Trondheim Calling - Mer enn bare en bransjefestival

Foto: Mette Sundfær

Tre dager. Ni scener. Nitti konserter. Trondheim Calling er ikke festivalen der du legger deg på gresset og lar musikken skylle over deg. Her må du jobbe litt, men belønningen er desto større. En festival for deg som vil oppdage morgendagens headlinere før de faktisk blir headlinere.

I motsetning til mer tradisjonelle festivaler, der musikken nærmest finner deg, er Trondheim Calling en aktiv opplevelse. Du er selv ansvarlig for å eksponere deg for musikken. Det krever forarbeid, nysgjerrighet, og ikke minst, stamina. For her er det mye å konsumere.

Å gjøre leksa si på forhånd er nesten en nødvendighet. Undersøk artistene, lytt deg gjennom utdrag fra katalogene deres og lag en slagplan. Hvem kjenner du fra før? Hvem er du nysgjerrig på? Og hvor kan du utfordre deg selv ved å gå på noe helt ukjent? Med opptil flere konserter samtidig er en slagplan avgjørende hvis du vil maksimere opplevelsen og rekke å hente deg inn mellom slagene.

Foto: Mette Sundfær

Nesten Helg har gjennom helgen vært på en musikalsk reise i Trondheim. Blant høydepunktene finner vi Kaoroo, som leverer en ulastelig energi. Det er et ungdommelig kaos av kraftige trommer, skarp gitar og en bass som borer seg rett gjennom kroppen. Over det hele ligger lekne elektroniske elementer som gir uttrykket ekstra spenst. Kaoroo serverer hip-hop, jungelrytmer og gjennomsyra rock i en sjangermiks som på papiret høres kaotisk ut, men som i praksis bare funker. Norske Beastie Boys er ikke en helt urimelig sammenligning.

Marie Løvås bekler rollen som visepop-artist på forbilledlig vis. Med klar vokal, tekster med substans og gripende melodier er det lett å la seg rive med. Å få publikum til å synge med på refrenget til «Dårlig strategi» er, ironisk nok, overhodet ikke en dårlig strategi. Løvås har full kontroll på rommet og formidler både sårbarhet og selvtillit på samme tid.

Foto: Kristian Aars

Barbent og nesten eventyrlig blir det med Mikkel Rev. Som en fuktig sommerdag i en mosegrodd skog forvandles lokalet til et gammelt folkeeventyr. Det er energi og ren spilleglede på scenen; musikere som tydelig elsker det de driver med, og et publikum som høster fruktene. Folkemusikksjangeren har hatt en tydelig oppblomstring de siste årene, og Mikkel Rev er et prakteksempel på hvorfor.

2J er en påminnelse om hvorfor man liker hip-hop i utgangspunktet, men først og fremst er han en mester i crowdwork. Om det er én ting den mannen kan, så er det å rive ned enhver form for avstand mellom scene og sal. Distansen mellom publikum og 2J er nærmest ikke-eksisterende. Han fyller rommet med en utemmet energi som står i perfekt stil med de harde beatsene og røffe tekstene. Publikum blir ikke bare vitner til konserten, de blir en aktiv del av den. Det ropes, responderes og bygges stemning i sanntid. 2J har full kontroll, ikke gjennom stram koreografi, men gjennom tilstedeværelse, karisma og en kompromissløs levering som gjør det umulig å stå stille.

Videre i hip-hop landskapet leverer Cely «hyperrap» med koffeinbeats. Attityden er tydelig, kompromissløs og bæres av hele personen, både musikalsk og visuelt. Musikken kan lett assosieres med artister som Nicki Minaj, Cardi B og Doja Cat. Dette er feminin energiboost på sitt mest konsentrerte.

Foto: Anne Guro Røsæg

Så har vi Joggebukse, som serverer noe helt annet; jazzy, stilfullt og drømmende. De er et tydelig og kompromissløst tilskudd til sjangerlandskapet i skjæringspunktet mellom jazz, hiphop og R&B. Dette er musikk som ikke ber om å passe inn, men som heller former sitt eget rom. Sjelfulle melodier bæres frem av saksofon, strenger og trommer, og danner et varmt og levende fundament. Over dette ligger en kraftfull sangstemme som samler uttrykket og gir konserten tyngde. Det hele føles både gjennomtenkt og spontant på samme tid. Resultatet er en utrolig kul konsertopplevelse, og et band det er vanskelig å ta blikket fra. Uansett hva slags type joggebukse dette måtte være, er det definitivt en bukse med pent press.

Trondheim Calling er en festival som definitivt belønner innsats. Den krever planlegging, nysgjerrighet og utholdenhet, men gir til gjengjeld en unik mulighet til å oppdage ny musikk i alle retninger og sjangre. Her er det ikke bare konserter du tar med deg hjem, men følelsen av å ha vært litt i forkant. Og akkurat det er kanskje festivalens største styrke.

-Mathias S. Fagerhaug, Nesten Helg