Semesterets siste liste! – Uke 19
La Vacanza. Foto: Sofia Sotolongo
Musikkredaksjonen tar ferie, men før det så serverer vi en ny liste med masse god musikk. Vi gir deg alt fra skitten bygdetrap, til overbruk av auto-tune, glitrende synthezisere og sjangeroverskridende musikk på metafysisk nivå. Vi håper dette semesteret har bydd på masse god musikk og radio, og vi gleder oss til vi er tilbake til høsten.
La Vacanza – «Dammi dammi»
La Vacanza, med sin Trondheimsbaserte vokalist, har sluppet sitt debutprosjekt, In riva al Mare. Låten er på et språk jeg ikke forstår, men produksjonen og den vakre stemmen er noe jeg føler. Den får meg til å tenke at eksamensperioden ikke er så lang og at sommeren er rett rundt hjørnet, selv om dette dessverre ikke stemmer helt. Rett å slett en låt som virkelig passer med den kommende årstiden.
– Martin Johnsen
Funk For Forest – «Ta no’»
Oslobandet leverer sterkt med deres nyeste singel, funkinfernoet «Ta no’». Denne låta er som skapt for å sette fyr på dansegulvet! Wah-pedalen på gitarene er skrudd opp til maks, congasspillet holder tempoet oppe og blåserrekken leverer tonnevis av energi. Dersom noen hadde fortalt meg at dette var et nytt instrumentalspor fra Ezra Collective, Kokoroko, Nubiyan Twist eller hvilket som helst av de andre bandene som utgjør Londons kontemporære jazzscene, ville jeg ikke tvilt på dem et sekund. Sjangerblandingen av highlife, afrofunk og jazz på «Ta no’» holder ekstremt høy kvalitet.
– Martin Lindheim
Vilde Tuv – «How I’m here (Chosen1 Remix)»
En av fjorårets morsomste utgivelser Truthbomb har fått oppfølger! Albumet som så passende er titulert Truthbomb 2 består av remixer av Truthbomb-låter i tillegg til noen nye snutter og demoer. Blant annet er «How I’m Here (Chosen1 Remix)» en artig ny vri på låta som åpnet det forrige albumet. Denne gangen transformert til en snasen jungle-låt fylt av gode breakbeats.
– Johan Kalvsjøhaugen
DØDEN 505 – «BESTEVENN»
Denne låten er pønkete og rockete på en veldig røff og skitten måte. Vokalist og gjestevokalist Theodor Wilhelmsen gir kontinuerlig voksenkjeft gjennom hele låten og jeg blir rett og slett intimidert og stresset. Man skulle nesten ikke trodd at de var bestevenner på måten de kjefter på. Alle viser kjærlighet på sin egen måte og Døden 505 viser det med fete gitarriff, en sinna, bjeffende vokal og en aldri så liten dose rock and roll.
– Daniel Bringedal
Sigrid Lygren – «For Forever»
Denne låta vuggar deg inn i våren. Med vakker gitarklimpring og fine strykearrangementa treffer Lygren deg ein plass bakom ribbeina. «For Forever» er med i debutalbumet New times better times. Det er bruddsesong for tida og om ein treng ei varm stemme til å trøyste seg, eller berre har litt eksistensiell krise over kva ein skal gjere neste år, så er det trøyst å finne i dette albumet.
– Erle Aufles
Hammok – «Tap Water»
Denne låten følte jeg med en gang og den ble bare kulere og kulere jo mer jeg hørte. Låten er helt rå og bandet viser nye sider av seg selv. Når jeg hører på denne låten føler jeg meg som en skikkelig kul person. Noe jeg egentlig ikke er, men det går fint, for nå kan jeg høre på «Tap Water» av Hammok. Jeg gleder meg til albumet kommer.
– Daniel Bringedal
Artikkelen fortsetter under videoen!
Andreas Rotevatn, Lindstrøm og Tuva Syvertsen – «Flod og fjære»
Dette er et helt vilt samarbeid mellom tre av Norges mest allsidige samtidsartister. Låta er sjangeroverskridende på et metafysisk nivå. Den kombinerer det beste av jazz og norsk folkemusikk sammen med den helt unike lyden av nordisk elektronika. Dette er en trio jeg aldri kunne forutsett, men også en trio jeg ikke visste jeg trengte. «Flod og fjære» er nesten plagsomt god, og får det til å riste i enhver eksamensplaget dansefot. Låta gir meg lyst til å drikke karsk, røyke pipe, danse halling, spille munnharpe, kline rått og elske hardt. Lenge leve hybride uttrykksformer!
– Sofie Hein Nøklegaard
Tolerance – «Stainless Steel»
Tolerance er et band man må oppsøke om man ønsker et slag i trynet. Riffene i denne låten er så tunge at det føles ut som man blir dengt i trommehinnene med en slegge. Hadde man hatt et øre vendt mot et kne og det andre mot asfalten, så ser jeg for meg at det hadde hørtes ut som denne låten.
– Daniel Bringedal
Horrifier – «Compelled to Slaughter»
Horrifier tilbyr god og gammeldags dødsmetall med riff som høres ut som dommedag. Hvis du vil kjenner hvordan det er å vandre aleine i en gravplass om natten, for så å bli fanget av onde zombiedemoner som kutter deg opp slik at innvollene dine ligger strødd på bakken, og deretter hakker deg til bittesmå blodige biter, er denne låten for deg.
– Daniel Bringedal
HC & Subaru – «KTM»
Bygdetrapen er endelig ute med sitt første prosjekt i langformat, nå i form av en selvtitulert mixtape. Som en ivrig tilhenger av duoen hadde jeg skyhøye forventninger til prosjektet, og ble likevel blåst av banen ved første, andre og sjette gjennomlytting. Spesielt godt fungerer avslutningsporet «KTM», som definitivt er en av de aller beste raplåtene jeg har hørt av norske artister. Beaten er skitten og forvrengt og høres ikke ut som noe jeg har hørt før. Den gir deg virkelig ingenting gratis i form av flow. Likevel makter de to rapperne å flyte på den som om de aldri hadde gjort noe annet. Samspillet og lekenheten mellom de to er til å le av. Denne mixtapen markerer definitivt et punkt i norsk raphistorie som ikke vil bli glemt med det første.
—Johan Kalvsjøhagen
Stagedive Suicide – «We’re Ready!»
Dette er en skikkelig gromsete og skitten crust-pønkete hardcore låt. Hvis jeg var et skjelett med hanekam som kjørte motorsykkel, hadde jeg hørt på denne låten. Man kan nesten lukte øl og sigaretter gjennom gitarene og den hese-brølende stemmen. Denne låten krever moshpits i en kjeller på klissete gulv.
– Daniel Bringedal
Starker, YL og Goya Gumbani – «Episodes»
Mannen som, angiveleg, oppdaga Arc’teryx som moteplagg og ikkje berre turklede er tilbake med nytt album, LTD. Vol.1: NORTH FACE NACE. Starker har ein heilt særeigen rappestil, som tidvis høyrest ut som han prøvar å få inn mest mogleg ord på minst mogleg tid, men på Ghostface Killah-måten. På låta “Episodes” vert han sterkt kontrastert av hans hyppige samarbeidspartner YL som i mykje større grad forholder seg til takta. På slutten kjem Trondheim-aktuelle Goya Gumbani inn med det rolegaste verset av dei tre. Låta er eit veldig godt eksempel på korleis den trommelause sample-orienterte hiphopen opnar for forskjellege innfallsvinklar og tolkningar av kjensla i beaten. For instrumentalen i seg sjølv er ein ballade-aktig silkemjuk soul/gospel låt, som dei tre rapparane på låta tolkar heilt annleis frå kvarandre i korleis dei skal rappe. Og samstundes; det funkar ekstremt godt saman.
– August Øyehaug Sellevold
Fatboi Sharif og Child Actor – «Saltwater Tantrums»
Den svært karismatiske og eminente New Jersey-rapparen Fatboi Sharif har endeleg sluppe samarbeidsalbum med Massachussets-produsenten Child Actor. Det er enkle samplingar, manipulert og skrudd til i analoge samplarar, slik at samplinga nesten blir ugjenkjenneleg. Slik som i resten av «backwoodz»-låtane, er dette en kategori av rap som grensar over i kategorien «spoken word», og ord skal eg love deg vert sagt. Fatboi Sharif skriv på eit høgt og rimeleg spiritualistisk nivå, som gjer at eg nok må sitje med albumet Crayola Circles ei god stund før eg plukkar opp alt han sei. Det er utruleg mange høgdepunkt på albumet, men mellom anna «Saltwater Tantrums» stakk seg spesielt ut. Det er svevande og tilbakelent rapping, med innslag av syngjing mot slutten.
– August Øyehaug Sellevold
東京酒吐座(Tokyo Shoegazer) — Wisteria
Kanskje Japans best kjente skoglanere, 東京酒吐座(Tokyo Shoegazer), er ute med sitt fjerde album og har med det igjen gjenoppfunnet lydbildet sitt. Som låta «Wisteria» så godt demonstrerer er albumet Remains mye mer inspirert av sjangere som grungegaze og emo, noe man merker godt på fremhevingen av bass og trommer i miksen. God låt på et bra album fra et legendarisk band!
— Johan «Shoegaze» Kalvsjøhagen
Nu Genea (feat. Tom Misch) – «Onenon»
Dette samarbeidet hadde jeg ikke på bingokortet mitt for 2026, men jeg er skikkelig glad for at det skjedde. Ikke bare er Nu Genea ute med sitt fjerde album People Of The Moon, men de har fått med seg hele Londons jazzstjerne Tom Misch på låta «Onenon». Sammen har de laget sommerens lydspor, bestående av en miks av disko og jazz-funk som jeg digger!
– Martin Holst Lindheim
8485 – «I Feel Fantastic»
Jeg er alt for svak for overbruk av auto-tune og glitrende synthezisere. I disse grusomme dagene frem til eksamen har jeg et sterkt behov for å danse mens jeg drukner i selvironi, og denne låten er akkurat det jeg trenger. Er det en måte å si «white girl dancing» på norsk? Det er i vertfall det jeg føler når jeg hører på denne låten.
– Daniel Bringedal
