Top 10 rockealbum fra 2016

Foto: Montasje

 

Det har vært et innholdsrikt musikkår: Noen har dødd, andre har holdt seg i live, og blant alle albumutgivelsene fra 2016 har vi i PostBluesKollektivet plukket ut ti stykker som står vårt hjerte ekstra nært. Albumformatet står riktignok ikke så sterkt som det gjorde bare for noen år siden, men kanskje spesielt i rockesjangeren har det fortsatt en viktig plass, ta bare en titt her:

David Bowie - Blackstar

Den døde mannen David Bowie rakk såvidt å overvære slippet av Blackstar den 8. januar i år. Etter nesten femti år i musikkbransjen klarer Bowie å være både aktuell og nyskapende, uten å miste sitt velkjente særpreg. Blackstar er en maktdemonstrasjon av et album, og kroner en av de viktigste og mest folkekjære musikkarrierene i moderne musikkhistorie.

Sunflower Bean - Human Ceremony

New York-trioen Sunflower Bean har gitt oss en neo-psykedelisk fulltreffer med plata Human Ceremony. Julia Cumming og Nick Kivlan veksler på vokalen gjennom albumet, og det hele er en herlig symbiose av energiske rett-i-trynet-låter og mer myke og drømmende låter. En imponerende debut.

Whitney - Light Upon the Lake

Whitney kom som et friskt pust på vårparten med sin egen vri på den for tiden så populære folk/country-basert rock’n’roll sjangeren. Den minutt-lange “na na”-avslutningen på Golden Days er kanskje ikke nyskapende, og band så langt tilbake som The Band har gjort dette mye bedre før. Men en ting er sikkert: Ingen gjør dette bedre i 2016. Prøv å lytt til No Matter Where We Go UTEN å få sommerstemning da… Bare prøv.

Weezer - Weezer (The White Album)

Etter 24 år som band fortsetter Weezer å slippe gode fullengdere. Etter 2014s Everythings Gonna Be Alright In the End kom The White Album i år, og det er også et lite jubileum i form av at det er den tiende platen til California-bandet. Albumet tar bandet tilbake til starten, og man kjenne igjen lyden av både debutskiven The Blue Album og oppfølgeren Pinkerton. Absolutt en av de beste skivene fra i år.

Angel Olsen - MY WOMAN

Angel Olsen er muligens dronningen av sårbar og myk garasjerock. Albumet er strukturert som to sider på en vinyl: A-siden består av mer upbeat og energiske spor, mens B-siden tar tempoet ned. Olsen synger på en så overbevisende måte at man føler akkurat det hun synger om, det er skummelt vakkert.

The Pixies - Head Carrier

De gamle heltene i Pixies har begynt å produsere ny musikk igjen, og Head Carrier er den andre skiva på like mange år. Selv om det ikke kan sammenlignes med de virkelig store platene fra slutten av åttitallet og nittitallet er fortsatt det amerikanske bandet virkelig spennende. Spesielt tittelsporet Head Carrier er verdt å få med seg

Stein Torleif Bjella - Gode Liv

Han har blant annet blitt kalt utkantnorges Tom Waits og Father John Misty fra Ål, men det skal sies at Bjella har gjort sin helt egen greie siden han slapp albumet Heidersmenn i 2009. Gode Liv befester hans posisjon som mørksindig bygdepoet med glimt i øyet, eller “glimt i aue”, som det sikekrt heter på den sprø dialekta hans.

Kaada & Patton - Bacteria Cult

Norske John Erik Kaada, mannen bak blant annet Cloroform og filmmusikken til Mannen som Elsket Yngve har tatt opp igjen samerbeidet med Mike Patton fra Faith No More, Mr. Bungle og et utall andre band, etter det fantastisk rare Romances-albumet fra 2004. Bacteria Cult leker seg i landskapet moderne klassisk musikk, og flørter med filmmusikk og kanskje også postblues? Dette er i alle fall et av årets album som vi har tatt til vårt bryst.

Jagwar Ma - Every Now & Then

Australske Jagwar Ma opererer innenfor et bredt sjangerlandskap (vi snakker syre-house, psykedelisk rock, eksperimentell rock), og makter å skille seg ut i jungelen av band. Andreplata deres Every Now & Then kan best beskrives som en femti minutter lang reise som burde oppleves. Du får lange, rave-aktige låter, men også mer direkte og rocka låter.  

Radiohead - A Moon Shaped Pool

Etter mystiske oppdateringer i sosiale medier tidligere i år slapp kvintetten fra England singelen Burn the Witch til stor begeistring, og fulgte opp med dette fantastiske albumet. Like melankolsk som kult, stadig overraskende og nyskapende. Det skal allikevel sies at dette neppe vil bli husket som Radioheads beste, men med en så variert diskografi av så høy kvalitet trenger ikke det å bety så mye.

For mer påfyll av rockenerding, hør på PostBluesKollektivet på Radio Revolt, hver mandag fra 16-17.