Historien om hele USAs krigshistorie

Foto: Samlaget
Skrevet av Siri Aurland Bredesen 

I Nathaniel Farrells Nykommar møter vi et navnlaust jeg i en tidlaus krigssituasjon. Han har forlatt «henne» og søstera si, og beveger seg langsomt gjennom et sakte endrende landskap sammen med en gruppe menn som minker. Til tross for at et fellesskap gir seg til kjenne i flere av diktene, preges diktsamlinga av en følelse av lengsel og savn etter det hjemme, det som blei forlatt, noe som blir vanskeligere og vanskeligere å huske åssen er idet kroppen gradvis vender seg til den nye situasjonen.

Diktdebuten, og hittil Farrells eineste, kom i år ut på norsk på Samlaget, gjendikta av Martin Ingebrigtsen. Diktene beskrives som kombinasjonen av både historisk fiksjon og naturdikt. I sitt etterord til Nykommar trekker Ingebrigtsen fram krig og krigshistorie som viktig for den amerikanske sjølforståelsen, siden krig ikke bare ga amerikanerne de forente stater under revolusjonen på slutten av 1700-tallet, men også har bidratt til å etablere USA som en stormakt på verdensbasis i nyere tid. Typisk, skriver Ingebrigtsen, brukes den unge soldaten som forteller, som deretter får lov til å fortelle oss om krigen er meiningslaus eller ikke. Farrell avviker her. Diktjeget befinner seg i en evig nåtid.

Ved å plassere en navnlaus jegforteller i en tidlaus krigssituasjon, skapes et ubetinga og allment fortolkningsrom i diktene. Det er nemlig ikke gitt hvilken krig jeget befinner seg i, og dermed kjenner ikke leseren til krigens historiske detaljer: om det blei seier eller tap, om den etterlot seg store kollektive traumer, om det var mange falne soldater og sivile. Også hvilke feider, fronter og agendaer som prega det politiske bildet er fullstendig utelatt. Vi får aldri vite hva som er målet, eller hva vegen egentlig bærer fram til. Det gjør fortellergrepet så spennende og samtidig allmenngyldig, dette kan like gjerne være historien om hele USAs krigshistorie.

Farrell beskriver krigen, naturen og jegets følelser med effektive bilder og språklig presisjon, som gjør seg godt i Ingebrigtsens nynorske drakt:

 

Den same sola skin i eit land som ikkje er mitt lenger

men eg kan ikkje sjå den skine. I staden ser eg den dra heim

til kjære som roper meg ut i friluft –

kroppen min, ei dørklinke å gripe ved daggry.

Og viss den opna seg, ville eg seie

no veit eg korleis det er å sjå ut som ein bror

brystet mitt spent stramt som ei tromme,

slettene som tørkande lêr i sola strammar

seg i ramma. Uniforma mi, berre rur som klyp ny hud.

 

Fredag 20.04 kommer Martin Ingebrigtsen til Bokbaren for å snakke om Nathaniel Farrells Nykommar, oversettelsesarbeidet og krig som trope i amerikansk kultur. Linn Strømsborg og forlaget Beijing Trondheim kommer også, for å snakke om ny amerikansk samtidspoesi. Sendinga vil være åpen for publikum, på Klubben, Samfundet, kl. 19.00. Den vil også gå på Radio Revolt, fredag 20.04, kl 19.00-21.00. Les mer her.

 

Bokbaren er Radio Revolts litteraturmagasin, og sender vanligvis på tirsdager fra 20.00 til 21.00.