Semesterets første liste - Uke 2
Vi har hatt juleferie, men musikkredaksjonen tok seg likevel ikke helt fri. I løpet av ferieukene har redaksjonen fulgt med på alle nye utgivelser, og endelig kan vi dele med dere det som gledet oss mer enn både mat, gaver og familie i juletiden; nemlig digg, deilig og dødsbra ny musikk! I ukas liste får du nesten 30 nye låter, blant annet fra Neon Ion, FLOHIO, Fangst, Fieh, Bendik og Helven.
Helven – «my love my love»
Den oslobaserte artisten Jenny Bakke kjent under artistnavnet Helven, slapp i vinter sin tredje singel i påvente av sin kommende debut-EP. «my love my love» er en mørk og hypnotiserende poplåt som det nesten er umulig å ikke få på hjernen etter å ha hørt den.
– Aleksandra Simonsen
Tommy Tee, Jonas Benyoub, Lars Vaular – «Bakerst på bussen»
Tommy Tee feirer 50-årsdagen sin med å gi ut sin andre singel for semesteret. Med seg har han Jonas Benyoub, som avslutter et meget sterkt 2021 med en solid og silkemyk feature. Han har også fått med seg Lars Vaular, en av få norske rappere som kan måle levetid i bransjen med eviggrønne Tee. På «Bakerst på bussen» får Vaular og Benyoub flyte på toppen av en bunnsolid produksjon, som man gjerne forventer når det kommer fra Tommy Tee. Likevel hører man at Tee fremdeles utforsker nye teknikker i sin produksjon. Resultatet er en litt annerledes, men hard og fengende låt.
– Martin Blom
Fangst – «Fine ting tar slutt»
Musikkbloggen.no uttalte Fangst i april 2021 som “norsk rocks nyeste håp om verdensherredømme”. Det kan ein godt seie når medlemme utelukkande består av eliten innan norsk rock: Hvitmalt Gjerde, Honningbarna og Death By Unga Bunga. Musikken til Fangst er difor, ikkje sjokkerande, lett å skildre som ei salig blanding av nettopp nemde band. Men sjølv om lyden av Fangst er inspirert av andre har dei fire singlane bandet slapp i fjor vore sterke. «Fine ting tar slutt» er ei snill, men eksplosiv rockelåt med stor allsangfaktor og det lovar ikkje anna enn godt mot debutalbumet som forhåpentlegvis kjem i 2022.
– Ingrid Nedrebø
FLOHIO – «Marbles»
Vi fikk dessverre ikke konsert fra FLOHIO under UKA´21 men som et lite plaster på såret fikk vi isteden EP-en Final Rage. Av de fire låtene er det «Marbles» som skiller seg mest ut. Hele EP-en er tøff tvers igjennom, men akkurat «Marbles» er synthete og grimy på en måte som får den til å høres ut som en finpusset låt fra Whole Lotta Red.
– Martin Blom
Softcult – «Gaslight»
«Gaslight» er den femte singelen fra den kanadiske duoen Softcults kommende EP Year of the Snake, ute 4. februar. Den nydelige gitarlåta tar, som du kanskje gjettet, på sterkt vis for seg temaet gaslighting, akkompagnert av like sterke melodier. Dette er en duo som man uten tvil burde merke seg.
– Simon Winther
Saken fortsetter etter musikkvideoen.
Fuss – «But It's a Dry Heat»
Fuss består av tre menn fra Los Angeles som lager hyggelig pop-punk om det overveldende livet etter 20-åra da du må begynne å leve det kjipe liv. De har hittil kommet med to singler, og det lover ekstremt godt for debutalbumet som slippes 14. januar. «But It's a Dry Heat» er som sluttscenen i coming-of-age filmen der hovedkarakteren sykler bortover gaten, lykkelig med vennene sine, etter å ha funnet ut at “hey, kanskje det kommer til å gå bra med meg allikevel”. Det er verdt en lytt om du er mann, 25 år og vil ha litt sympati. Den fungerer også godt om du bare vil ta en pause fra livet og leve deg inn i denne rollen.
– Hannah Kleiven
Rizz Capolatti – «HELLUTALMBOUT»
Nykommeren fra Atlanta med det fengende navnet legger sin egen list skyhøyt. Debutsingelen «HELLUTALMBOUT» er den mest høylytte låten jeg har hørt på lenge, og med riming som sitter tettere enn en badehette vil denne låten feste seg på samtlige hjerner den har gleden av å røre. Det enkle refrenget som spør “Hva i helvette prater du om?” sidestilles perfekt med versenes tydelige påvirkning fra vår alles kjære Dr. Seuss.
– Are Kjeldsberg Skauby
Askjell – «dear past i’ve seen the apocalypse and i wanna go home»
Bergensprodusenten Askjell har siste åra samarbeid med fleire profilerte artistar, blant anna iris og AURORA. Denne gongen er det Emilie Nicolas som stiller med vokal, og ein kan trygt kalle dette for nok eit godt samarbeid. Den fløyelsmjuke, nesten luftige røysta til Nicolas passar perfekt til det kalde og melankolske lydbildet Askjell har produsert. «dear past i’ve seen the apocalypse and i wanna go home» er det eg ser på som typisk vintermusikk og difor fint at vi fleire vintermånadar framfor oss til å nyte denne perla av ein elektronisk ballade.
– Ingrid Nedrebø
Khruangbin, Leon Bridges – «B-side»
Det kjennes innafor å kalle Khruangbin for verdas største eksponentar av thailandskinspirert psych-soul. Dette er ei beskriving nokon kan hende klør seg i hovudet av, men ukjent for resten av verda har Thailand hatt ein strålande fusionscene med ein heilt egen sound. Khruangbins musikk er prega av påvirkning frå soul, gammal r’n’b, fusion og blues, og eit samarbeid med den moderne soullegenda Leon Bridges måtte være uunngåelig. «B-side» er ei psykedelisk og groovy låt, med eim av afroar, gateslagsmål og slengbuksar koka saman til ei perle av ei låt.
– Anders Kruse
L1NA, Jelassi – «Mitt i prick»
Ja, det er sant. Dom vill höra L1NA! Og Jelassi da:) Sveriges sterkeste duo skinner som vanlig på denne enestående singelen fra L1NA sin nye EP MP3. Jelassi og L1NA som duo har tidligere gitt oss de gode låtene «CAPPUCCINO» og «Vem kan ta den?». Denne singelen føyer seg selvsagt også inn i den voksende rekken med fantastiske samarbeid. «Mitt i prick» er en heftig og dritgøy låt med linje-sjonglering mellom Sveriges to flinkeste rappere, så elegant og lettvint som du får det. Alle gode refreng må faktisk inneholde “1-2-3”!
– Are Kjeldsberg Skauby
Sondre Ferstad – «Snirkelsong»
Munnspelar og komponist Sondre Ferstad kallar sitt nyaste album Snirkelsongar eit knippe små, intime melodier som hintar til salmar, folkemusikk og viser. Tittellåta «Snirkelsong» er ei samanknytt, innadvendt lita låt spunnen ut frå trøorgelet kring stemma til vokalist Heidi Skjerve, prega av melankoli og bluferdighet. Snirkelsongar er perfekt for dei dagane ingenting er heilt som det skal, og det regnar meir enn det burde, og ein berre sit i vinduskarmen og ser ut på bussane gå forbi.
– Anders Kruse
Bendik – «Hymnen»
Ti år har gått sidan Silje Halstensen under artistnamnet Bendik slapp sitt kritikarroste debutalbum. Musikken sankar framleis god kritikk og det ikkje utan grunn: Ho viser gang på gang at ho er ein sterk låtskrivar og det beviser ho også i hennar nyaste singel. «Hymnen» er ein ektefølt og sår låt som viser Bendik frå ei litt anna side enn slik vi vanlegvis kjenner ho. Produksjonen går meir mot ei reint elektronisk retning, med effektpedalar, synth og autotune, framfor den typiske indiepop/rock-sounden, noko den bergenske artisten kler svært godt.
– Ingrid Nedrebø
Saken fortsetter etter musikkvideoen.
The Hellacopters – «Reap a Hurricane»
Nyeste låta fra svenskene i The Hellacopters er som skapt til den blinde gitaristen i Mad Max: Fury Road sin gitarsolo, og det er utrolig fett. God gammeldags action-rock til å spille når du trenger en pick-me-up i disse mørke vinterdager. Etter å ikke ha gitt ut noe på 16 år, gleder vi oss til Eyes of Oblivion, det nye albumet fra et av Skandinavias viktigste rocke-band, som etter planen skal komme i april. Eller, for å si det som frontmann Nicke Andersson – “it sounds like The Beatles meets Judas Priest or Lynyrd Skynyrd meets the Ramones” - men mest av alt høres det umiskjennelig ut som The Hellacopters.
– Hannah Kleiven
BADSISTA – «Farse» (feat. MC Yallah)
Dette samarbeidet er en feberdrøm som har blitt sann. Den brasilianske produsenten Badsista har briljert med heftig dekonstruert klubbmusikk de siste årene, og den kenyansk-ugandiske rapperen MC Yallah er en av de råeste artistene på Hakuna Kulala, søster-plateselskapet til Nyege Nyege Records. Resultatet er en av de mest spennende raplåtene jeg har hørt på lenge, uten at jeg forstår et ord av hva som blir sagt.
– Simon Winther
Bendik HK – «Oslo Døgnflue»
Bendik Hovik Kjeldsberg er for mange først og fremst kjend som trommis i mange av Noreg sine største band, men elektronikaprosjektet under namnet Bendik HK debuterte allereie i 2017. Sidan den gang har musikaren frå Horten blitt eit annerkjendt namn i det norske musikkmiljøet. «Oslo Døgnflue» er frå debutplata Progressive Rock Music, som han slapp på tampen av 2021, der han beviser at han er ein glimrande trommis og ikkje minst ein svært dyktig produsent. Progressive Rock Music er det beste av det beste innan norsk klubbmusikk og burde vere obligatorisk å spele for alle svette dansegolv når Noreg opnar att.
– Ingrid Nedrebø
Jean Deaux – «Nothin 2 Do (wit me)» (feat. Destin Conrad & Uno Hype)
Chicago-rapperen Jean Deaux slapp sitt fjerde prosjekt Most Wanted rett før jul. Prosjektet er fylt til randen med godt leverte selvhevdende linjer over underholdende beats og smakfull instrumentering. På «Nothin 2 Do (wit me)» understreker Jean Deaux at alt det som ikke gagner deg, ikke har noe med deg å gjøre. Med seg på låten har hun fått med seg sanger Destin Conrad og rapper Uno Hype. Førstnevnte gir låta et ufeilbarlig R&B-preg i det fløyelsmyke refrenget og sistnevnte passer perfekt i rollen som Jean Deaux sin sparringspartner.
– Are Kjeldsberg Skauby
Fieh – «Allthetimeevenwhen»
Musikken til Fieh har alltid vært min flukt fra det hektiske livet (det er ikke så hektisk, men jeg liker å innbille meg at jeg lever et musikkjournalist-i-new-york-konsert-liv-på-70-tallet), med sin deilige soul-lyd, vridde RnB rytme og jazzens forfengelighet. «Allthetimeevenwhen» har vakre melodier, pakket inn i et funky mykt teppe. Tunge busslinjer og dype trommer settes i fokus og gjør så jeg har lyst til å reise meg opp og bevege meg rundt i mitt lille rom som om det ikke finnes noen bekymringer i hele verden. Med «Telephone Girl» og «Grendehus Funkadelic» allerede gitt ut, virker dette ekstremt lovende til albumet som skal komme i mars.
– Hannah Kleiven
KitFai – «Out of Time»
Oslobandet KitFai varmer opp til sitt andre album med enda en utrolig fengende låt. Med inspirasjoner som Mew og Paramore henter de det beste fra både popverdenen og rockeverdenen, og resultatet er musikk med avhengighetsskapende melodier, kraftfull instrumentering og tekster som setter seg på hjernen.
– Aleksandra Simonsen
Saken fortsetter etter musikkvideoen.
SASAMI - «Say It»
«Say it» er sinna, aggressiv og desperat, og dykker inn i en frustrerende verden som du vil komme deg fort som faen ut av. Den LA-baserte indie-rock artisten SASAMI utforsker ulike aspekter av musikken og tar inspirasjon fra alt mellom himmel og helvete. Med dette mener jeg Bach og Fleetwood Mac. «Say it» er den fjerde singelen fra hennes kommende andre album Squeeze, som kommer i februar. Når jeg først hørte denne låta så jeg for meg den mest skittende, mørkeste undergrunnsklubben der du kan slippe ut alt av aggresjon og danse til dine mørkeste tanker. Sett på fullt volum og føl det dirre i kropp og sjel; du vil ikke angre.
– Hannah Kleiven
Bon Iver – «Second Nature»
I snart femten år har Bon Iver velsigna menneskeheten (iallefall dei triste av oss) med vakker musikk. Gjennom karriera har vokalist og frontfigur Justin Vernon utforska og leika seg med fleire sjangrar, og har for lengst bytta ut kassegitaren med effektpedalar og samples. Til trass for fleire musikalske hamskifter har bandet behaldt den typiske Bon Iver-sounden, noko den nyaste singelen er eit eksempel på. Låta innheld nemleg alt ein forventar seg av Bon Iver; falsett, autotune, blåserekke og ein imponerande produksjon. «Second Nature» høyres ut som alle Bon Iver-låtar i ei og same låt, og vil utan tvil tilfredsstille samtlege Bon Iver-fans.
– Ingrid Nedrebø
skiifall, BADBADNOTGOOD – «Break of Dawn» (feat. The Kount & YAMA//SATO)
Skiifall er ein no Montreal-basert rappar, originalt frå St. Vincent og Grenadinene, som slo igjennom i 2020 med EP’en WOIIYOIE TAPES VOL. 1. På «Break of Dawn», laga i samarbeid med jazzfunkguruane i BADBADNOTGOOD, utforskar skiifall sine vest-indiske røter. Morgonen dei helsar i lag er derimot ikkje noko ufortrødent skyfri himmel mellom nokre palmar; her er det ein skiten og urban morgon fylt med politivald og rasediskriminering. Det er ein herleg kontrast mellom mørkret skiifall rappar om over den utruleg smoothe instrumentalen frå BADBADNOTGOOD.
– Anders Kruse
Widowspeak – «Everything Is Simple»
Duoen har kommet med en skjør låt om at livet er enkelt, helt til det ikke er det. 90-talls drømmende pop, med en rock-tristhet som preger låtens fengslende ord. Vokalisten, Molly Hamilton, synger ordene “I'm still around, but it's a curse” med en sliten røst i stemmen sin, akkurat som om ordene gjør vondt å få ut. Widowspeak utforsker følelsen, nærmest nummenheten, man får av å være fanget i en situasjon du ikke kan gjøre noe med. «Everything is Simple» byr på sakte, melankolske melodier som underbygger tristheten i låta, men samtidig kan man ta tak i den lyse og glade gitarstrengen, som du skulle tatt tak i et håp i mørke tider.
– Hannah Kleiven
Saken fortsetter etter musikkvideoen.
Leikeli47 – «Chitty Bang»
Leikeli47 er tilbake, og det er på tide! Med bare én singel i 2020 og ikke en lyd i 2021, har det vært alt for stille fra New York-rapperen siden albumet Acrylic. «Chitty Bang» er like fengende som den er hard, med en heftig beat Michael Barney og en opptreden fra Leikeli som minner oss på hvorfor enhver ny låt fra den maskerte rapperen er noe å få med seg. Forhåpentligvis går det ikke like lang tid før neste gang!
– Simon Winther
Neon Ion – «4 Leaf Clover»
Neon Ion lager musikk som du både kan danse til og gråte til. Natalie Sandtorv synger med en selvtillit som får musikken til å høres ut som om den kunne vært sunget av en av de største pop-artistene i verden, og sammen med den sexy instrumenteringen er «4 Leaf Clover» popmusikk på sitt aller beste.
– Aleksandra Simonsen
Guided By Voices – «Excited Ones»
Når jeg hører på Guided By Voices, får jeg lov til å leve meg inn i min 90-talls drømmeverden. Hvite menn som pusher 60 og som balanserer indie-rock med popens simple lekenhet er noe av det beste jeg vet. Neida, eller jo la gå. «Excited Ones» byr på ikke noe vanskeligere enn den fengslende røsten til vokalist Robert Pollard og de erfarne, beroligende gitarstrengene og trommeslagene til bandet. GBV har gitt ut uendelig mye plater og de fortsetter å aldri lage noe dårlig, takk og lov. Det er enkelt, fungerende og en kontinuerlig hyllest til garasje-rocken. Har du enda ikke dykket ned i diskografien og verdenen til GBV, så sett av en torsdag og smak på et undervurdert, inspirerende band fra de dagene faren din peaket.
– Hannah Kleiven
Earl Sweatshirt – «Tabula Rasa» (feat. Armand Hammer)
Earl Sweatshirts oppfølger til Some Rap Songs er klar og ute fredag denne uka(!), og hver singel er like lovende som de er sprikende i stil. Kanskje er det bare fordi jeg har en stor svakhet for rapduoen Armand Hammer, men for meg er det uansett «Tabula Rasa» som har festet seg klart mest. Instrumentalen består av noen enkle, men flotte loops, og trommer som bare såvidt er tilstede. Det er likevel de tre rappernes fantastiske vers som er grunnen til at jeg har hatt denne låten på repeat nesten sammenhengende siden den kom ut. Vær så snill, hvisk “Kofi Annan in the booth, Soyinka in the stu’, Sese Seko Mobutu if the DJ play something smooth” i øret mitt med Billy Woods-stemme, beibi.
– Simon Winther
swoozydolphin – «rxkneph_death» (ft. RXKNephew)
Ingen har råare bars enn RXKNephew, noko han beviste på Slitherman Activate frå i fjor. På «rxkneph_death» har produsenten swoozydolphin para han opp med ei lavmælt, flytande beat langt unna det vi er vande med frå RXKNephew. Resultatet er desorienterande, psykedelisk, og når ein har linjer som “They say I’m American terrorist/they know I ain’t had no parents” er det ikkje noko igjen å sakne.
– Anders Kruse
Chief Keef – «See Through»
Drøyt ti år har gått siden Chief Keef inntok rapverdenen med et Bang, og endret den for alltid. På sitt nyeste album 4NEM viser Chicago-rapperen og drill-pioneren at legendestatusen er velfortjent, samtidig som han fremdeles har masse nytt å bidra med. Samtlige låter fortjener egentlig å listes her, men med den lengste og mest intense oppbygningen siden Playboi Cartis «Shoota» ble det «See Through» som skilte seg mest ut for min del.
– Simon Winther
Sjekk ut alle disse låtene og mer på Radio Revolts A- og B-liste på Spotify!
