«Vi bør se på rammene rundt det å tro»

Foto: Mer Filmdistribusjon     Tekst: Jarand Fredheim

Filmofil intervjuer Jorunn Muyklevbust Syversen og Josefine Frida Pettersen i anledning Disco. 

Både Jorunn Myklebust Syversen, regissør og manusforfatter, og skuespiller Josefine Frida Pettersen er relativt nye navn innenfor filmbransjen. Disco er Josefines filmdebut og Jorunns andre spillefilm, men filmen har allerede fått internasjonal oppmerksomhet, blant annet på filmfestivaler i Toronto og San Sebastian. 

– Vi er kjempeglad for responsen. Vi har fått noen fine anmeldelser og fått møte publikum. Det har vært gode tilbakemeldinger fra mennesker som har vært i den typen miljø filmen skildrer, om at de kjenner seg igjen. Det er kanskje det som er den beste responsen for oss, forteller Syversen.

Disco handler om Mirjam som er med i pinsemenigheten Friheten, og filmen holder ikke tilbake for en usminket fremstilling av de kristne trossamfunnene, noe Filmofil også merket seg i vår anmeldelse. Syversen forteller at ikke all responsen er positiv.

– Filmen skildrer tre ulike retninger som springer ut av pinsebevegelsen. Nå som vi viser filmen i Norge merker jeg det kommer tydeligere frem at noen er veldig negative. Jeg tror ikke de har sett filmen enda. Men av de som har sett den har mange vært veldig åpne og takket for at vi tar opp problematikken. Noen kan kjenne på at det er litt unyansert, fordi de føler jo ikke at det er et problem. De er i et miljø som de trives i og føler kanskje at ikke alt er sånn som vi skildrer det.

Hvordan svarer du på kritikken?

– Jeg er opptatt av at vi bør se på rammene rundt det å tro. Vi forsøker ikke å kritisere noen eller det å ha en personlig tro. Jeg tror det er lurt at vi, uansett hvilket miljø vi befinner oss i, stiller spørsmål ved om det finnes usunne strukturer, eller noe som gjør at mennesker også kan føle på et press eller en form for sosial kontroll. For når vi har gjort research i disse miljøene har vi funnet at rammene og strukturen rundt det å tro kan, for noen, være veldig usunn. Og det er det filmen stiller spørsmål ved, forteller Syversen.

Hvordan gjorde du research til filmen?

– Jeg besøkte forskjellige menigheter. Først var det egentlig Visjon Norge og saker som pengepredikanten og mirakelpredikantene, og saker som Oslokirken og diskusjonen med Jan Åge Torp og Anders Torp. Jeg hadde fått med meg disse sakene, og syntes det var mye problematisk der. Det var det som ble utgangspunktet for å begynne å se på disse miljøene. Da jeg begynte fikk jeg tips om de moderne frikirkene som jeg ikke visste om fra før, og syntes det ble viktig å skildre de ulike retningen jeg fant, sier Syversen.

En film som setter religiøse miljøer under lupen krever naturlig nok også forarbeide fra filmens hovedrolle. For Pettersen ble det en prosess å sette seg inn i en religionspreget hverdag.

– Jeg er ikke knyttet til en spesiell religion, men anser meg selv som åpen for alt. Jeg er et spirituelt menneske. Det var veldig interessant og kult å spille en rolle hvor det ble nødvendig å være med på research og snakke med folk. Jeg ble nødt til å dypdykke ned i ting som jeg ikke kjente selv, og som krevde grundig forarbeid. Det var spennende og utfordrende, men jeg syntes det var veldig kult, og Jorunn lærte meg mye, forteller Pettersen.

Karakterene Mirjam er ikke bare kristen, hun er også VM-vinner i discodans. Filmen byr på flere dansesekvenser, noe som også krevde en del av skuespillerene.

– Vi begynte å trene rett etter jeg fikk rollen. Jeg trente med Øyvind Gulli, som spiller treneren min i filmen. Han er faktisk verdensmester i discodans. Jeg danset disco da jeg var yngre, og var faktisk på treningsleir med Øyvind når jeg var rundt 12 år. Det føles litt som sirkelen er sluttet. Det var kjempegøy, og slitsomt når man ikke har trent, smiler Pettersen.

Med en hel rekke intervjuer og premierer på tapeten må intervjuet avsluttes, men ikke før filmens kreative drivkraft og filmens stjerne får muligheten til å fantasere litt om hva de har i vente.

– Drømmeprosjektene mine er det neste jeg jobber med nå. Det er flere ting: jeg har lyst til å lage en TV-serie som bare er morsom, ikke noe mørkt. Jeg har lyst til å se på psykiatrien og helsevesenet vårt i en film, og jeg har også lyst til å se på sosiale forskjeller her i Norge, forteller Syversen entusiastisk.

– Jeg er veldig fornøyd med det jeg har fått til akkurat nå. Og hvis jeg får gjøre noe som er like spennende og givende som det Disco har vært i fremtiden, så vil jeg det, sier Pettersen til slutt.

Disco har Norgespremiere 4. Oktober.