Torsdag på Trondheim Calling
BARFØTT: Mikkel Rev kastet både sko og sokker før de briljerte på scenen med suggererende folketoner i rocka drakt. Foto: Kajo Bjørkaa De Riz.
På årets festival er folkemusikken virkelig satt på programmet, og for en fest torsdagen var. Diket og Mikkel Rev lekte seg med tradisjonsmusikken på en måte som fikk det til å rykke i dansefoten.
Diket på Ulven
Da Diket inntok scenen på Ulven må jeg innrømme at jeg hadde store forventninger. Vokalist, multi-instrumentalist og svenske Levina Storåkern var klart stjernen av dette melankolske, poetiske og rytmiske bandet med røttene godt plantet i den nordiske tradisjonsmusikken. Hun satt i det ene hjørnet av scenen med kantelen på fanget, og som en ekte spelemann fortalte hun tørrvittig om betydningen til hver låt. Hun satt ord på alt fra vårens opptinte snusrester til trangen om å bli en bedre person.
Bandet spilte kult. De forskjellige instrumentene hadde melodier som ble flettet sammen til en stor, ostinatdrevet collage. Til tider spilte bandet godt sammen, med spennende rytmer og fraseringer som gjorde det umulig å stå stille. Dessverre var hele konserten preget av en rar og tørr lyd, samt flombelysning, noe som tilsynelatende påvirket artistenes spilleevne. Konserten var kul, Diket er fett, men her kunne kanskje teknikerne gjort en litt bedre jobb.
– Hedvig Brunner Lie
SPELLEMANSSTEMNING: Multi-instrumentalist og vokalist Levina Storåkern og bassist Hanna Skjerdal bød på ekte spellemannsstemning da Diket inntok Ulven. Foto: Ingve Aleksander Hetland.
Mikkel Rev på Moskus
Da de fire medlemmene i Mikkel Rev brøytet seg gjennom et stappfullt lokale og tok av seg både sko og sokker, ble jeg forfjamset og skjønte ikke hva jeg var i ferd med å bevitne. Så begynte de å spille. En hardingfeleslått ikledd rocket drakt runget ut i lokalet og trollbandt publikum fra første tone. De spilte gangarer fra Sogn, hallinger fra Akershus og mer til.
Det var tydelig at bandmedlemmene koste seg på scenen mens de lekte seg med og utfordret tradisjonsmusikkens rammer. Felespilleren spilte drivende på både hardingfele og flatfele. Bassen ga det hele et bluesy preg, gitaristen spilte så heftig at en gitarstreng røk midt i settet og trommisen bandt det hele sammen med fengslende rytmer.
Samspillet i bandet var godt og man kunne ikke annet enn å kjenne at det rykket i dansefoten da Mikkel Rev briljerte på scenen. Det er derfor synd at lokalet var så lite at det ikke var plass til å danse. Hardingfela forsvant til tider i lyden fra de andre instrumentene, så her kunne lydmiksen ha vært mer balansert. Allikevel var konsertopplevelsen god, og Mikkel Rev var utvilsomt et av høydepunktene på dag én av Trondheim Calling.
– Marie Anne Dam-Nielsen
GARASJEFOLK: Felespiller og vokalist Magnus Øydvin, bassist og vokalist Mats Nystam, el-gitarist Hans Mikkel Melhus og trommis Ola Even Hogstad får det til å rykke i dansefoten på Moskus. Foto: Kajo Bjørkaa De Riz.
