Skrekkfilm Starter Pack

Oktober har meldt sin ankomst og hva betyr det? Bortsett fra at skolearbeidet hoper seg opp og mørket sakte, men sikkert legger seg over oss, betyr det selvfølgelig først og fremst at det er sesongen for skrekk og gru. Litt i livet, men aller mest på skjermen.

Filmofil besøkte nylig skrekkfilmfestivalen Ramaskrik i Oppdal. Foto: Emily Nerland

For la oss være ærlige – mørketid og grå dager er ganske kjipt, men det er ingenting sammenlignet med å måtte tvinge seg gjennom to timer med skrik, skremsel og gørr. Vi snakker selvfølgelig om skrekkfilm.

Det er ikke den enkleste tiden å være Filmofiler. I hvert fall ikke for de litt mer sensitive sjelene. Skrekkfilmen sjanger faller ikke nødvendigvis i smak hos alle. Det kan vi i Filmofil skrive under på. Skyldes det at vi aldri har gitt sjangeren en real sjanse? Eller er det fordi vi ganske så enkelt har misforstått den? Kanskje vi bare ikke evner å se den dype, komplekse historieformidlingen bak alt blodet og skrikingen? Hvem vet.

Det vi derimot vet, er én ting: Dette skal (forhåpentligvis) endre seg i år.

Vi ønsker å lære. Vi ønsker å forstå og respektere. Vi ønsker å kunne få de positive helsegevinstene ved å se skrekkfilm (ja, de finnes). Og vi ønsker å kunne skjønne hva «all the fuzz is about». Hopper man faktisk opp i lufta av «jump scares»? Hvordan forbereder vi oss best mot en massemorder? Er Michael Myers kjekk bak masken? Vi har mange spørsmål.

Derfor trår vi forsiktig inn i varmen av skrekkfilmens kalde univers i oktoberen ved å regelmessig sjekke ut noen av sjangerens «må se»-filmer. Til alle der ute som våger å trå inn i dette mørke og guffne filmlandskapet med oss ønsker vi å gi en liten «starter pack» som, med litt hell, gjør ferden en smule lettere.

Skrekkfilm kan være så mangt, og det kan jo kanskje være greit å vite hva slags skrekk man ønsker å bli utsatt for. Så for dere som er nye til gamet: Her kommer en liten begrepsavklaring med undersjangere innenfor skrekkfilm: 

«Slasher»: Type film der en drapsperson jager én eller flere sentrale karakterer. Stalking, maskert drapsmann og grafiske drapsscener er typiske stikkord.

Paranormal/supernatural: Fortellinger der overnaturlige eller uforklarlige krefter slik som spøkelser, demoner, forbannelser og besettelser, forstyrrer den alminnelige, vante normalen.

Psykologisk horror: Stemningsfull frykt skapt av mentale sammenbrudd, indre uro, virkelighetsbrudd, skyld og skam. Kan enten bli litt for rart eller alt for skremmende!

«Body horror»: Gørr! Blod! Kropp ute av kontroll!

«Torture porn»: Filmer skapt av sprø folk med sjuke idéer om hvordan man på den særeste og grusomste måten kan torturere mennesker på. Kun for de beinharde eller ekstra nysgjerrige!

Folk horror: Ja, skrekkfilm kan faktisk ta for seg kulturarv! Men her er det ikke snakk om bunad og hallingdans - det er blodige ritualer, ledet av en kar i geitemaske. Passer godt for de litt mer kultiverte. 

Filmofils tips til å se på skrekkfilm:

1. Det første tipset går ut på at du må føle deg trygg og (sånn halvveis) i kontroll. Gjør det du trenger for å lage koselige omgivelser så du føler deg trygg. Dette vet du best hvordan du gjør, men vi har noen forslag. Du kan tenne stearinlys, gjerne ett i hvert hjørne så du har oversikt over alle bevegelsene i rommet. Du kan finne frem duftlys eller røkelse for å skape en varm og beroligende lukt. Du kan bake en kake så det både lukter godt og så du har noe å vende blikket mot når det nærmer seg «jumpscare-tid». Eller du kan finne frem den flasken med rød som du har spart til en gyllen anledning.Det roer definitivt nervene. 

2. Om du ikke vet hvor du skal starte i skrekkfilm-reportoaret, og er redd for å begynne med det aller verste, så vil vi anbefale å starte med en klassiker. Disse er ofte litt tonet ned og spesialeffektene er ikke alltid helt der enda. Klassikerne kan bidra til at du blir litt herdet, samtidig som man skaffer seg kunnskap om utgangspunktet for skrekkfilm.

3. Det er mye som er skummelt med skrekkfilm, men mest av alt er det kanskje lyden. Hvor skummelt kan egentlig noe være hvis «Symphony» av Zara Larsson spiller i bakgrunnen? Blir filmen for skummel, er det rett og slett lov å skru ned volumet og sette på en gladsang. Eller som mange også gjør - hold deg for ørene. 

Det er helt lov å holde seg for ørene. Foto: Janeh Mohamed 

4. Et solid tips er å begi seg ut på skrekkfilmreisen sammen med noen andre. Se skrekkfilm med venner og bekjente. Filmopplevelsen blir gjerne litt mindre skummel når du kan dele den med noen du er glad i. Men pass på: hvis du skal se den med andre, unngå å samle kun herdede skrekkfilmelskere. De synes kanskje det er ekstra artig å skremme deg… I tillegg kan man gjøre det mer sosialt ved å lage morsomme aktiviteter ut av det. Sett sammen et bingokort med ulike kategorier som «fake jumpscare», spesifikke våpen, karakterer som er overdrevent opptatt av sex, karakterer som gjør så dumme valg at de nærmest ber om å bli drept, blod, gørr osv. 

5. Sosialpsykologi viser at eksponering gjør at man liker noe bedre! Dermed kan det faktisk hjelpe å leve seg fullt inn i skrekkfilmuniverset. Hør intenst på lydsporet eller ha demonen som bakgrunnsbilde på mobilen før du skal se filmen – kanskje begynner du etter hvert å like det på ekte?

Gode venner som deler filmopplevelsen. Foto: Janeh Mohamed

6. Timing kan ha mye å si! Om du ønsker å lure deg selv til å bli mindre redd, kan det være et triks å se filmen på dagtid! Og du vet hva ekspertene sier: intet er bedre enn å starte dagen med en skikkelig skrekkfilm! 

7. Et prima tips for å ufarliggjøre de skumle og guffne karakterene er nettopp å psykoanalysere dem. Ta på deg psykologbrillene og spekuler i hva som kan være årsaken til at de handler som de gjør. Er det arv eller er det miljø? Kanskje blir mindre skummelt dersom du kommer litt “nærmere” karakterene?

8. Om venner og bekjente ikke er nok, kan det hende at du trenger støtte fra en trofast venn. Det er ingen skam i å se film sammen med en bamse eller en pute - eller noe annet som har hjulpet deg gjennom skumle stunder før. 

Finn deg noe å gjemme deg bak! Foto: Janeh Mohamed 

9. Et klassisk tips som ikke må glemmes er at skrekkfilm faktisk er en gyllen mulighet til å invitere på date! Ikke fordi det nødvendigvis er filmer der romantikken blomstrer, men fordi skrekken gjør at man naturlig søker seg til hverandre. Dermed har du en perfekt anledning til å sitte i armkroken – eller ha noen i armkroken – som du liker. Hvem vet, kanskje det var skrekkfilm som fikk dere til å bli sammen?

10. Sist, men ikke minst - begi deg ut på denne reisen sammen med oss i Filmofil! Og lytt til Spooktober-episodene underveis, om du vil høre våre tanker og opplevelser med disse filmene. 

Vi håper i hvert fall vi har gitt en liten smakebit på hva skrekkfilm kan være, og at tipsene gjør utforskingen gøy og ikke bare skummel. Målet er også å komme oss helskinnet gjennom, med ny forståelse og interesse for sjangeren. Det er alltid en mulighet for at man finner sin nye favorittfilm blant monstre, demoner og massemordere. 

Uavhengig av om du vil ta skrekkfilm-utfordringen eller ikke, kan du høre Spooktober-episoder og andre Filmofi-sendinger på radiorevolt.no eller der du hører podkast. God oktober fra oss!

https://radiorevolt.no/programmer/filmofil/8301 

- Emily Nerland, Janeh Mohamed og Alba Troyano Reed-Larsen, Filmofil