Semesterets Siste Liste!
Då er det klart for semesteret si siste liste! Musikkredaksjonens finest har funne den beste nye musikken før vi seier god lesing og god somar!
Three Souls – «So Good»
Den nyeste låta til oslogjengen Three Souls fønker så det griner etter! Feiteste blåserekka, koring som stjålet rett fra Motown og saftige basslicks. Dette er en regelrett eksplosjon av funky grooves, så bare spenn på deg afroen og slengbuksa og dans deg hele veien hjem!
– Anders Kruse
Frøkedal – «Set Your Spirit Free»
Ei kjempefin og nærmest gjensøkende låt fra Frøkedal. Fantastiske indie-pop elementer møter en særegen og unik stemme. «Set Your Spirit Free» er ei praktfull låt som transporterer deg til en altoppslukkende granskog. Vi ser fram til skiva Flora som kommer senere denne sommeren.
– Andreas Jensen
UNDERGRUNN – «Fortelling»
UG er tilbake etter ei råbra skive gitt ut i fjor. På den nyeste skiva Buketter & ballspill har gutta skjerpa ferdighetene sine, og man kjenner på hele albumet at de virkelig er sikre på seg sjøl. Atter en gang klarer UNDERGRUNN å levere, og det hører man særlig på låta “Fortelling”. Rytmen, beaten, rett og slett alt er on point.
– Andreas Jensen
The Chemical Brothers – «The darkness that you fear»
The Chemical Brothers er tilbake med en fersk singel. Kara har ikke sluppet musikk siden skiva No Geography kom ut i 2019 (Som sjølveste AURORA er med på!). «The darkness that you fear» er et enkelt stykke EDM, aka elektronisk dansemusikk, og låta oser av optimisme. For hvis det er én ting det er mangelvare på i det siste, så er det nemlig optimisme. Lytt, nyt, dans og smil.
– Andreas Jensen
Woody and Jeremy – «Distant Land»
Gutta i Vulfpeck driver stadig på med mer og mer spennende prosjekter. Woody and Jeremy er et duosamarbeid mellom keyboardist Woody Goss og Jeremy Daly. “Distant Land” er ei fantastisk småpsykedelisk indie-funklåt med nikk til både ørkenblues og sein Beatles. Den smått klagete vokalen til Daly flyter over tighte trommer, drømmende orgel og helt fjern gitar.Dette må du ikke unngå å få med deg!
– Anders Kruse
Little Simz – «Introvert»
En mektigere intro har ikke vært laget siden «The Black Parade» av My Chemical Romance. Britiske Little Simz leverer sterkt også denne gangen. Sangtekstene beveger seg fremdeles innenfor kjente kampsaker for henne, og hun er fremdeles tro til hiphop-sjangeren. Det er likevel noe nytt og følelsesladet ved Little Simz’ første singel fra hennes kommende album Sometimes I Might Be Introvert, som slippes til høsten. Låta står som en refleksjon av samtidens Black Lives Matter-bevegelse. Den er kraftfull, meningsfull og samtidig melodiøs. Verdt å sjekke ut er også musikkvideoen som kom i forrige uke.
– Lisa Bye
Saken fortsetter etter musikkvideoen
Amber Mark – «Worth It»
Nok en deilig RnB-låt fra amerikanske Amber Mark, som lett kryper seg inn på spillelista jeg varmer meg på, til varmere sommernetter kommer. «Worth It» er en selvtillitsboost til de grader, og Marks forfriskende vokal gjør det ikke vanskelig å la seg rive med. En fin låt å digge seg selv til når eksamensstresset nærmer seg.
– Lisa Bye
Saken fortsetter etter musikkvideoen
Lazy Queen – «13.06.18 (us)»
Oslobandet Lazy Queen kom med sin andre Ep sist fredag. “13.06.18” er albumets åpningslåt, og for en åpningslåt. Det starter som rolig indie, men gradvis entrer de mørke stemmene.(bokstavelig talt) Det er ikke noe vers eller refreng i låta, bare en oppbygning. Det ender med en kraftfull outro, punchy rock'n'roll og desperate skrik i ånden av Nirvana på sitt dystreste.
–Tor Magnus Lund.
Ola Kvernberg – «Arpy»
Den etterlengtede oppfølgeren til Steamdome I, Steamdome II kom ut sist uke. Den trondheimsbaserte fiolinisten Ola Kvernberg står med beina godt plantet i den Norske Jazz, men ikke egentlig Jazz, men det er Jazz, men egentlig ikke jazztradisjonen. Fra forrige plates rocka stil går vi nå nærmere techno. Bandet klarer å gi det uorganiske ved elektronika en organisk dimensjon og groove som er vanskelig å motstå. Låten “Arpy” starter med en Bach-inspirert intro som varer i 4 minutter.u som har klart å smøre deg med tålmodighet blir belønnet med den feteste beaten du noensinne har hørt.
–Tor Magnus
Nov3l – «Notice of Foreclosure»
Den Vancouver baserte gruppen Nov3el spiller klassisk postpunk med masse jangle og dyster vokal. De følger en etablert oppskrift, men de gjør det bra. “Notice of Foreclosure” følger oppskriften bra, masse bass, tristesse og skrangel. Det mest uvanlige må være det utrolig vakre jazzinspirerte blåse arrangementet, som en gang iblant gjør sitt inntog. Nov3el holder seg nok komfortabelt i undergrunnen en stund til, slik som det meste kul musikk.
–Tor Magnus
Iceage – «Gold City»
Det Danske Bandet Iceage er et høyt respektert band i indieverdenen. En annen ting de er kjent for er at de har verdens mest sexy mann som vokalist (sikler..). “Gold City” er en låt som tar deg med tilbake til New York-sounden på midten av 70-tallet. Manhattan er fortsatt infisert av prostituerte og gangstere. Med sigaretten ut av bilvinduet og en pistol i dashbordet kjører du langs Times Square. Livet yrer utenfor, du vet hvor du vil, du vet hvor du skal, og du vet hva du ikke burde. Familien din venter forgjeves, og etter en hard fyllekule på et utvalg lugubre barer finner politiet deg dagen etter. Du ligger død i en bakgate, ranet for alle eiendeler.
Du våkner og innser at det er 2021, setter på repeat og drømmer deg tilbake til tiden da alt var mye bedre….
–Tor Magnus
Flying Lotus, Thundercat – «Black Gold»
Flying Lotus er visstnok en weeb og har vært med og lage animen Yasuke - selvfølgelig er også soundtracket skapt av samme person. Sammen med en annen weeb, Aka Thundercat har han laget låta “Black Gold”. Det er jazz i akkordene og deilig falsett-vokal fra Thundercat (Ahegao Face…). Instrumentalen er ganske Super Mario Galaxy og flyter godt inn sammen med vokalen. Det er deilig å høre på. (Ahegao Face…)
– Tor Magnus Lund
Killer Kid Mozart – «The Underdog»
Elverumsgjengen er ute med ny plate, og There’s a Psycho Behind the Wheel serverer flott, emosjonell powerpop i fleng. Med dynamisk gitararbeid og en solid vokalprestasjon, bygger «The Underdog» seg sakte men sikkert opp til et godt driv som gir assosiasjoner til stemningsrocken man kjenner fra band som Japandroids eller Cloud Nothings. Dette er musikk som er både rocka og lindrende, noe vi alle kan ha bruk for en gang i blant.
– Jens Waage
