. Uansett er det en morsom låt å dagdrømme seg bort i.
– Andreas Jensen
Razika – «Mer crazy enn sexy»
Dronningene av norsk rock feiret tidligere 10-års jubileum for debutskiva program 91. Med på den nye kule freshe skivepressinga får vi en rekke remasteringer og en haug med låter som aldri har sett dagslys før. En av dem er «Mer crazy enn sexy», ei låt som virkelig fanger alle aspekter ved Razika-sjela. Poppete, funky, og rockete. Gratulerer med 10-årsplata! Lenge leve Razika!
– Andreas Jensen
Esperanza Spalding – «Formwela 10»
Å følge med på den musikalske utviklinga til Esperanza Spalding de siste årene har vært fylt av uforutsigbare og brå vendinger. Hennes nyeste prosjekt Songwrights Apothecary Lab tegner til å bli dypt spiritualistisk, reflektert i at hun kaller låtene på albumet «formwelas» , som for å hinte til magi og mystisisme. «Formwela 10» er en vemodig og melankolsk låt som handler om å elske en annen uten å vite hva følelsene gjør med deg og den andre, i et åpent, jazzete lydlandskap.
– Anders Kruse
NKC – «Beams»
NKC har allerede merket seg ut med sin gullrekke av deilige singler av typen techno, og har nå gitt ut sin første EP Beams på Tzusings nyeetablerte label Sea Cucumber. «Beams» er låta med det lille ekstra med sin heftige perkusjon og knallharde driv.
– Sigrid Kulia
Trondheim Jazzorkester - «AfterMath Rock»
Det er omtrent ingenting i verden som høres ut som Trondheim Jazzorkester. I nesten tjue år har de vært helt i front for norsk jazz, og på den nyeste skiva Plastic Waves er de i storform. Ole Morten Vågan står for komponeringa her, og han har skrevet et groovy epos musikerne fyller med glede og leken improvisasjon. Her er det fete soloer, hete licks, og alt annet du forventer av kanskje Norges fremste jazzensemble.
– Anders Kruse
Claire Rousay - «Smaller Pools»
Claire Rousays musikk er underfundig, lavmælt, og fylt av hverdagslige lyder. På «Smaller Pools» fra albumet An Afternoon Whine blander hun sammen feltopptak av noen som romsterer i ei leilighet, halvgærne synther og en autotuna vokal til et slags avantgarde-singer-songwriter-utrykk man sjelden hører maken til. Albumet er fylt med spor man bør ta seg tida til å virkelig høre på, og «Smaller Pools» er virkelig en perle blant perler.
– Anders Kruse
Caroline Shaw / Sō Percussion - «To the Sky»
Caroline Shaw har markert seg som en av de mest spennende nye komponistene i verden. Bare å kalle henne en komponist maner fram helt feil bilder, for her er det ikke akademisk og sjelløs musikk. «To the Sky» er en del av hennes samarbeid med Sō Percussion, og hun fletter sammen elementer fra hele sin karriere, både som klassisk skolert komponist, men også som produsent og samarbeidspartner med blant andre Kanye West - det er hun som synger på starten av «Wolves»! Resultatet er helt upretensiøst i gråsona mellom kunstmusikk og pop, endelig kan du danse til noen med doktorgrad i komposisjon!
– Anders Kruse
Dina Ögon - «Tombola 94»
Hvorfor lager egentlig svenskene så forbanna bra pop? Dina Ögon er et nytt tilskudd til söta brors evig voksende arsenal av fantastiske popband, i nydelig groovy stil på «Tombola 94», som definitivt var min sommerlåt 2021. Vokalist Anna Ahnlund har en melankolsk og litt ensom klang, som mesker seg med ei saftig basslinje og synthgrooves som bare høres ut som gen z-sex. Hvis du ikke allerede har prøvd det anbefales det å skru av lyset og danse naken på soverommet en tyve minutters tid, og da er «Tombola 94» et perfekt valg.
– Anders Kruse
